elderlundegard -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Da er det offisielt! Det blir radiografi studie i Drammen om tre uker!

Forrige uke var vi i dyreparken her i Athen! Det regnet om morgenen, med det ble fint vær da vi kom frem. Det var jo bare bra for oss, siden det var ikke mange andre som møtte opp. Det beste var delfin showet. Det er helt utrolig hvordan mennesker og delfiner kan kommunisere med hverandre. De gjorde hopp, skrukork, front-flip, back-flip, alene, synkron, lagde lyder, kom opp på land, vinket, hermet og selvfølgelig sprutet de vann på oss. 



 

Forrige uke møtte vi opp med en fyr som vi fant gjennom Facebook. Han ønsket å komme å se hvordan kirken vår er, så vi gav han en kirke tour. Han er fra Kina og har en imponerende historie. Han forklarte hvordan religion fungerer i Kina og at man ikke har særlig religionsfrihet. Han valgte å bli Kristen, og måtte derfor holde lav profil slik at han ikke ble tatt. Han følte at det ble for farlig å bo i Kina da en av vennene hans ble oppdaget som Kristen av politiet. Han rømte derfor og reiste til Athen. Han fant ut etterpå at politiet også hadde oppdaget at han var av Kristen tro, og hadde ransaket leiligheten hans like etter han forlot landet. Han er interessert i lære mer av det vi tror på og hva som gjør oss så forskjellig fra alle andre kirker. 

 

Denne uken møtte vi det nye medlemmet som valgt å kutte med kirken pga Jehovas vitne broren ikke ville ha kontakt med ham så lenge han var medlem av vår kirke. Han sluttet å svare telefonen når vi ringer, så vi bare møtte opp på døra hans. Han var hjemme og slapp oss inn. Ingenting har forandret seg, men vi var glade for å få snakke med ham i det minste. Vi har enda ikke mistet håpet. 

 

Forrige sone konferanse utfordret President Heder oss til å lese hele Mormons Bok innen 12 uker. Med utfordringen rådet han oss også til å markere skriftene på følgene måte: En farge med et hvert navn og referanse til Kristus. En annen med alle Kristi egenskaper og velsignelser. En annen med Hans doktrine, lære og Hans rolle som vår Frelser. Og til slutt en farge med alt som Kristi ord direkte, eller hvor profetene siterer Herren. Det har vært helt fantastisk. Jeg gav meg selv 6 uker i det å fullføre Mormons Bok, siden jeg snart reiser hjem og ikke hadde 12 uker. Jeg har lært så mye. Det var første gangen jeg leste Mormon Bok på egenhånd på Norsk her på misjonen. Jeg har lest hele boken på Engelsk fra perm til perm 4 ganger på misjonen min, en gang på Gresk og nå en gang på Norsk.

 

Dette kan misforstås, men jeg velger å si dette allikevel. Jeg hadde nok ikke vært særlig religiøs hadde det ikke vært for Mormons Bok. Jeg hadde ikke en gang vært Kristen. Jeg tror jeg hadde vært ganske likegyldig. Jeg sitter og tenker på ord som er verdig beskrivelse Mormons Bok, men hverken Norsk, Engelsk eller Gresk strekker til her. Den boken har forandret livet mitt. Den bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, vår Frelser og Forløser. Det er kun en måte å finne det ut, og det er å finne det ut for en selv. Det kan starte som åndelig tørst, et mirakel, en invitasjon eller så enkelt som nysgjerrighet. Dersom man ønsker å finne ut om den er av Gud, eller om en ønsker å finne ut om den ikke er av Gud for den slags skyld. Alt gir mening, og den kan forklare alt. Ah! Noen ganger skulle jeg bare ønske at jeg kunne laste ned på en minnepinne alt det jeg har funnet ut personlig og delt med alle rundt meg. Heldigvis fungerer det ikke slikt. Det er kun for dem som er klar til å implementere det de allerede vet. Kun DA får man mer og mer informasjon, kunnskap og opplysning.  

 

Meg og Eldste Gore bestemte oss for at han leder møtet i Hellas, og jeg i Kypros, siden det var min siste sone konferanse på Kypros. Hele møtet gikk veldig bra. Alle som hadde en del i programmet gjorde en fantastisk jobb med å formidle budskapet på en god måte. Det var mye som ble lært. Til slutt sto jeg foran alle, alene og ledet oss i å si misjons skriftstedet på Gresk. Alle nesten ropte ut skriftstedet med stor kraft. Det føltes ut som det varte i flere minutter. Masse tanker kom og gikk. Jeg tenkte på mange erfaringer jeg hadde på Kypros, spesielt de gode. Og så for første gang innså jeg hvor mye jeg kommer til å savne det. Depresjon og angst er ikke helt de rette ordene, men kanskje litt panikk. Det var en miks av følelser. 

 
 

Resten av helgen løp/syklet vi rundt for å ta farvel med alle. Det var utrolig kjekt å se gamle kjente igjen. Men det var utrolig trist etterpå da jeg hadde tatt farvel med alle. Jeg og Emad velsignet nadverden sammen den søndagen. Det var hans første gang. Det var en god avslutting.

 

-----------------------------------------------------------

Then it's official! There will be a radiography study in Drammen in three weeks!

Last week we were in the zoo here in Athens! It was raining in the morning, it was nice weather when we arrived. It was only good for us since there were not many others who met up. The best part was the dolphin show. It's amazing how people and dolphins can communicate with each other. They made jumps, scooters, front flip, back flip, alone, synchronous, made sounds, landed, waved, hermetically and of course they splashed water on us.

Last week we met with a guy we found through Facebook. He wanted to see how our church is, so we gave him a church tour. He is from China and has an impressive history. He explained how religion works in China and that there is no religious freedom there. He chose to be Christian, and therefore had to keep a low profile to avoid being arrested. He felt it was too dangerous to live in China when one of his friends was discovered as a Christian by the police. So he escaped and traveled to Athens. He found out that the police also discovered that he was of Christian faith and had searched his apartment just after leaving the country. He is interested in learning more of what we believe in and what makes us so different from all other churches.

This week we met the new member who chose to leave the church because of his Jehovah's Witness brother did not want to have contact with him for as long as he was a member of our church. He stopped answering the phone when we called, so we just met up at his door. He was at home and let us in. Nothing has changed really, but we were happy to get talk to him at least. We have not yet lost all hope.

At previous Zone Conference President Heder challenged us to read the entire Book of Mormon within 12 weeks. With the challenge, he also advised us to mark the scriptures as follows: A color with each name and reference to Christ. Another with all Christ's qualities and blessings. Another with His doctrine, teachings and His role as our Savior. And finally, a color with everything as the word of Christ directly, or where the prophets cite the Lord. It has been amazing. I gave myself 6 weeks to complete the Book of Mormon, since I soon leave home and do not have 12 weeks. I have learned so much. It was the first time I read the Book of Mormon on my own in Norwegian here on the mission. I have read the entire book in English 4 times on my mission, once in Greek and now once in Norwegian.

This may be misunderstood, but I choose to say this anyway. I probably would not have been particularly religious if it was not for the Book of Mormon. I would not have been even Christian. I think I had been quite indifferent. I am thinking of words that are worthy of description of the Book of Mormon, but neither Norwegian, English nor Greek can describe what I feel. That book has changed my life. It bear witness that Jesus is Christ, our Savior and Redeemer. The only a way to figure it out, is to find it out for yourself. It can start as spiritual thirst, a miracle, an invitation or as simple being curiosity. If you want to find out if it is of God or even if you want to find out if it is not of God for that sake. Everything makes sense and it can explain everything. Ah! Sometimes I just wish I could download on a memory stick all I've found out personally and shared with everyone around me. Fortunately, it does not work like that. It is only for those who are ready to implement what they already know. Only then you get more and more information, knowledge and information.

Me and Elder Gore decided that he is in charge of the meeting in Greece and me in Cyprus since it was my last zone conference in Cyprus. The whole meeting went very well. Everyone who had a part in the program did a wonderful job of communicating the message in a good way. There was much that was educated. Finally, I stood in front of all, alone and led us all in say the mission scripture in Greek. Everyone almost shouted out the scripture with great power. It felt like it lasted for several minutes. Lots of thoughts came and passed. I thought of many experiences I had in Cyprus, especially the good ones. And for the first time I realized how much I'm going to miss it. Depression and anxiety are not quite the right words, but perhaps I felt a little panic. There was a whole mix of feelings.

The rest of the weekend we ran / cycled around to take goodbye to everyone. It was incredibly nice to see old acquaintances again. But it was very sad afterwards when I had taken said goodbye to everyone. Me and Emad blessed the sacrament together that Sunday. It was his first time. That was a good end of the weekend.

  • 1

    Vi feiret 4th of July denne uken! Flere ganger. Selv om vi ikke har en eneste amerikansk misjonær i hele Hellas. Kun misjonsektepar og James på Kypros. Misjonspresidenten med sin familie forberedte en ekte amerikansk middag for oss etter at vi var ferdig med dette transferets Missinary Leadership Counsel. Det var flagg, burgere, patriotisk musikk og masse graps :)) Det var et bra møte også, masse viktige ting som ble diskutert og masse nye ideer om hvordan vi kan forbedre oss selv og resten av misjonen. På distrikts møtet dagen etter hadde vi igjen mer mat og mer amerikansk musikk.

     

    Vi har også en sone konferanse rundt hjørnet som kommer til å bli kanon bra! Theodor, vår nye konvertitt og beste venn skal også delta! Han kommer til å ha en presentasjon på omtrent 20 minutter som kommer til å være så bra for misjonærene å se, for ikke å snakke om han selv. Han er fortsatt glødene og ønsker å hjelpe hele verden på en gang. Han ønsker og planlegger å reise på misjon om et år. Det hadde vært helt fantastisk! 


     

    Et nytt medlem og en god venn av oss, ringte og ville møte med oss. Han fortalte om hvor vanskelig livet hans er nå for tiden. Han mistet jobben, barna hans bor med ekskona hans og mye mer. Det vanskeligste var at broren hans?som er en Jehovas Vinte?fant ut at han er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han ble rasende og kuttet all kontakt med ham. Og i denne vanskelig perioden trenger han virkelig støtte fra broren sin. Derfor sa det nye medlemmet til oss at dette er nok siste gangen vi møtes, slik at broren hans kanskje vil akseptere ham igjen. Vi inviterte ham til å snakke med grenspresidenten og misjonspresidenten om saken, men han kom ikke på søndag. Det var så trist. Vi skal se om vi kan møte med ham denne uken, men det blir ikke lett. Han sa til oss da han sa farvel "Jeg vet kirken er sann, og jeg elsker dere mine brødre, men dette blir nok siste gang vi sees." Virkelig trist.

    Det er rart det med misjon. Man blir så glad i folk at man kan føles helt på bunn og 10 minutter senere kan man være på toppen av verden, over månen! Er rene berg og dal bane?

    Wow, i dag fikk jeg reiseinformasjonen angående hjemreisen. Det er veldig rart. Vi var å handlet mat i dag, og det er surrealistisk når noe av maten går ut etter at jeg reiser hjem. Hahha så min utløpsdato nærmer seg, så det er vel bare å kjøre på i denne heten! Målet er å dø som en ekte spartan!

     

    -----------------

    We celebrated the 4th of July this week! Repeatedly. Even though we do not a single US missionary in all of Greece. Only missionaries couple and James in Cyprus. The mission president with his family prepared a real American dinner for us after we had finished this transfer's Missionary Leadership Counsel. There were flags, burgers, patriotic music and lots of stuff :)) It was a great meeting too, lots of important things discussed and lots of new ideas about how we can improve ourselves and the rest of the mission. At the district meeting the following day we had left over food and more American music.


    We also have a zone conference around the corner that will be a good stuff!

    Theodor, our new convert and best friend will also attend! He will have a presentation of about 20 minutes that will be so good for missionaries to see, not to mention for himself. He is still glowing and wants to help the whole world at once. He wants and plans to go on a mission in a year. It would have been amazing!


    A new member and also a good friend of us called and wanted to meet with us. He talked about how difficult his life is now. He lost his job, his children live with his wife at the moment much more. The most difficult thing was that his brother, who is Jehovah's Witness, found out that he is a member of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. He became furious and cut all contact with him. And in this difficult period, he really needs support from his brother. That's why the new member told us that this is probably the last time we would see him. He really needed his brother to accept him again. We invited him to speak to the branch president and mission president about the matter, but he did not show up  Sunday. I was so sad. We will see if we can meet him this week, but it will not be easy. He told us when he said goodbye "I know the church is true and I love you my brothers, but this will be the last time I?ll see you." Really sad.




    It's strange it with a mission. You get so fond of people that you can feel completely at the bottom and 10 minutes later you can be on top of the world, over the moon when people take good decisions! Is the pure roller coaster ...

    Wow, today I got travel information about my home travel. We were shopping for food today and it's surreal when some of the food goes bad after I go home. Hahha so my expiry date is approaching so I need to it keep up in this heat! The goal is to die like a real spartan!


     

  • 0

    Javell, mitt siste transfer. Det er jo helt sykt å tenke på. Surrealistisk. Kun 6 uker til så er jeg på Sola flyplass. Før den tid er det 1000 ting å gjøre!

    Forrige uke var vi på Kypros for å underviste misjonærene der. Det gikk helt supert. jeg fikk også muligheten til å treffe på venner i Larnaca siden vi hadde en ekstra dag der før vi reiste hjem igjen. Jeg fikk besøke Thomas og Lisbeth fra Norge igjen. De har fått seg en liten leken kattunge som de reddet på gaten. Vi fikk se Panayiotis og Georgia som inviterte oss på middag! Utrolig godt som vanlig. De er bare best. Veldig koselig å se alle igjen i kirken på søndagen. De fleste var veldig overrasket, de visste ikke at vi kom på besøk den helgen. 

    Nå er jeg sammen med Eldste Gore her på kontoret. Jeg har det helt fantastisk med han. Umulig å ikke le rundt ham. Vi jobber hardt og vi har det gøy. Disse ukene kommer til å gå fort. Vi har satt opp enda mer ting i tr​enigs-studiet vårt! Vi kaller oss «Guns n' Roses». Siden vi skal bli muskelløse og store! Pluss Eldste Gore som er fra Yorkshire må selvfølgelig inkludere den hvite Yorkshire rosen, hahha. 

    Denne uken hadde vi studie sammen med President Heder, der vi kun studerte forsoningen. Det startet med at han tok oss med inn på kontoret hans og vi kom inn på forsoningen. President Heder uttrykte sine frustrasjoner om de elementer han ikke klarer helt å fatte med forsoningen. Det handlet mest om forskjellige billedlig språk fra skriftene og slikt. Etter det fortalte han oss om hvor stort vitnesbyrd han har om forsoningen til Jesus Kristus. Han var i tårer. Vi bare satt der i awe. Ånden var så sterk. Tingene som han sa og som vi diskuterte. Det var intens, dypt og fantastisk. Det fikk meg til å forstå forsoningen på måter jeg aldri før har forestilt meg. En følelse som virkelig fyller en. Ekte lykke. Det får meg til å ønske det samme som Ammon, dele denne fantastiske informasjonen om vår Frelsers forsoning med alle jeg ser:

    «Om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt, så jeg kunne gå ut og tale med Guds basun, med en røst som kunne ryste jorden, og rope omvendelse til alle mennesker!

    Ja, som med en tordenrøst ville jeg forkynne omvendelse og forløsningens plan for enhver sjel, så de skulle omvende seg og komme til vår Gud, så det ikke mer kunne være noen sorg på hele jordens overflate.»

    ?

    ​Alma 29:1-2​


    (President Heder and his family. If the nation only knew what great message we have for them!)

    Men heldigvis må denne informasjonen/følelsene/kunnskapen komme personlig, og kan ikke bli lastet opp på en minnepinne og delt med alle. Men det hadde vært så mye lettere. ;)

    Vi var med og hentet de helt nye misjonærene som kom denne uken. Det fikk meg og Gore, til å tenke på da vi kom til landet. Vi var redde og usikre og hadde ingen peiling på hva som skjedde rundt oss. 

    Det var nye som kom inn denne uken, og andre som reiste hjem etter sine 2 år med god tjeneste. Eldste Scharff, Fagg, Scheltinga og Bramley. Det var som å få et glimt 6 uker inn i framtiden. 

    Det har vært ei aldeles fantastisk uke, men jeg har ikke mer tid til å forklare alt som har skjedd, men kan si at livet er digg. Ha ein knall uka!

     

    -------------------------------------------------------------------------------

    Then I had my last transfer last week. It is quite sick to think about it. Surreal. Only 6 weeks to go and I?m on Sola Airport. But before that, there are 1000 things to do!

    Last week we were in Cyprus to teach the missionaries there. It went very well. I also had the opportunity to meet friends in Larnaca since we had an extra day there before we left home again. I visited Thomas and Lisbeth from Norway again. They have got a little playful kitten that they saved from the street. We saw Panayiotis and Georgia who invited us for dinner! Incredibly good food as usual. They are just the best. Very nice to see everyone again in church on Sunday. Most were very surprised to see us, they did not know we came to visit that weekend.



    Now I'm serving with Elder Gore here in the office. He is amazing. Impossible not to smile around him. We work hard and we have fun. These weeks will go fast. We have set up even more things in our training studio! We call us "Guns n 'Roses". Since we are going to become muscular and big! Plus Elder Gore who is from Yorkshire must of course include the white Yorkshire rose in our slogan hahha.


    This week we had a study together with President Heder, where we only studied the Atonement. It started that he took us into his office and we came to discuss the Atonement. President Heder expressed his frustrations about the elements he failed to fully comprehend. It was mostly about different pictorial languages ​​from the scriptures and such. After that, he told us how great testimony he has about the Atonement of Jesus Christ. He was in tears. We just sat there in awe. The spirit was so strong. The things he said and that we discussed. It was intense, deep and amazing. It made me understand the Atonement in ways I have never imagined before. A feeling that really filled me. Real happiness. It makes me want the same as Ammon, share this wonderful information about our Savior's Atonement with all I see:

    ?O that I were an angel, and could have the wish of mine heart, that I might go forth and speak with the trump of God, with a voice to shake the earth, and cry repentance unto every people!

     Yea, I would declare unto every soul, as with the voice of thunder, repentance and the plan of redemption, that they should repent and come unto our God, that there might not be more sorrow upon all the face of the earth.?

    -
    Alma 29: 1-2


    But fortunately, this information / feelings / knowledge must come in person, and cannot be uploaded to a memory stick and shared with everyone. But it would have been so much easier. ;)


    We picked up the brand-new missionaries who came this week. It made me and Gore think about when we came to the country. We were afraid and unsure and had no idea what happened around us. Not that long ago.

    There were new ones who came in this week and others who traveled home after their 2 years of good service. Elder Scharff, Fagg, Scheltinga and Bramley. It was like having a glimpse 6 weeks into the future.

    It has been a wonderful week, but I have no more time to explain everything that has happened, but I can say that life is rad. Have a wonderful week!



     

  • 0

    Theodore ble døpt på lørdag! Det var helt fantastisk. 

    Det har vært en ære å få jobbe med og undervist ham. En kanon kul type. Leksjonene med ham er helt utrolige. Han er alltid klar for å vite mer. I begynnelsen av hver leksjon har han bokstavelig talt en liste med spørsmål som han brenner for å gå gjennom. Hver gang vi er ferdig med en leksjon og vi er på vei ut døra, kribler det i magen. Hver gang vi lukker døra bak oss og er på vei hjem igjen klarer jeg ikke slutte å smile. De fleste gangene må jeg le, grunnet en varm følelse som starter i brystet og vokser, gror, sprer seg ut i hele kroppen til jeg rister som en a-sentrert vaskemaskin. 

    Selve dåpen gikk fint. Det eneste var at varmtvannsberederen ikke fungerte. Haha standard... Så det ble en kald dåp kan du si! Etter dåpen spurte jeg om hvordan vannet var. Han svarte: Temperaturen på vannet var det siste jeg tenkte på, jeg hadde mye viktigere ting i tankene. Hahha, han er bare best. Det var Eldste Scharff som utførte dåpen, så det var bra. 

    På søndag fullførte han dåpen ved å motta den Hellige Ånds Gave. Han ba meg om å gjøre det på forhånd. Jeg må si jeg var litt nervøs for det. Det å snakke gresk går helt fint. Men det å gi en velsignelse, som man ikke planlegger på forhånd, foran masse grekere, på deres morsmål. Pluss det skal jo være en fantastisk åndelig opplevelse i tillegg. Men det gikk kjempe fint. 

    Vi gav også en trippel på gresk til Theodore før dåpen hans, hvor vi hadde skrevet vitnesbyrdene våre. Elder Scheltingas, Elder Scharffs og mitt. Trippelen finnes ikke på gresk, men vi tok alle de separate bøkene og fikk den bundet hos en bokbinder. Theodore var i tårer. 

    Oh yes. Denne uken satt jeg opp et treningsrom i leiligheten vår. Da jeg først kom til Athen hadde vi ingen vekter. Nå derimot har vi en hel del. Vi samlet vekter fra misjonærer som ikke bruker dem og tok alt hjem til leiligheten, med hjelp fra Allens. Vi har et par manualer i vektene 20kg, 17,5kg, 15kg, 12,5kg, 7,5kg og 5kg. Pluss en benk med stang og vekter. Dette er jo bedre enn julaften! Jeg hang opp en Superman plakat på døren med et konge quote. 

    Vi hadde Zone Conference på fredag her i Hellas. Dagen før var vi ikke forberedt i det hele tatt. Vi brukte hele den foregående dagen til å hjelpe Sister Training Leaders med deres presentasjon. Vi hadde noen ideer og sånt, men vi hadde jo en hel time å fylle. Men det gikk som på skinner. Det eneste var at mot slutten fikk jeg et skikkelig migrene anfall. Det er veldig vanskelig å stå foran masse mennesker og undervise dem mens man prøver å smile og å være entusiastisk når det føles ut som om man dør. I en liten pause sa jeg en liten bønn om Gud ikke kunne ta bort migrenen. Så tenkte jeg at Gud sjeldent lar våre kopper gå oss forbi dersom vi kan klare det. Så jeg ba heller om styrke til å undervise på en bra måte, og at budskapet ikke måtte gå fortapt, grunnet kommunikasjonsproblemer på grunn av migrenen. Rett før jeg reiste meg for å fortsette presentasjonen trodde jeg at øynene mine skulle poppe ut av alt presset inni hodet. Men da jeg startet å snakke ble alt plutselig mye bedre og jeg klarte å formidle det jeg ønsket. Rett før jeg satt meg igjen kom alt tilbake. Det var et lite mirakel for meg. 

    Denne uken skal vi gjøre det samme på Kypros, men denne gangen har vi vært gjennom alt allerede. Neste uke blir utrolig travel fra mandagen av allerede. Tviler på at det blir noen blogg da. Eldste Scharff reiser hjem og en ny skal inn på kontoret, så det masse på en gang.



     

    Ha ein kanon uga! Snakkes!

    ---------------------------------------------------------------------------------

    Theodore was baptized this Saturday! That was amazing.
    It has been an honor to work with and teach him. An really cool guy. The lessons with him are absolutely incredible. He is always ready to learn more. At the beginning of each lesson, he literally has a list of questions that he can not wait to go through. Every time we finish a lesson and we're on our way out the door, I feel a special feeling in my stomach. Every time we close the door behind us and are on my way home, I can not stop smiling. Most times I have to smile because of a warm feeling that starts in my chest and that grows and grows to spread out throughout my body until I shake like an a-centered washing machine.


    The baptism itself went well. The only thing was that the water heater did not work. Haha standard ... So it became a cold baptism! After the baptism, I asked about how the water was. He replied: The temperature of the water was the last thing I had on my mind. I had much more important things on mind. Hahha, he's just the best. It was Elder Scharff who performed the baptism, so that was good.

    On Sunday, he completed the baptism by receiving the gift of the Holy Ghost. He asked me to do it. I have to say I was a little nervous about it. Talking Greek is ok. But to give a blessing, that you do not plan what to say in advance, in front of a lot of Greeks, in their native language. Pluss it should be a wonderful spiritual experience as well. But it went very well.


    We also gave a triple in Greek to Theodore before his baptism, where we had written our testimonies. Elder Scheltingas, Elder Scharffs and mine. The triple does not exist in Greek, but we took all the separate books and bound it at a bookbinder. Theodore was in tears.

    Oh yes This week I set up a gym in our apartment. When I first arrived in Athens we had no weights, but now we have a lot. We collected weights from missionaries who did not use them and we brought everything home to the apartment, with help from Allens. We have a couple of manuals weighing 20kg, 17.5kg, 15kg, 12.5kg, 7.5kg and 5kg. Plus a bench with pole and weights. This is better than Christmas Eve! I hung up a Superman poster on the door with a great quote.



    We had the Zone Conference on Friday here in Greece. The day before we were not prepared at all. We spent the whole of the previous day helping the Sister Training Leaders with their presentation. We had some ideas and such for our own presentation, but we had a whole hour to fill. But it worked out really good. The only thing was that by the end I got a migraine attack. It's very hard to stand in front of lots of people and teach them while trying to smile and being enthusiastic when feeling like dying. In a short break, I said a small prayer and asked is God could take away the migraines. Than I thought that God rarely lets our cups pass us if we can cope. So I asked instead for strength to teach in a good way and that the message should not be lost in communication problems due to migraines. Just before I got up to continue the presentation, I thought my eyes would pop out of all the pressure inside my head. But when I started talking everything suddenly it became much better and I managed to convey what I wanted. Just before I sat down, everything came back. It was actually a little miracle for me.


    This week we will do the same conference in Cyprus, but this time we've been through everything already. So really looking forward to it. Next week will be incredibly busy from Monday of. SO doubt that there will be any blog then. Elder Scharff is going home and a new assistant will be coming into the office, so much happening.

    Have a wonderful week! See ya!



     

     

  • 0

    Γειά σας, καλό μήνα!

     

    Denne uken klippet jeg Eldste Scharff igjen, men denne gangen var det litt mer interessant. Jeg byttet mellom forskjellige størrelser etter frisyren, jeg holdt på med 7mm. Plutselig da jeg fortsatte å klippe var det en veldig oppgang i motstand i klippe maskinen. Jeg kikket ned og så at det var slettes ikke et 7-tall der, men heller et 1-tall.. Jeg kikket opp igjen, og joda, der var det en fin rektangel med ingenting hår xD Det viste ikke så bra på bildene, men den lille ruten skinte godt de første dagene ^^ Vi får se om han stoler nok på meg til å fikse det når håret hans har grodd litt ut igjen :p 

    Off, den ene kvelden satt jeg på en vask med hvite klær en halvtime før jeg la meg. Plutselig hørte jeg kompanjongen min rope ut. Hva er dette for noe? Det var vann i hele gangen vår som kom fra badet. Hele badet var dekket med vann. Jeg hadde glemt å legge ut dreneringsrøret i badekaret, slik at alt vannet som ble brukt endte opp på gulvet... Så vi måtte få bort alt vannet, slik at det ikke skadet gulvet eller noe. Ikke min mest prestisjefylte uke for å si det sånn :p ajaaa

     

    Denne uken hadde Theodore dåpsintervjuet hans! Han var ganske nervøs. Han så på intervjuet som en test, selv om vi hadde gått gjennom hele intervjuet på forhånd. Etter det var ferdig var han helt i hundre. Fløy nesten. Han tok også med seg ei venninne til kirken på søndag, Irini. Han er bare helt klar for dåpen sin på lørdag. Eldste Scharff skal utføre dåpen. Det er hans han utfører dåp. Veldig bra for ham nå som han bare har 2 uker igjen av misjonen sin. Så det blir en god måte å avslutte på! Jeg skal være vitne og holde en av talene. Her i Athen har vi et stor kirkebygg med dåpsbasseng og alt, så det blir ikke i Middelhavet denne gangen. Men det kommer til å bli helt fantastisk. Gleder meg vilt. 

     

    Gågå, ei av de eldre medlemmene inviterte oss, to andre medlemmer og Theodore på middag. Hahha, det var en opplevelse. Hun er veldig.. unik, veldig herlig. Hun er som absolutt alle andre bestemødre her i Hellas, men også en mormon, så det er litt av en combo. Men det var en god opplevelse for Theodore. Han fikk se bilder av familien hennes som er mormonene rundt omkring i verden nå samlet rundt tempelet, og det gjorde et stor inntrykk på ham. 

     

    Vi hadde et overraskelses bursdagsbesøk hos et av medlemmene her i Athen, Vera. Jeg lagde cookies. Eldste Dagry hadde laget en hel haug med franske crepes (= norske pannekaker). Spros og Tasos hadde kjøpt en kake og litt forskjellig. Jeg tror hun ble veldig glad for besøket, selv om hun ikke var veldig forberedt på noe besøk. 

     

    Ha ein kanon uga alle samen! Så snakkes me itte dåpen!

     



     

    --------------------------------

     

    Γειά σας, καλό μήνα!

    This week I cut Elder Scharff hair again, but this time it was a bit more interesting. I switched between different sizes on the machine for the haircut, I was using 7mm. Suddenly, as I continued to cut, there was a more resistance in the cutting machine. I looked down and saw that there was not the 7-digit but rather the 1-number. I looked up again and yes, there was a nice rectangle with no hair xD. It do not show that very good in the pictures, But a little square with no hair did shine bright the first days ^^ We'll see if he trusts me enough to fix it when his hair has grown a little : p

    If this was not enough, one night I put on some white clothes in the washing machine half an hour before bed time. Suddenly I heard my companion shout out. What is this? There was water throughout our hallway that came from the bathroom. The whole bathroom was covered with water. I had forgotten to put the drain pipe in the bathtub so that all the water that ended up on the floor ... So we had to remove all the water to save the floor. Not my most prestigious week to say it the least: p well well.

    This week, Theodore had his baptism interview! He was quite nervous. He looked at the interview as a test, even though we had gone through the interview in advance. After it was finished, he was all fired up. Flew almost. He also brought a friend to the church on Sunday, Irini. He is just so ready for his baptism on this Saturday. Elder Scharff shall perform the baptism. It is his first one in the water. Very good for him now as he only has 2 weeks left of his mission. It will be a good way to end the mission! I will be the witness and hold one of the talks. Here in Athens we have a large church building with baptismal font and everything, so it will not be in the Mediterranean this time. But it's gonna be amazing. I'm so looking forward to it.


    Gågå, one of the older members invited us, two other members and Theodore at dinner. Hahha, that was an experience. She is very .. unique, very lovely. She is as absolute like all grandmothers here in Greece, but she is also a Mormon, so it's a bit of a combo. But it was a good experience for Theodore. He saw pictures of her family who are Mormons living around the world gathered around the temple, and it made a big impression on him.

    We had a surprise birthday visit for one of the members here in Athens, Vera. I made cookies. Elder Dagry had made a whole bunch of French crepes. Spros and Tasos had bought a cake and some other stuff. I think she was very pleased with the visit, although she was not very prepared for any visit at all.

    Have a precious week all of you! Talked to you after the baptism!

     

  • 0

    Hallooooo!

    Gjett hva? Vi reddet en skilpadde denne uken! Vi hørte en rasling i en busk vi passerte. Vi stoppet for å se hva det var. Det var en stor skilpadde som satt fast. Den hadde trødd seg fast i asfalt. Han kunne ikke bevege seg noe særlig, og det så ut som om han hadde sittet fast en stund. Han var veldig sår overalt. Så jeg tok ham opp og vi tok den til misjonskontoret der vi viste den til President Heder. Han sa bare "oh stakkars ting", og umiddelbart ønsket å hjelpe. Så alle tre av oss var på doen og prøvde å få asfalten av. Utrolig vanskelig. Det gikk greit under skallet, men på beina, som var det viktigste, var det ikke lett. Det tok en time for å få av meste parten. Resten var bare umulig uten å bruke skadelige kjemikalier. Men det ble så mye bedre. Det kunne bevege seg og gå rundt igjen, og vi la Leonardo?selvfølgelig navngav jeg den etter noen fra Ninja Turtles?gå i hagen rundt kirken. Den er inngjerdet, så han kommer seg ikke ut, men hagen er stor og fin.

    Vi flyttet denne uken. Vi bodde i en leilighet bare for en uke. Det var stress. Jeg kom fra Kypros med alt jeg eier og bodde i en leilighet en uke. Akkurat da jeg hadde fått tingene på plass så var det ut igjen. Nå har jeg nesten fått tingene på plass igjen. Leiligheten er fin den. Noe er veldig gammelt og noe er helt nytt. Så det er en god blanding. Det er veldig nær kirken og misjonskontoret som er veldig praktisk for oss. Kun en 5-6 minutter unna å gå. 

    Vår venn Theodore er bare helt klar. Vi har undervist han alt det grunnleggende som han trenger før dåpen og han er helt giret på å bli døpt. Han klarer nesten ikke å vente. Det gode er at alle medlemmene elsker ham. De tar seg tid til ham, de kommer til leksjonene sammen med ham, åpner opp hjemmene sine, de har til og med ekstra kontakt med ham som vi ikke organiserer. Han har bare glidd rett inn i miljøet og har funnet gode venner allerede. Han er safe. 

    Vi kjøpte en melon, siden vi var sultne, det var varmt og melonene her er fantastiske. Vi fant ut at det var lettest å bare dele dem i to og ta hver vår skje. Det ble mye do gåing for å si det sånn!

    Vi var ute og spiste middag med President Heder, familien hans og med Allens, kontorarbeiderne her. De bare tok oss med til en kanon restaurant. Veldig spontant, som var knall siden vi ikke hadde noe særlig mat hjemme. 

    På søndag hadde vi 130 BYU studenter som kom og ville ta del i nadverden. Så vi måtte organisere hele tingen. Det var ikke lett når vi ikke helt har fasilitetene og i hvert fall ikke erfaringer med å huse så mange på en gang. Men det gikk fint. Så vi hadde 3 nadverdsmøter. En på gresk, en for studentene, og en for Engelsk internasjonal. 

    President Heder er bare best. Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Jeg må holde meg hele tiden for å ikke bryte ut i latter. Alt han sier er fantastisk. Både hysterisk og til tider veldig betydelig. 

     

    Ha ein kanon uga folks!

    -------------------------------------------------------------------------------

    Hallooooo!

    Guess what? We saved a turtle this week! We heard something in a bush we passed. We stopped to see what it was. There was a big turtle that got stuck. It had asphalt all over. He could not move, and it looked as if he had been stuck for a while. He was sore everywhere. So I picked him up and we took it to the mission office where we showed it to President Heder. He just said "oh poor thing" and immediately wanted to help. So all three of us were helping and trying to get the asphalt off. Incredibly difficult. It was under the shell, but on the legs, which is the most important thing, it was not easy to get rid of the asphalt. It took an hour to get rid of most of the stuff. The rest was impossible to get rid of without using harmful chemicals. But it got so much better. It could move and walk around again, and we left Leonardo, of course, I named it after Ninja Turtles, walking in the garden around the church. It is fenced, so he does not get out, but the garden is big and nice.



    We moved this week. We stayed in an apartment just for a week. It was stressful. I came from Cyprus with everything I owe and stayed in an apartment for one week. Just when I had all things in place, it was out again. Now I have almost got things in place again. The apartment is nice. Something is very old and something is brand new. So that's a good mix. It is very close to the church and mission office which is very convenient for us. Only a 5-6 minutes walk.

    Our friend Theodore is just so ready. We have taught him all the basics he needs before baptism and he is completely geared to be baptized. He almost cannot wait. The good thing is that all the members loves him. They uses time with him, they come to the lessons with him, open up their homes, they even have extra contact with him that we do not organize. He has just slipped right into the network and has already found good friends. He is safe.


    We bought a melon since we were hungry, it was so hot and the melons here are amazing. We found that it was easiest to just divide it in two and take each half and eat it with a spoon. It was a lot of trips to the loo to say it frank :)

    We were having dinner with President Heder, his family and with Allens, the office workers here. They just took us to a great restaurant. Very spontaneous, which was super since we had no special food at home.


    On Sunday we had 130 BYU students who came and participate in the sacrament meeting. So we had to organize the whole thing. It was not easy when we do not quite have the facilities and not the opportunity to house that many at once. But it went well. So we had 3 sacrament meetings. One in Greek, one for students, and one for English international.

    President Heder is just the best. I think I've said it before, but I'll say it again. He really makes me laugh all the time. Everything he says is amazing. Both hysterical and at times very significant for me.

    Have one great week folks!

  • 0

    Halloen!

     

    Det blir en del å skrive om denne uken ettersom det ikke ble noen tid til å skrive forrige uke. For de som ikke vet så er jeg nå i Athen i Hellas som assisten til President Heder sammen med Eldste Scharff! Det var en stor overraskelse med tanke på at jeg kun hadde 12 uker igjen da jeg fikk den beskjeden. Det er litt annerledes, men jeg tror den største fordelen er at vi får være så mye sammen med President Heder. Vi ser ham nesten hver dag nå som er helt konge. Han er bare best. 

    Jeg skal prøve å skrive om hva som skjedde denne uken.

    Jeg hadde min siste leksjon med Thomas og Lisbeth fra Norge før jeg forlot Kypros på lørdag. Fantastiske folk, jeg savner dem allerede. Vi underviste om håp, som trengs så sårt i denne verdenen. Til slutt ønsket jeg å forklare dem hvordan jeg føler for Mormons Bok, og hvordan det bringer håp til våre liv. Det har vært litt vanskelig å undervise dem grunnet vårt gode forhold. Jeg forklarte derfor hvordan det er å være misjonær. Det at vi ikke gir opp, at vi står på hver dag, men at det eneste som gjør meg frustrert er når folk ikke engang er villige til å prøve. Jeg vet hvor mye glede, forståelse og lys som kommer av å studere i skriftene, spesielt i Mormons Bok og at de vi snakker til virkelig trenger disse velsignelsene. Dette er det folk leter eller, men så er de så ofte ikke villige til å prøve engang. De har ingenting å tape, men så mye å vinne! Jeg fortsatte å snakke om prinsippet om å prøve. Jeg følte Den Hellige Ånd så sterkt og bare håpet at de følte noe av det samme. Plutselig stoppet Thomas meg ved å bryte ut. I will try, Jørgen! I will read the Book of Mormon! I promise! Det var helt ubeskrivelig. Jeg håper jeg får sett dem igjen. 

     

    Jeg hold en tale på Nadverdsmøtet min siste søndag i Larnaca. Jeg fikk tatt farvel med alle, noen med våte øyne. Veldig spesielt å ta farvel etter jeg har vært der i over 7 måneder. Veldig blandede følelser. Det er alltid trist å ta farvel med venner, men jeg gledet meg også til å treffe gamle og nye venner i Athen. 

    Mandags morgen reise jeg avgårde til Athen. Den samme kvelden hadde vi en leksjon med Θοδωρής (Theodore). Han kontaktet misjonærene veldig nylig fordi han ville lære mer om mormonene. Han har undersøk masse forskjellige kirker og ønsker å bli mormoner. Han er 24 år, kan snakke Gresk, Engelsk, Tysk, Italiensk og Russisk, han har studert lov og har jobb og alt. En stødigere kar finner man ikke! Han har dåpsdato den 10 juni. Han bare sluker all informasjon og studerer selv. For en type.

    Tirsdagen ble for det meste brukt sammen med President Heder. Vi planla en del av de møtene vi har fremover. Et lederskapsmøte som vi har på fredag, MLC for neste uke og litt forandringer i misjonen. 

    Frem til onsdag var Eldste Scheltinga fortsatt sammen med oss, slik at han kunne gi meg litt ekstra trening som AP. Tidlig om morgenen kom Allens, misjonsekteparet, for å plukke han opp og kjøre ham til flyplassen. Vi bare gikk ut av leiligheten og ned trappene for å følge ham ut. Men.. vi glemte nøklene i døren. Så Allen tok oss med til kirken for å hente ekstranøklene, men han hadde ikke nok tid til å kjøre oss helt tilbake. Så han slapp oss av på veien og vi måtte gå, i pysjamas, tøfler, og i regnet. Hahha Da vi endelig kom til leiligheten vår fant vi ut at nøklene ikke fungerte siden de originale blokket fra den andre siden. Ei av naboene våre kom ut og prøve å hjelpe oss med å ringe rundt etter en lås-smed. En annen nabo våknet opp og hun sa at terrassene våre ikke var så langt borte fra hverandre. Så jeg tok av tøflene og hoppet over og låste opp fra innsiden. Jeg vil si det var en god måte å feire 17 Mai på!

    Torsdag gjorde vi mer normalt misjonsarbeid. Vi besøkte Anest, et nylig døpt medlem og studerte litt sammen med ham. Etterpå reiste vi ut til familien Kalle. Jeg sier reiste siden de bor et godt stykke borte fra metroen på et av de største høydene i Athen. Vi delte en åndelig tanke med dem og så inviterte de oss til å bli for middag. Noe som jeg virkelig håpet på. Siden vi nettopp flyttet inn og har lite penger for denne måneden har vi ikke spist så mye. Og familien Kalle hadde laget masse mat til oss. Jeg spiste derfor med tanke på å holde meg mett en god stund. Mot slutten av middagen sa en av dem, "vent, er det ikke streik på metroen fra 8 av i kveld?" Vi måtte bare takke for maten og løpe ut. Du kan se for deg det. To stykker, nettopp overspist seg på tung pasta og kylling, i skjorte, slips og dressbukser, løpende ned en stor høyde. Det er mandag nå, og jeg har fortsatt ømme muskler fra navlen og ned. 

    På fredag hadde vi masse møter. Lederskapsmøte som vi holdt for de nye lederne i misjonen. Møte med President Heder. Og et skype-møte med noen søstermisjonærer fra en annen misjon for å diskutere bruk av media, lik at vi kunne dele erfaringer og ideer om fremtidig bruk. Vi hadde også en annen leksjon med Theodore som fortatt er i 100 om å lære mer om det vi tror på. 

    Det var det? Første uke på kontoret. Så får vi se hva neste uke bringer. Det er mye som skjer hele tiden her, så hver dag er nesten et nytt eventyr!

    Ha ein knall uga! Hipp Hipp!

    ---------------------------------------------------------------------------

    Hia!

    There will be a lot to write about this week as there was no time to write last week. For those who do not know, I'm now in Athens in Greece as Assistant to President Heder with Elder Scharff! It was a big surprise given that I only had 12 weeks left of my mission when I got the call. It's a little different, but I think the biggest advantage is that we get so much time together with President Heder. We see him almost every day. That is so great. He's the best.
    I will try to write about what happened this week.

    I had my last lesson with Thomas and Lisbeth from Norway before I left Cyprus on Saturday. Amazing people, I miss them already. We taught about hope that is so badly needed in this world. In the end, I wanted to explain to them how I feel about the Book of Mormon and how it brings hope to our lives. It has been a little difficult to teach them because of our good relationship. I therefore explained how it is to be a missionary. The fact that we do not give up on every day, but the only thing that frustrates me is when people are not even willing to try. I know how much joy, understanding and light comes from studying in the scriptures, especially in the Book of Mormon, and that those we speak to truly need these blessings. This is what people are looking for, but then they are so often unwilling to even try once. They have nothing to lose but so much to win! I continued to talk about the principle of trying. I felt the Holy Ghost so strong and just hoped that they felt something of the same. Suddenly, Thomas stopped me breaking out. I will try, Jørgen! I will read the Book of Mormon! I promise! It was completely indescribable. I hope I'll see them again.

    I had a talk at the sacrament meeting last Sunday in Larnaca. I said goodbye to them all, some with wet eyes. Very special to take goodbye after I've been there for over 7 months. Very mixed feelings. It's always sad to take goodbye with friends, but I also looked forward to meet old and new friends in Athens.

    Monday morning I traveled to Athens. That same evening we had a lesson with Θοδωρής (Theodore). He contacted the missionaries very recently because he wanted to learn more about the Mormons. He studied many different churches and wants to become a Mormon. He is 24 years old, can speak Greek, English, German, Italian and Russian, he has studied law and has steady work and everything. You cannot find a better guy! He has baptism date on June 10th. He just accepted all new information and he studies himself. What a guy.

    The Tuesday was mostly used together with President Heder. We planned some of the meetings we have in future. A leadership meeting that we have on Friday, MLC for next week and some changes in the mission.

    Until Wednesday, Elder Scheltinga was still with us, so he could give me some extra training like an AP. Early in the morning, Allens, missionary couple, came to pick him up and drive him to the airport. We just walked out of the apartment and down the stairs to follow him out. But .. We forgot the keys in the door. So Allen took us to church to pick up the extra keys, but he did not have enough time to drive us back. So he dropped us off on the road and we had to walk, in our pajamas, slippers and in the rain. Hahha When we finally got to our apartment we found out that the keys did not work since the original blocked from the inside side. One of our neighbors came out and tried to help us ring around for a locksmith. Another neighbor woke up and she said our terraces were not too far away from hers. So I took off the slippers and jumped over and unlocked from the inside. I would say it was a good way to celebrate 17th of May!



    Thursday we did more normal missionary work. We visited Anest, a recently baptized member and studied a little with him. Afterwards we traveled to the Kalle family. I say traveled since they live a good distance away from the metro on one of the highest heights in Athens. We shared a spiritual thought with them and then they invited us to dinner. Something I really hoped for. Since we just moved in and have little money for this month we have not eaten so much last couple of days. And the Kalle family had made a lot of food for us. I ate therefore for a while to keep full for a while. Toward the end of the dinner, one of them said, "wait, is not it strike on the metro from 8 tonight?" We just had to thank for the food and run out. You can picture it. Two guys just overpowered by heavy pasta and chicken, in shirt, tie and dress pants, running down a big height. It is Monday now and I still have sore muscles from the navel and down.

    On Friday we had lots of meetings. Leadership meeting we held for the new leaders in the mission. Meeting with President Heder. And a skype meeting with some sister missionaries from another mission to discuss media usage, similar to sharing experiences and ideas about future use. We also had another lesson with Theodore, who is so eager to learn more about what we believe in.

    That was it ... First week at the office. Then we'll see what next week will bring. So much happening every day, it is almost like a fairytale :)

     

    See you guys later

     

  • 0

    Heyyy dåpen ble holdt tirsdag den 25. Helt fantastisk. Skulle ønske vi hadde dåp hver dag, men vi får vel jobbe litt hardere før vi får det til! 


     

    Vi hadde distriktsmøte her i Larnaca med eldstene fra Nicosia som kom ned, og Panayiotis var også med på møte for første gang. Han syntes det var litt militært, men alt på en god måte haha. kanon.

    Etter møtet gikk vi i gang med dåpsprogrammet til Nicola. Vi startet i kirkebygget her i Larnaca og så kjørte vi ned til en strand og utførte dåpen. Det var litt bølger, men det gikk helt fint. Hun var utrolig nervøs før vi gikk ut i vannet, og etterpå var hun så lettet og lykkelig. På søndag mottok hun den Hellige Ånds Gave av Eldste Menis! Som hun sa var også en veldig stor ting for henne. 

    Vi hadde zone conference i går med Elder Dini Ciacci tilstede. Helt utrolig god mann. Vi hadde et rollespill med ham og kona hans, en undervisningsøvelse. Det er jo alltid litt skummelt med noen fra hans posisjon haha, men det gikk veldig bra. Han hjalp oss til å undervise enda bedre. 

    Mot slutten av konferansen fikk jeg plutselig et migrene anfall, som jeg ikke har hatt på en god stund. Jeg fikk noe smertestillende, men det var litt for sent. På vei hjem ventet vi på bussen til Larnaca. Jeg satt meg ned og var ganske borte. En random fyr kom opp til kompanjongen min og spurte om jeg hadde vært på guaba club, siden jeg så helt drukken ut. Så jeg følte meg veldig som en representant av Herren kan du si. Haha, det er jo en måte å komme i kontakt med folk da om ikke annet. 

     

    Her er bilde fra service som vi gjør hver uke. Der vi hjelper til å pakke ned grønnsaker til folk som mottar statlig hjelp og trenger mat.

    En liten stund siden våknet vi opp midt på natten av at brannalarmen gikk av. Det var ingen brann så vi skrudde den av, men bare noen minutter senere gikk den av igjen. Vi prøvde å ta alarmen ut, men ingenting virket. Til slutt fylte jeg opp en stor bolle med vann og så druknet jeg hele alarmen. Hahha, lyset blinket i ett sett med en gang, og så saktere og saktere. Det tok hele 10 minutter under vann før alarmen til slutt druknet. 

    Solsikkene kommer seg, og vi har nå tomater! Jeg må si at jeg ikke helt forstår planeten altså. Putte noen frø i en bøtte jord ute på terrassen og gi de litt vann innimellom. og vips så har du plutselig saftige røde tomater? Fra jord og vann? Jeg har jo hatt både kjemi og biologi, men jeg kan ikke si jeg helt forstår det der. Jeg kan jo prøve å trykke jord i kompanjongen min og vanne han av og til, men jeg tror ikke resultatet blir tomater for å si det sånn. Planter er noe forunderlig, men det er jo for så vidt kompanjonger også, så kanskje det går. 

    ----------------------------------

     

    Heyyy! The baptism was held on Tuesday the 25th. Absolutely amazing. Wish we had baptism every day, but we'll work a bit harder before we get that!


    We had a district meeting here in Larnaca with the elders from Nicosia who came down, and Panayiotis was also attending a meeting for the first time. He thought it was a little military, but all in a good way haha. Perfect.
    After the meeting, we began the baptism program of Nicola. We started at the church building here in Larnaca and then we drove down to a beach and performed the baptism. There was some waves, but it went well. She was incredibly nervous before we went into the water, and afterwards she was so relieved and happy. On Sunday she received the gift of the Holy Ghost by Elder Menis! She said it was also a very big thing for her.

    (splits with my former companion. Always a blast!)

    We had a zone conference yesterday with Elder Dini Ciacci present. Absolutely amazing man. We had a role playing with him and his wife, a teaching practice. It's always a bit scary with someone from his position haha, but it went very well. He helped us teach even better.

    By the end of the conference, I suddenly got a migraine attack, which I have not had for a while. I got something painkillers, but it was a bit late. On our way home we waited on the bus to Larnaca. I sat down and was quite logged off. A random guy came up to my companion and asked if I had been to the guaba club since I looked completely drunk. So I really felt like a representative of the Lord!.... Haha.. If nothing else, it is also a way to get in touch with people.

    Here is a picture of service that we do every week. Where we help to extract vegetables to people who receive state aid and need food


    A little while ago, we woke up in the middle of the night because the fire alarm went off. There was no fire so we turned it off, but only a few minutes later it went off again. We tried to take out the alarm, but nothing worked. Finally I filled up a large bowl of water and then I drowned the whole alarm. Hahha, the light flashed, and then slower and slower. It took 10 minutes under water before the alarm finally drowned.



    The sunflower has really grown a lot, and we now have tomatoes! I have to say that I do not quite understand the planet. Put some seeds in a bucket of soil on the terrace and give them some water occasionally. And ta-da, you suddenly have nice red tomatoes? From soil and water? I have had both chemistry and biology, but I cannot say I completely understand the miracle here. I can try to squeeze soil down my companion and water him occasionally, but I do not think the result will be tomatoes to say it that way. Plants marvelous, but it's by all means companions too, so maybe it will work?

  • 0

    Weeey! God uke, gode nyheter!

    I morgen har vi en dåp! Vel, det er ikke "vår" dåp. Det er Eldste Menis og Eldste Breysse i Nicosia som underviser henne, men hun må ned til Larnaca for å bli døpt ettersom vi har sjøen her. Hun ba meg om å utføre dåpen, så jeg må se om de hvite klærne fortsatt funker. 

    Vi har to nye venner som er veldig interesserte i å lære mer om kirken som vi skal møte senere i dag. Vi har invitert dem med på aktiviteter før og de virker kjempe greie, og nå har de lyst til å finne ut mer, så vi gleder oss veldig til å forklare om hva vi tror på.  

    Vi var i Limassol denne uken i distriktsmøtet til Eldste Rickard som var knall. 

    Jeg laget den mest norske brødskiven noen sinne. Jeg hadde 2 ristet brød med brunost og imellom brunosten hadde jeg en kvikklunsj. Oh yes! det må absolutt prøves av dem av dere som har tilgang på norske produkter! Himmelsk. Så jeg har mormor og morfar å takke for brunosten og kvikklunsj som jeg fikk i påskepakken sist uke.



     

    Nå har plantene vokst noe sinn-sykt, men fortsatt ingen tomater.

     

    Her er en melding jeg fikk fra distrikts presidenten her på kypros som jeg alltid kaller Liam Neeson, siden han ligne litt og høres heilt ut som han. Så etter jeg sendte han en melding  fikk jeg dette som svar xD

    Må stikka igjen! så snakkes me neste uga!

     

    -----------------------------------------------------------------

    Weeey! A Good week, good news!
    Tomorrow we have a baptism! Well, it is not our "baptism". It is Elder Menis and Elder Breysse in Nicosia that teaches her, but she has to go down to Larnaca to be baptized as we have the seaside here. She asked me to perform the baptism, so I have to see if the white clothes still work and still fits.



    We have two new friends who are very interested in learning more about the church that we will meet later today. We have invited them to activities before and they seem to have a great time with the members, and now they want to find out more, so we look forward to explain more what we believe in today.

    We were in Limassol this week in the district meeting of Elder Rickard that was amazing!.


    I made a really Norwegian sandwich here the other day. I had 2 toasted bread with brown cheese and in between  the brown cheese I had a Norwegian Kvikk Lunch. Very similar to a KitKat. Oh yes! It must certainly something that should be tested by those of you who have access to Norwegian products! Heavenly! So I have grandmother and grandfather to thank for the brown cheese and the kvikklunsj that I got in the Easter package last week. .





    Now the plants have grown a lot, however still no tomatoes.


    Here's a message I received from the district president here in Cyprus, which I always call Liam Neeson, since he looks a bit and sounds completely like him. Then after I sent him a message, I received this in response xD



    Must split! Talk to you guys more next week!

  • 0

    Hallo i luken!

    Denne siste uken har det bare vært en haug med reising også var det påske! Athen og tilbake, Nicosia og tilbake, Limassol og tilbake. 

    Etter vi kom hjem fra Hellas hadde vi Sone Treningen på fredag i Limassol. Det gikk utrolig greit. Det er jo alltid et problem det å holde tiden. Siden vi har MLC som er et korrelasjons møte på 5-6 timer som vi tar med oss videre og skal trene på kun 2,5 timer. Det er alltid gøy å jobbe sammen med nye folk når det gjelder presentasjoner og slikt. Jeg og Eldste Searcy både jobber og funker godt sammen, så da er det alltid moro å samarbeide med arbeidet og møter. 

    Det er helt utrolig å få jobbe sammen med Emad. Han vokser og vokser i tro og i kunnskap. Det er kult å se hvordan de andre medlemmene tar seg av ham og inkludere ham i aktiviteter og sosialt. Det er så godt å se! 

    Det nye misjonsekteparet Gunthers er kjempe kjekke. De arbeider hardt og er veldig flinke med andre mennesker. De er jo helt nye her i Larnaca, eller Kypros for den slags skyld. De ble rett med første uke grens-president her. Eldste Gunther lærer seg også gresk og kan faktisk kommunisere enkelt på gresk allerede! Det kommer godt med hos medlemmene og alle kypriotene her.

    Vi tok med noen av unge menn og unge kvinner for å spille volleyball, og så begynte det å regne. Så vi spilte i regnet! Men det funket fint det. 

    Denne uken var det påske! Som er den største feiringen/høytiden de har her på Kypros. Større enn julen og alt. Vi gikk til den ortodokse kirken Hellige Lazarus her i Larnaca sammen med naboen vår Vaso, Panayiotis og Georgia og så møtte vi våre norske venner Thomas og Lisbeth ved kirken. I kirken så har de et lys som presten gir ut klokken 12 om natten. Det skal visst være et ly som kommer fra Jerusalem. Dette lyset blir spredt til alle og du kan ta med deg lyset hjem, som er en velsignelse for huset og de som bor der. Masse tradisjoner her. Ganske spesielt å få oppleve. 

    Jeg fikk en påskepakke fra Mormor og Morfar med masse påskegodt med melkesjokolade og kvikk lunsj, leverpostei og brunost. Så da ble det påske i år også! Vi var med våre norske venner Thomas og Lisbeth en dag. Lisbeth sa til meg. Åh, det hadde vært godt med en Freia melkesjokolade! Så drog jeg opp en av sjokoladeplatene jeg hadde fått. Hun holdt på å ramle av stolen! hahha. Det var gøy!

    Håpe dåkkår alle hadde ein kanon påske og spiste masse snob og sjokolade!

    Snakkes! Peace

    -----------------------------------------

    Hello all!

    This past week there has been a bunch of travel and then it was Easter! Athens and back, Nicosia and back, Limassol and back.

    After we got home from Greece we had the Zone training on Friday in Limassol. It went incredibly well. It's always a problem keeping the time though. Since we have MLC which is a correlation meeting of 5-6 hours, we carry on and train for just 2.5 hours. It's always fun to work with new people when it comes to presentations and such. Me and Elder Searcy both work and function well together, so it's always fun to work with and have training together.

    It's amazing to work with Emad. He grows and grows in faith and in knowledge. It's cool to see how the other members takes care of him and includes him in activities and socially. It's so wonderful to see!



    The new missionary couple, Gunthers, is very cool people. They work hard and are very good with other people. They are brand new here in Larnaca, or even Cyprus. They became Branch president the first-week. Elder Gunther is learning Greek and actually he is already able to communicate a little in Greek! That is well received by members and all the Cypriots here.

    We brought some young men and young women to play volleyball the other day, and then it started to rain heavily. But we continued to play in the rain! But it worked fine and was fun.

    This last week was Easter! Which is the biggest celebration / holiday we have here in Cyprus. Larger than Christmas and everything else. We went to the Orthodox Church of Saint Lazarus here in Larnaca with our neighbor Vaso, Panayiotis and Georgia and then we met our Norwegian friends Thomas and Lisbeth at the church. In church, they have a candle that the priest gives out at midnight. It is supposed to be a candlelight coming from Jerusalem. The meaning is to spread the light to everyone and you can bring the light home, which is a blessing for the house and those who live in it. Lots of traditions here. Pretty special to experience.

    I received an Easter package from Grandma and Grandpa with a lot of Easter goodies with milk chocolate and Norwegian chocolate, liver paste and Broun cheese . So then Easter came this year as well!

    We visit our Norwegian friends Thomas and Lisbeth the other day. Lisbeth told me: Oh, what I would give to taste a good Freia milk chocolate! Then I pulled up one of the chocolate plates I received. She almost fell off her chair! Hahha. It was so fun!

    Hope everyone had an amazing Easter and ate lots of goodies and chocolates!
    Speak with you later! Peace and love to all of you.

  • 0

    Halloen

    Wow for en uke. Normalt sett skriver jeg i dagboken min og så skriver jeg over en del her i bloggen, men denne uken var det ingen rom for å skrive i dagboken. Så jeg får heller ta det på sparken!

    Det var en masse forandringer forrige uke, og alt gikk bra. Alle endte opp der hvor de skulle i tide med bil, buss og fly. Jeg hadde noen dager sammen med Dagry og Van Eijzeren i Limassol. Der vi underviste gamle undersøkere som jeg hadde da jeg tjente i Limassol en stund tilbake. Det var knall. Vi hadde også med oss Eldste Donker, nå kun kjent som Stephen. Han var på besøk og var member present i leksjonen, så det var rart :p 

    Vi traff også på Kitsell, igjen, nå kjent som Jack. Han er også her på Kypros med familien sin. De har Reidar Finnerud hjemme i sin menighet, så de var begeistret for å fortelle om det. 

    Vi jobber fremdeles med våre norske venner. De var faktisk med på en grens-aktivitet forrige uke, og vi skal over der i dag for å introdusere min nye kompanjong Eldste Searcy til dem. Det blir bra. Kanon gode folk, alltid hyggelig å besøke dem. 

    Meg og Searcy har det bra. Utrolig travelt, så det føles ikke ut som om vi er satt sammen enda, men jeg regner med at det kommer. I dag landet vi i Kypos igjen etter å ha vært en dag i Athen for et MLC møte, og vi har mye å gjøre videre denne uken. Det er ingenting som er bedre enn når man føler at man har mye å gjøre og at man hele tiden må strekke seg for å få til alt. 

    Jeg hadde også en dag sammen med Eldste Craig, før Searcy ankom Larnaca. Vi ble ringt opp av en fyr som ønsket å møte oss siden han hadde sett det gode eksempelet av andre som tror på Kristus og ønsket å lære mer om kristendommen. Vi møtte med han og forklarte ham det han ønsket å vite. Craig reiste tilbake til Paphos, der han skal trene en ny missjonær. De to deltok faktisk i et stykke om Kristus som to jødiske soldater. Hahha, tenk deg det, tredje dagen din som misjonær og så blir du kastet inn i noen annens forestilling type ting som en jødisk soldat xD jojo, får håpe det gikk bra. 



     

    Vi var så heldige å fikk se tre av general konferansene til nå. Helt fantastisk. De er folk som kan snakke og formulere seg. Ikke minst har de Ånden med seg og treffer hver en lytter med åndelige innsikter og svar på bønner. Jeg fikk også muligheten til å sitte ved siden av Emad, vår fortsatt ganske nylig døpte venn fra Egypt, og fikk forklart til ham hva som skjer og hvorfor. Han tok alt til seg, spesielt like han Uchtdorf, siden han snakket så klart og om et tema som han likte sterkt.

    //////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

    Hi my friends

    Wow what a week. Normally I write in my journal and then I write part of it here in the blog, but this week there was no room to write in my diary. So I will have to wing it!

    There were a lot of changes last week and all went well. Everyone ended up where they were suppose to end up in time by car, bus or by plane. I had a few days with Dagry and Van Eijzeren in Limassol. Where we taught my old investigators that I had when I served in Limassol awhile back. It was so cool. We also had with us Elder Donker, now known as Stephen. He was visiting and was member presented in the lesson, so that was weird: p

    We also met on Kitsell, again, now known as Jack. He is also here in Cyprus with his family. They have Reidar Finnerud in their ward, so they were thrilled to tell about that.

    We're still working with our Norwegian friends. They were actually taking part in our brachactivity last week, and we're going over there today so that I can introduce my new companion Elder Searcy to them. That will be very good. They are wonderful people, so it is always nice to visit them.





    Me and Searcy are doing well. Incredibly busy, so it does not feel as if we have been serving together yet, but I expect that will come. Today we landed in Cyprus again after having been a day in Athens for a MLC meeting, and we have a lot to do on this week. There is nothing better than when you feel that you have a lot to do and that we must constantly strive to get time to do everything.

    I also had a day along with Elder Craig, before Searcy arrived Larnaca. We were called up by a guy who wanted to meet us since he had seen the good example of others who believe in Christ and wanted to learn more about Christianity. We met with him and explained to him what he wanted to know. Craig traveled back to Paphos, where he will train a new missionary. Him and his new companion participated actually in a play about Christ as two Jewish soldiers. Hahha, imagine it, the third day as a missionary and then you will be thrown into a show as a Jewish soldier xD, Well, let's hope it did go ok.





    We were so lucky to get to see three of the general conferences up to now. Fantastic. They are people who can talk and express themselves. Not least, the Spirit hit every one that really listens with spiritual insights and answers to prayers. I also got the opportunity to sit next to Emad, our still quite newly baptized friend from Egypt, and got to explained to him what was happening and why. He took everything to him, especially he liked Uchtdorf, he spoke so clearly about a topic that he greatly enjoyed.

  • 0

    Halloen!

    Nok et transfer på gang. I dag?mandag den tredje?er jeg faktisk i Limassol, ettersom min forrige kompanjong Eldste Scharff reiste til Athen. Så nå jeg er her frem til onsdag. Min nye kompanjong blir Eldste Searcy fra min MTC gruppe, så det blir knall! Jeg har ikke sett så mye til ham siden vi forlot MTC, så det skal bli gøy å se ham igjen. Jeg forblir i Larnaca for å tjene her som soneleder over Kypros. Det betyr jeg fortsatt får muligheten til å bli enda bedre kjent med medlemmene og vennene våre her i Larnaca. 



     

    En annen oppdatering her i Larnaca er at søster Ramsay reiser hjem, hun er ferdig med misjonen hennes, og det kommer to søstermisjonærer i hennes sted. Så det blir en trio av dem. 

    Det er en hel masse som skal planlegges ved et transfer. Et ekte logistisk puslespill. Med misjonærer rundt omkring hele øya som skal flyttes og ingen kan vente alene, haha, følgelig er jeg i Limassol. Godt at vi har noen misjonærektepar som kan hjelpe til med transporten. 

    Det blir en tralel uke fremover. Ikke bare transferet, men vi får også et nytt misjonsektepar her i Larnaca, the Gunthers. Gelder meg til å bli kjent med dem, og jeg regner med at de trenger en del hjelp i begynnelsen angåendes kulturen, byen, øya og alt som er nytt. 

    Var ikke mye spennende denne uken, mest info om ikke annet, det blir mer neste uke!

    Her er hva jeg og Eldste Schraff skrev i Misjons news letter:

    HAIL FROM CYPRUS!

    We can all calm down now, zone conference is over, we now have three months to forgive each other and then prepare for the next scripture war. Powerful testimonies were borne and inspiration was received. It was a spiritual boost so that we are now ready to go out and find 10 new friends every day if not more.

    Our sensational Cypriot trainee caterpillars are now leaving their snug and cozy cocoon, flying with their own wings. It has been a joy to see the progress and the work you have accomplished. We are excited to see the miracles to come from the continuation of your service.

    We are sadly compelled to give up the Wonderful Wonnacotts, the inCredible Cranneys and Righteous Sister Ramsay. Thank you so much for all the great work you have done. You have definitely raised the bar here in Cyprus with your examples. We are also pleased to welcome the Gunthers! Our newest reinforcements here in the field.

    Let's make this coming month the month of conquest in Cyprus. Where we will work hard, we will sweat, we will triumph. "The Standard of Truth has been erected; no unhallowed hand can stop the work from progressing; persecutions may rage, mobs may combine, armies may assemble, calumny may defame, but the truth of God will go forth boldly, nobly, and independent, till it has penetrated every continent, visited every clime, swept every country, and sounded in every ear, till the purposes of God shall be accomplished, and the Great Jehovah shall say the work is done." Let's make this coming month the month of conquest in Cyprus.

    Elders Scharff & Lundegard

    I had to add a picture of how the different view people have of missionaries:


     

    ---------------------------------

    Hi

    I guess you all understood at least the last part of the Norwegian blog this time :)

     

    Here is the rest

    One more transfer this week. Today-Monday the third-I'm actually in Limassol, since my previous companion Elder Scharff traveled to the Athens. So now I'm here until Wednesday. My new companion is Elder Searcy from my MTC group, so it will be great! I have not seen so much of him since we left the MTC, so it will be fun to see him again. I remain in Larnaca to serve here as zone leader over Cyprus. That means I still get the opportunity to become better acquainted with the members and our friends here in Larnaca.
    Another update here in Larnaca is that sister Ramsay is going home. She is now finish with her mission, and we will get two sister missionaries in her place. So they will be a trio for a while.


    There's a whole lot that should be planned in a transfer. A real logistical puzzle. With missionaries around the island to be moved and no one can be alone, haha, this is why I am in Limassol. Good that we have some missionary couple who can help with transport.

    It will be a busy week ahead. Not only due to the transfer, but we also get a new mission couple here in Larnaca, the Gunthers. Looking forward me to get to know them, and I expect that they need some help in the beginning regarding the culture, the city, the island and all that is new for them.

    Was not much exciting to write about this week, most info if nothing else. I promise that there will be more next week!







     

     

  • 0

    Hallais og velkommen tebage!

    Det er så mye som har skjedd. Jeg får ta med det viktigste som har skjedd de siste ukene. 

    ​Forrige uke hadde vi en tredje kompanjong med oss, Eldste Reed. Han var med oss siden han er amerikaner og har ikke oppholdstillatelse ​i Kypros. Siden han avslutter misjonen sin denne uken så President Heder gav ham muligheten til å oppleve litt av Kypros. 


    "Forrige uke hadde vi en Kamel tur som P day aktivitet. Kjempe kult."
     

    Forrige mandag reiste vi til Cape Greco sammen med Panayiotis og Gerogia for å vise Reed litt av Kypros. 

    Da vi kom hjem igjen hadde Reed litt hodepine, så jeg gav han en tablett Fenazon Koffein. Ikke lenge etter starter Reed å reagere på medisinen. Han ble rød i ansiktet, halsen hovnet opp og han begynte å få problemer med å puste. Bihulene hans ble umiddelbart tette. Det ble gradvis verre, og det å puste ble et problem som så ut til å bli virkelig gale. Jeg leste dette om sjeldne Fenazon reaksjoner: 

    "Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi): Akutt og alvAorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin."

    Jeg kunne jo ikke si det til ham. Vi ringte Søster Heder og fikk henne på saken med leger og ambulanse. Eldste Reed ba om en prestedømms velsignelse. Rett etter velsignelsen ble han hurtig bedre. Alt åpnet opp og gikk den mot det normale. 

    Var ingen nød for ambulanse, sykehus eller noe. Vi gikk innom et apotek for å kjøpe antihistamin for sikkerhetsskyld og så syklet vi hjem. Det er utrolig å se prestedømmets kraft i bruk. Heller hadde han ikke vondt i hodet lengre. 

    Jeg traff på noen folk som var her i Larnaca kun for dagen før de reiste tilbake til Limassol. De var interesserte i å lære mer om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, så jeg mottok nummeret deres og gav det videre til misjonærene i Limassol. De har visst undervist dem siden den gang. Helt til vi mottok en telefon fra misjonærene som sa at to av dem er nå i fengsel og den tredje er på rømmen, men at han har planer om å komme til kirken på søndag. Hahha. Det er vist fikset nå, det var bare noe problemer med noen papirer som nå er i orden. 

    Vi har undervist Emad en del de siste ukene?han som nylig ble døpt. Han er helt fantastisk. Vi fant en annen fra Egypt og Emad er både klar og villig til å bli med på leksjoner for å oversette og å hjelpe. 

    På lørdag hadde vi en aktivitet hvor vi møttes ved en park for å grille og være sammen. Det var et stort oppmøte på omtrent 30 stykker. Medlemmer, ikke-medlemmer og venner. Nydelig vær, sol, 25 grader. Det ble volleyball og mat fra Panayiotis. Våre to venner fra Norge kom også, og jeg tror vi alle koste oss. 

    Andre ting som er verdt å nevne men jeg som jeg ikke har tid til å skrive så mye om er at vi fikk gi velsigne og gi navn til en baby! Ganske utrolig. Det var til et mindre aktivt medlem som fortsatt ville at babyen skulle få denne velsignelsen. Vi hadde en fantastisk sone konferanse. Helt vilt. 

    Grunnen til at det ikke har blitt så regelmessig bloggskriving er at jeg bruker mye av tiden nå på mandager til å finne mer ut om studier og slikt. Ettersom tiden nærmer seg fristen for å søke. Jeg har hatt mange ideer, men det ser ut som om jeg kommer til å studere radiografi i Drammen om intet annet forandrer seg. Men jeg satser på at jeg kommer til å skrive mer jevnlig fremover.

    Snakkes! Ha ein goe uga og alt det der! ^^

     

    ----------------------------------

     

    Hi and welcome back!
    There is so much that has happened. I?ll try to update you with the most important things that has happened the recent weeks.

    Last week we had a third Elder with us, Elder Reed. He together with us since he is American and has no residence permit in Cyprus. Since he will finish his mission this week, President Honors gave him the opportunity to experience Cyprus.

    "We rod camels last P day. It was fun!"

    Last Monday, we traveled to Cape Greco with Panayiotis and Gerogia to show Reed some of Cyprus.
    When we got back home Elder Reed had a headache, so I gave him a Phenazone Caffeine pill. Not long after starting Reed responding to the medication. He first was red in the face, then the neck start swelled up and he began to have trouble breathing. The sinuses became clogged. It started to be worse, and when he had problem with the breathing the problem seemed get really bad. I read this on rare Phenazone reactions:

    ?Anaphylactic reaction (anaphylaxis): Acute and severe allergic reaction with symptoms such as fever, rash, swelling, difficulty breathing and low blood pressure. Anaphylactic shock is fatal if you do not get started with drug therapy in the form of antihistamines and epinephrine.?

    I could not tell him that so we called Sister Heder and informed her of the matter and she contacted doctors and paramedics. Elder Reed asked for a priesthood blessing. Immediately after the blessing, he was rapidly improved. Everything opened up and his situation started to normalize.
    There were no need for an ambulance, hospital or anything. We stopped by a pharmacy to buy antihistamine for safety's sake and so we rode out bikes home. It's amazing to see power of the priesthood in use. And the headache was gone :).

    I met some people who were here in Larnaca the day before they traveled back to Limassol. They were interested in learning more about The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. I received their phone number and gave it to the missionaries in Limassol. They have taught them ever since. However we received a phone call from the missionaries and told us that two of them now are in prison and the third was on the run, but that he had plans to come to church on Sunday. Hahha. It is fixed now. It was just some problems with some papers that are now in order.

    We have taught Emad several times last couple of weeks. The one that was recently baptized. He is absolutely fantastic. We found another guy from Egypt and Emad is both ready and willing to join the lessons to translate and help.

    On Saturday we had an activity where we met in a park to grill and be together. There was a good attendanceand we had about 30 people there. Members, non-members and friends. Lovely weather, sunny, 25 degrees. We played volleyball and food was made by Panayiotis. Our two friends from Norway came as well, and I think that all had a good time.


    There are other things that are worth mentioning, but I like I do not have time to write about it, but have to mention that we did give blessing and naming a baby! That was pretty amazing. It was a less-active member who wanted that the baby should receive the blessing. We had a wonderful zone conference. It was great.

    The reason that I have not been so regular writing the blog is that I spend a lot of time on Mondays to figure out studies after my mission. As time approaching the deadline for applying. I have had many ideas, but it looks like I'm going to study radiography in Drammen if nothing else changes. So now I'm going to write more regularly forward.

    See ya all! Have a brilliant week and all that stuff! ^^

  • 0

    Halloen!​

    Det har vært en spennende uke. Vi fløy inn til Athen på tirsdag, men da vi landet fant vi ingen som ventet på oss der hvor de hentet oss tidligere. Vi var strandet i verden uten en telefon som virker, uten mat, kun vann fra toalettene. Nødtelefonene ville ikke akseptere kortene våre og vi hadde et møte om under en time. Heldigvis fant vi en computer som fortsatt hadde 10 minutter internett fra den forrige personen som betalte. Vi fant ut at de som plukket oss opp ventet på oss utenfor, vi hadde bare ikke sett dem, så det var vel vår feil. :p​ jaja, vi rakk møtet.

    Møtet vi hadde var bra, vi lærte mye fra President og Søster Heder, og assistentene. Vi hadde også en exchange med assistentene, hvor jeg var sammen med Eldste Fagg for en dag. Jeg kunne ha skrevet en bok om bare det, hahha. 

    Vi besøkte Ralph, en ex-motorsyklist fra Amerika. Den eneste måten jeg kan beskrive ham som en person er ved eksempel. Han sa "Yeah, throughout my racing career I've broken almost every bone in my body; my arms, most of my ribs, my legs, both shoulders, everything. But most times I'd just use duct tape. Do you know what duct tape is? It's my best friend. I'd duct tape my arm whenever I'd break it, cuz' mah doctor would never let me continue the championship if he'd know." Hahha! Nå må legene her bryte opp mange av bryddene som ble leget feil. Men han syntes det var verdt det, han vant USA's national championship 6 ganger. 

    Vi snakket med ham om skriftene som han har et stort vitnesbyrd om, noe han har verdsatt gjennom hele livet hans. 

    Vi kom hjem til Kypros på torsdagen og hadde utrolig liten tid til å forberede trengingen for alle andre misjonærene på Kypros, som var på fredag. Tuller ikke engang, vi planla alt fredags morgen før vi reiste til Limassol. 

    Ikke bare har vi reist, jeg har sett masse mirakler denne uken. 

    Kanskje den største var med Robin. Et mindre aktivt medlem vi har prøvd lenge å nå ut til. Han sendte oss en melding denne uken om at konen hans den nattet fødte en gutt. Vi fikk komme på besøk den samme kvelden på sykehuset og se den én dag gamle babyen. Fantastisk. Vi hadde også masse babyklær fra et av de andre medlemmene som vi skulle gi til noen andre, men vi mistet kontakten med dem. Nå fikk vi muligheten til å hjelpe Robin med baby klærne. 

    Vi har også arbeidet en del med de andre medlemmene her i Larnaca?som er et stor fokus nå av det vi gjør som misjonærer?og det er virkelig givende, og det styrker medlemmene også. 

    Plantene vokser, men en merkelig ting har skjedd. I potten som jeg plantet persille, har en annen ting begynt å vokse opp, som skiller seg ut fra alle de andre. Eldste Scharff tror det er en løk, så det blir spennende å se hva som snek seg med. 

    Åja, vi møtte også på en fyr som ropte på oss, Hey Elders! fra den andre siden av gaten. Han tok oss med på en sushi-buffet. De var vist på besøk her fra USA. 

    ​Siste ting. Vi satt og studerte gresk ute da en katt kom bort til oss. Den hoppet opp i fanget og ble der. Det stoppet ikke meg å lese i Mormons Bok. ​

    Ha ein knagande kanon uga! :D 


     

    ----------------------------------------------------------

    Heya


    It has been an exciting week. We flew to Athens Tuesday, but when we landed we did not find anyone waiting for us where they have picked us up earlier. We were stranded without a working phone, no food, only water from the toilets. Emergency phone would not accept our cards and we had a meeting in about under an hour. Luckily we found a computer that still had 10 minutes internet from the previous person that was paid. We found that those who picked us up was waiting for us outside, we just had not seen them, so it was properly our fault. : P oh well, we did come to the meeting in time.


    The meeting we had was good, we learned a lot from President and Sister Heder and the assistants. We also had an exchange with the assistants, where I was together with Elder Fagg for a day. I could have written a book about just that, hahha.

    We visited Ralph, an ex-motorcyclist from America. The only way I can describe him as a person is by one example. He said "Yeah, throughout my racing career I've broken almost every bone in my body; my arms, most of my ribs, my legs, both shoulders, everything. But most times I'd just use duct tape. Do you know what duct tape is? it's my best friend. I'd duct tape my arm whenever I'd break it, cuz 'mah doctor would never let me continue the championship if he'd know. " Hahha! Now the doctors here need to break up many of the bones that was healed wrong. But he thought it was worth it, he won the US national championship six times.
    We talked to him about the scriptures that he has a great testimony about, something he has appreciated throughout his life.

    We came home to Cyprus on Thursday and had incredibly little time to prepare for the lessons of all the missionaries here in Cyprus, which was on Friday. No kidding, we planned everything Friday morning before we traveled to Limassol.

    Not only have we traveled, I've seen lots of miracles this week.
    Perhaps the biggest was with Robin. A less-active member we've tried to reach for a long time. He sent us a message this week that his wife gave birth to a boy. We could visit them the same evening in the hospital and got to see a one day old baby. Fantastic. We also had lots of baby clothes from one of the other members that we were supposed to give to someone else, but we lost contact with them. Now we got the opportunity to help Robin with baby clothes instead.

    We have also worked with the other members here in Larnaca who is a big focus now. We do as missionaries focus on member work, and it's really rewarding and it also helps members as well.


    Out plants is growing, but a strange thing has happened. In the pot which I planted parsley, another thing started to grow up, that stands out from all the others. Elder Scharff think it's an onion, so it will be interesting to see what it will end up as.

    Oh, we also met a guy who shouted at us, Hey Elders! from the other side of the street. He took us on a sushi buffet. They were visiting here from the United States and wanted to treat us.

    Last thing. We sat and studied Greek outside when a cat came up to us. It jumped up in my lap and stayed there. That did not stop me reading the Book of Mormon.

    Have a great week : D

  • 0

    Hallais!

    Jeg har visst en uante superkrefter. 1. Har tiltrekning av gitarer. 2.  Tiltrekning av dyr/insekter. 

    Vi hadde en kjempe god helg. Eldste Scharff ble 22 på lørdag. President Heder var på Kypros den dagen og tok oss med ut på en kinesisk restaurant med navn Mulan. Konge. Pluss en menighets konferanse på søndagen hvor et av medlemmene som ble døpt i fjor fikk det Melkisediske Prestedømmet. 

    Jeg kjøpte en stålstrenget gitar for et år siden i Limassol som jeg har hatt med meg siden. En annen klassisk gitar som ingen brukte som nå er i leiligheten vår. Den tredje tilhører naboen vår, Vaso. Vaso som mater oss daglig med middagsretter og desserter?hadde en gitar med kun to strenger og ingen peiling på hvordan man strenger en gitar. Hun spurte derfor om vi ikke kunne fikse den, og at hun selvfølgelig ville betale for strengene. Jeg trodde det var en vanlig gitar med stålstrenger som jeg har skiftet mange ganger. Det viste seg at det var nylon strenger som jeg aldri har skiftet før. Heldigvis hadde jeg den andre gitaren og brukte den som en mal og det var ikke så vanskelig som jeg fryktet. 

    Vi traff på en stor kneler på vei til en avtale. Den hoppet opp i hånden min og så klatret den opp armen og videre opp på hodet. I går på vei hjem syklet vi langs veien og oppdaget at det satt det en papegøye langs veien. Vi stoppet for å ta et bilde da den plutselig begynte å snakke på kav gresk! hahha fantastisk. Så neste gang du går inn i en dyrebutikk og alle dyrene lage masse støy, vett du at de bare har en syk interessant diskusjon på gresk. '


     

    Vi ryddet kirken denne lørdagen. En mann gikk forbi bygningen med hodetelefoner på og var i sin egen verden. Jeg fikk øyekontakt, og vi introduserte oss selv. Han sa han var fra Egypt og spurte om vi har noen medlemmer fra Egypt. Jeg kunne da fortelle ham at Emad var på vei om 5 minutter. Perfekt! Emad sa seg villig til å være med på en diskusjon og å oversette til arabisk.

    Plantene begynner å gro. Men åh, jeg trenger tålmodighet.

    Denne uken flyr vi inn til Hellas Athen for et møte, og vi blir der to dager. Og så er det rett tilbake til Kypros for å trene misjonærene på Kypros det vi har lært. Det blir gøy. Veldig stress, men det liker vi.

    Ha ein knall uga! 

     

    -----------------------------------------------------------

     

    Hi you guys.

    I must have some superpowers that I did not know about before. 1. I have a strange attraction to guitars. 2. Attraction to animals / insects.

    We had an awesome great weekend. Elder Scharff was 22 this Saturday. President Heder was in Cyprus that day and he took us out for a Chinese restaurant named Mulan. It was perfect. We also had a Branch conference on Sunday where one of the members who were baptized last year got the Melchizedec priesthood.

    I bought a steal string guitar a year ago in Limassol which I have brought with me since. I also found an acoustic guitar that no one used now in one of the apartments. The third belong to our neighbor, Vaso. Vaso is feeding us daily with dinner dishes and desserts She had a guitar with only two strings and had no clue on how to strings a guitar. She asked us if we could fix it, and that she would pay for the strings. I thought it was a regular guitar with steel strings that I have changed many times before. It turned out that it was nylon strings that I've never changed before. Luckily, I had the second guitar and used it as a template and it was not as difficult as I feared.

    We met on a large praying mantis on the way to an agreement. It jumped into my hand and then climbed up the arm and then up to the head. Yesterday on the way home we cycled along the road and discovered that it sat a parrot along the way. We stopped to take a picture when it suddenly started talking Greek! hahha fantastic. So next time you walk into a pet store and all the animals making lots of noise, it could be that they only have a really interesting discussion in Greek.

    We cleaned the church this Saturday. A man walked past the building with headphones on and was in his little bobble. I made eye contact, and we introduced ourselves. He said he was from Egypt and asked if we have any members from Egypt. I could then tell him that Emad would be here in about 5 minutes. Perfect! Emad agreed to participate in a discussion and to translate into Arabic.

    The plants starts to grow. But oh, I need patience.

    This week we will fly into Greece Athens for a meeting, and we will be there for two days. And then straight back to Cyprus to train the missionaries here in Cyprus what we have learned. It will be fun. Very stressful, but we like that. way

    Have a good week!

  • 0

    Hvit skjorte og slips strekker til de fleste omstendigheter, men noen ganger må man bare trø til og gi alt, da er vi alltid klare med s-en under hvitskjorten.
     

    Vi talte antall ganger vi har mottatt mat eller desserter denne uken fra venner og medlemmer. Det ende opp på 11 ganger. Det må være ny rekord, jeg laget mat kun én gang denne uken. 
     

    Jeg kjenner at det begynner å bli vanskelig å utrykke meg selv på Norsk. Det går mye i den samme ordbruken, ikke så mye variasjon dessverre. Men dere for holde ut. 
     

    Forrige mandag plantet jeg tomater, persille og solsikker, men de har ikke begynt å spire enda. Jeg er redd det tar litt med tålmodighet enn ventet, men det går fint. Vi startet nettopp et nytt transfer, hvor ingenting i hele misjonen endret seg, så vi har i det minste 6 uker til her i Larnaca både meg og Scharff. 

    Vi hadde en exchange, jeg sammen med Eldste James. Vi gikk oss vill kun to ganger. Siden han bor i Paphos og vi i Larnaca møttes vi i Limassol og vi var der i distrikstmøtet. 

    Panayiotis hadde bursdag denne uken og inviterte oss over til å feire med skikkelig kypreotisk mat! Det var så mye mat at vi måtte komme innom dagen etter for å fortsette, ikke tull engang! Fantastisk. 

    Neste tirsdag skal vi til Athen igjen for et møte, så vi er konstant travle, men det er bra. Vi prøver så godt som vi kan å jobbe masse med medlemmene, som er en fantastisk del av misjonærarbeidet. Man blir godt kjent med medlemmene, blir glad i dem og føler at man utgjør en forskjell i noens hverdag. 
     

    Kommer ikke på så mye annet å skrive om denne uken, så jeg tror jeg runder av der ;)

    Ha ein knall uga alle samen! 

    -----------------------------

    White shirt and tie can be used in most circumstances, but sometimes you just have to give a little more, then we are always prepared with the S under the white shirt.

    We counted the number of times we received food or desserts this week from friends and members. It end up at 11 times. That must be a new record, I only cooked once this week.

    I feel that it is becoming more and more difficult to express myself in Norwegian. There is much the same wording, not so much variation unfortunately. But hope you will endure.

    I planted tomatoes, parsley and sunflowers last Monday, but they have not started to sprout yet. I'm afraid it takes a little more patience than expected, but hope it will work out. We just had a new transfer, but nothing changed throughout the mission, so we have at least six weeks more here in Larnaca for both me and Scharff.

    We had an exchange, I did go with Elder James. We got lost only two times. Since he lives in Paphos and we in Larnaca, we met in Limassol and we had the district meeting there.

    Panayiotis had birthday this week they and invited us over to celebrate with proper Cyprian food! There was so much food that we had to come back the following day to continue the party. I?m not joking! Fantastic.


    We will be going to Athens again for a meeting next Tuesday, so we are constantly busy, but it's good. We try as best we can to work with lots of members, which is a wonderful part of missionary work. You get to know the members, and you start care for them and feel that we make a difference in someone's life.

    Can not think of more to write about this week, so I think I round up here;)

    Have a good week all you folks.

  • 0

    I dag var det masse forskjellige frø på salg, så vi kjøpte noen blomsterfrø og tomater. Så kom vi på at vi har jo verken potte eller jord. Så rett før vi kom her for å skrive emails til familie og venner, kjørte vi forbi en blomster butikk. Vi gikk innom så nå har vi 3 potter og 20 liter god jord. Det er et sjeldent syn, 20 liter jord på en sykkel. Vi fikk noen merkelige blikk, men det er vi vant til å få. 

    Noe vi gjør et par ganger i uken er å sette opp en stor plakat av Kristus nede ved promenaden og snakker med folk om Kristus, Mormons Bok osv. Denne uken gikk Gabbi forbi mens vi holdt på. Søster Ramsay gav ham et kort å gi til noen på gaten. Det gjorde han ganske så lett. Så jeg gav ham noen Mormons Bøker. Han tok utfordringen på strak arm og begynte å snakke med folk om Mormons Bok. Hahha! Det var dødsbra. Han kunne snakke spesielt med Indere siden han er Inder selv. Det var ganske stilig. Neste gang vi gjorde den aktiviteten kom han igjen og fortsatte å snakke med folk om Mormons Bok. Glimrende. 

    Vi besøkte også Lisbeth og Thomas?to fra Norge?og hadde en god samtale med dem. Litt på Norsk og litt på Engelsk. 

    Vi har et medlem her som kommer fra Sverige, han blir her i noen måneder. Han er tempel-arbeider i Stockholm, så han kjenner morfaren min godt. Denne søndagen hadde han en tale som han foretrakk å gjøre på Svensk. Så da ble det opp til meg å oversettelse fra Svensk til Engelsk på direkten på talerstolen. Det var merkelig. Man får virkelig kjørt hjernen en del når man må sjonglere mellom forskjellige språk. Etter kirken har han en tempelforberedelsesklasse som jeg oversetter fra Svensk til Gresk. Etter møtene blir det oversettelse på tvers av alle språkene. Lett å begynne å oversette til feil språk til feil person, men det er bare gøy. Forhåpentligvis så trenger vi ikke å kjøpe tomater neste uke. (Men jeg har på følelsen at det kan ta litt lengre tid..)

    Hele misjonsarbeidet har blitt spesielt sentrert å jobbe med medlemmene. Denne uken har vi gjort masse av det. Vi har masse gode medlemmer her i Larnaca. 

    Take care! Snakkes! 

    ---------------

    Today there were lots of different seeds on sale, so we bought some flower and tomatoes seeds. Then we suddenly realized that we had neither a pot or soil. So just before we came here to write emails to family and friends, we drove past a flower shop. So now we have 3 large pots and 20 liters of good soil. I guess it was a strange sight, 20 liters of soil on a bicycle. People were staring, but we're used to that.


    A few times a week we put up a large poster of Christ down at the promenade and we talk with people about Christ, Book of Mormon, etc. This week Gabbi past us while we were having this stand. Sister Ramsay gave him a card to give to someone on the street. He did it quite easy. So I gave him some Book of Mormons. He took the challenge and started talking to people about Book of Mormon. Hahha! It was Incredibly cool to see. He could speak specifically with Indians since he is from India. It was so cool. Next time we had the stand he came back and continued to talk with people about the Book of Mormon. Absolutely brilliant.

    We also visited Lisbeth and Thomas-two from Norway and had a good chat with them. Some in Norwegian and some in English.

    We have a member here who comes from Sweden, he will be here a couple of months. He's temple worker in Stockholm temple, so he knows my grandfather very well. This Sunday he had a speech that he preferred to do in Swedish. So then it was up to me to translation from Swedish to English on the podium. That was very strange. One really gets a hot brain when you have to juggle between different languages. After church, he has a temple preparation class that I translate from Swedish to Greek. After the meetings there is always translation across all languages. Easy to start translating the wrong language to the wrong person, but it's just fun.

    Hopefully we do not need to buy tomatoes next week. (But I have a feeling that it may take a little longer timer ..)

    The entire mission work has been especially centered on working with members. This week we have done a lots of it. We have plenty of good members here in Larnaca so this is perfect.

    Take care! See you later!



     

  • 0

    Javel! Masse nytt, liten oppsummering 

    Vi var på vei til å besøke en av våre venner da vi passerte en fugl som ikke var noe redd. Jeg plukket den opp med en hånd og den var helt rolig, hadde ingen problemer med å sitte i hånden min. 

    Denne uken var vi i Hellas, Athen for et korrelasjonsmøte med President og søster Heder, assistentene og sonelederne i Hellas. Det var nice. 6 times diskusjon, mest om hvordan vi kan arbeide bedre sammen med medlemmene. De fløy oss inn den ene dagen og tilbake igjen den neste. 

    For noen dager siden klarte jeg å miste nøklene våre... Det hjelp ikke at vi hadde vært overalt den dagen da jeg sto foran leiligheten om kvelden og prøvde å huske hvor jeg kunne ha mistet dem. Etter å ha ringt rundt mens vi satt i trappen og syntes synd på oss selv kom jeg endelig på at mens vi ventet på noen så klappet jeg en katt utenfor leiligheten vår. Jeg gikk rundt svingen med store forhåpninger, og akkurat der jeg satt tidlige den morgenen lå nøklene. Deus ex machine.

    Hahha, ukas høydepunkt: Vi var på vei ut av et senter med karuselldører ved utgangen. En fyr foran oss med ansiktet gravd ned i en mobilskjerm trodde at åpningen var litt tidligere, og? 

    Vent litt, kanskje det at vi hadde 3 gyros på en dag var høydepunktet. Først kjøpte vi en gyro hver til lunsj, senere på dagen ble vi invitert til et måltid med Allens hvor de hadde bestilt 2 gyros til hver av oss. Det var himmelsk. 

    Vi bakte cookies som vi gav til dem vi underviser og medlemmer osv. Naboen vår gav oss noe som hun beskrev som 'fersk vaniljesukker'. Så jeg brukte det. Jeg fant senere ut at det var ikke vaniljesukker, det var reint vanilje, superkonsentrert. Så cookiesene ble nokså ødelagt, og måtte starte på nytt. Vi gav de ødelagte til Panayiotis allikevel, bare for å se reaksjonen hans. Senere samme uke var vi innom og cookisene var fortsatt på bordet. Han sa de smakte ikke så godt, men at de gav en veldig god vanilje lukt i hele huset. Hahha xD godt de ble brukt til noe. 

    Meg og Eldste Scharff hadde en dag på oss fra å returnere fra Athen til å undervise alle misjonærene på Kypros om de tingene som ble diskutert og det gikk relativt fint. Nesten litt overrasket hvor fint.

    Vi har også hatt noen gode undervisnings muligheter denne uken hvor vi underviste godt sammen. Det er alltid oppløftende når man følger hverandres tankegang og bygger hverandre opp under leksjoner. Knall.

     

    ----------------

    Hi. Lots of news. Here is a small summary

    We were on our way to visit one of our friends when we passed a bird that was not scared at all. I picked it up with one hand and it was completely calm, had no issues with sitting in my hand.

    This week we were in Greece, Athens for a correlation meeting with President and Sister Heder, the assistants and the other zone leaders in Greece. It was nice. 6 hours discussion, mostly about how we can work better together with the members. They flew us in one day and back to Cypress the next day.


    A few days ago I managed to lose our keys to our flat ... It did not help that we had been everywhere the day when we stood in front of the apartment at night time, trying to remember where I might have lost them. After calling around, we sat on the stairs and felt sorry for ourselves. Then I suddenly remembered that while we were waiting for an appointment I patted a cat outside our apartment. I went around where the cat were with high hopes, and exactly where I sat early that morning I found the keys. Deus ex machina

    Hahha, highlight of the week: We were on our way out in a center with revolving doors at the end. A guy in front of us had his face buried in his mobile phone thought that the opening was a little earlier, and ...

    Wait a minute, maybe I think that the fact that we had 3 gyros in one day was the highlight. First we bought a gyro each for lunch, and later in the day we were invited to a meal with Allens where they had ordered two gyros for each of us. It was heavenly.



    We baked cookies that we gave to those we teach and some members etc. Our neighbor gave us something which she described as 'fresh vanilla'. So I used it in my cakes. I later found out that it was not vanilla, it was pure vanilla, super concentrated. So the cookies are was quite damaged and had to restart bake new ones. We gave the damaged one to Panayiotis anyways, just to see his reaction. Later the week we visited him and saw that the cookies were still on the table. He said they did not taste that good, but they gave a very good vanilla smell throughout the house. Hahha xD good that they were used for something.

    Me and Elder Scharff had one day from returning from Athens to teach all the missionaries in Cyprus about the things that were discussed and learned in Athens.. This did go relatively good. Almost a little surprised by how easy it was.
    We also had some good educational opportunities this week where we taught well together. It is always encouraging when you follow your companion thinking and back each other up during lessons. Very nice.

  • 1

    Jeg må nesten starte med å fortelle opplevelsen på lørdags morgen. Den startet som alle andre morgener. Meg og Scharff studerte sammen da han plutselig stoppet opp, så litt forfjamset og sa "wait... is that a.. lemon?" Vi bor høyt oppe i annen etasje, omtrent 6 meter over bakken, men Scharff hadde rett. For vår bitte lille balkong var det nemlig en sitron fra ingensteds. Life litterally gave us a lemon that morning. Så det va jo en god start på dagen. 

    Vår leilighet er bare best. Selv om det tok litt tid og krefter før den ble bra. Vi måtte skrubbe bort all muggen fra vegger og tak. Flytte alle brukbare møbler inn til studierommet vårt, siden vi kun varmer opp ett rom. Rommet er veldig lite, men nå er det kjempe koselig og føles ut som hjemme, kun etter to uker. ^^ Åja, en annen konge ting. Vi bor så nærme Lidl som mulig. Rett utenfor leiligheten vårt. Av og til kan jeg bokstavelig talt høre når de åpner en ny kasse, så å handle for uken er en drøm. I motsetning til før når vi måtte sykle et godt stykke med all maten for en hel uke. 

    Vi er ganske travle for tiden, og det ser ikke ut som om det kommer til å forandre seg på en god stund. Denne uken var vi i Limassol en dag, vi var heldige nok til å få med oss 2 dåp under oppholdet. I motsetning til forrige dåp ble de døpt inne i et basseng på et hotell. Gode mennesker. Jeg gleder meg over dem. 

    Etter det var det videre til Paphos for en exchange. Jeg var sammen med Eldste Breysse. Om kvelden mens vi gikk hjem fra en vellykket leksjon vi hadde hatt, la jeg merke til noe. Mens vi spaserte bortover gaten og snakket sammen la jeg merke til skyggene våre mellom lyktestolpene. Man kunne se på skyggene at de tilhørte to misjonærer. Tingen var den at jeg var overrasket over hvor misjonær-aktiv de var, og jeg følte meg stolt. Stolt over å være en misjonær, en representant av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det føltes så godt. Helt i begynnelsen av misjonen min, den første uka, så jeg meg selv i et butikkvindu. Igjen, jeg var sjokket over å se meg selv som en misjonær, men jeg kan ikke si jeg følte meg veldig stolt. Ikke ta det feil. Jeg valgte jo selvfølgelig helt selv å reise ut på en misjon, men jeg hadde nok mine egne ideer om misjonærarbeid. Det er kult å se hvordan mitt syn har forandret seg. Jeg føler meg mer privilegert og beæret nå som jeg har en noenlunde bedre forståelse over hva misjonærarbeidet går ut på. 

    Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Den gresk/kypriotiske kulturen har noen fantastiske sider. Haha, ingen er redde for å si sin egen mening, for å si det sånn. I 'evangeliets prinsipper' klassen på søndag var kun ett eksempel. Vi leste én setning fra manualen og så brøt det ut i en heftig diskusjon, haha. Med alle gode hensikter. De finner alltid ut av det. Fra en ukulturert nordmann kan det lett se ut som om de er sinte, hater hverandre og at hvert øyeblikk kommer noen til å bli skadet. Fantastisk. ^^

    Det var alt for denne uken folkens! Ha ein goe uga :* 

    ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

    I have to start by telling an experience last Saturday morning. It started like any other mornings. Me and Scharff studied together when he suddenly stopped, looked bewildered and said "wait ... Is that a .. lemon?" We live high up on the second floor, about 6 meters above the ground, but Scharff was right. For our tiny balcony we found a lemon. It came from nowhere. Life literally gift us a lemon that morning. So it was indeed a good way to start the day.

    Our apartment is just the best. Although it took some time and effort until it was good. We had to scrub away all musty from walls and ceilings. Moving all usable furniture into our study room, since we only heat one room. The room is very small, but now it's really nice and feels like home, only after two weeks. ^^ Oh, another king thing. We live so close to Lidl as you can come. Just outside the apartment. Sometimes I literally can hear when they open a new cashier, so shopping for the week is like a dream. Unlike before when we had to ride a bike for a long way with all the food for the whole week.


    We're pretty busy at the moment and it does not look as if it is going to change. This week we were in Limassol for one day, we were lucky enough to witness two baptisms during our stay. Unlike previous baptism they got baptized in a pool at a hotel. Good people. I rejoice with them.

    After that it was on to Paphos for an exchange. I was with Elder Breysse. In the evening, as we walked home from a successful lesson we had, I noticed something. While we walked along the street and talked, I noticed our shadows between the lampposts. One could see that the shadows belonged to two missionaries. The thing was that I was surprised how much they looked like a missionary, and I felt so proud. Proud to be a missionary, a representative of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. It felt so good. At the very beginning of my mission, the first week, I saw myself in a shop window. Again, I was shocked to see myself as a missionary, but I cannot say I felt that proud. Do not get me wrong. I chose to go out on a mission, but I had some of my own ideas about missionary work. It's cool to see how my views have changed. I feel more privileged and honored now that I have a somewhat better understanding of what missionary work is all about.

    I know I've said it before but I'll say it again. The Greek / Cypriot culture is fantastic. Haha, no one is afraid to speak up his own mind. In 'gospel principles' class on Sunday was just an example. We read one sentence from the manual and then there broke out in a heated discussion, haha. With all good intentions mind you. They always find out and settle down. From an uncivilized Norwegian it can easily seem like they are angry, that they hate each other and that in every moment now, someone will get hurt. It is Fantastic. ^^

    That's all for this week folks! Enjoy your week.

  • 0

    Okey folkens mye nytt, mye spennende! ZLs, Dåp, DHÅ, transfer osv

    Denne uken hadde vi transfer! Jeg blir værende i Larnaca, men blir flyttet 10 minutter mot nord, sammen med eldste Scharff! Sammen er vi Sone-ledere, som vil si ledere over misjonsarbeidet på Kypros. Det blir spennende. Vi har begge vært på Kypros mesteparten av vår misjon. Ingen i misjonen har vært der lengre enn oss. Så nå kan vi si med rette: «Kongene på Kypros»

    Min tidligere kompanjong, Menis, ble flyttet til Nicosia. Det er ikke så langt borte, så jeg kommer til å se han iallfall annenhver uke heldigvis. 

    Emad ble døpt denne fredagen som var! Jeg ble bedt om å skrive en liten artikkel om hans konvertering. Jeg oversatte det til Norsk, men legger det til å Engelsk også. Så her er den norske oversettelsen:

    Emad er en 39 år gammel mann fra Egypt. Han møtte oss misjonærene ved strandpromenaden i Larnaca den 15 november. Han fikk kunnskap om det gjengitte evangelium gjennom Mormons bok. Senere fikk han en utgave i hans morsmål, som er arabisk. Han var veldig mottakelig, var både villig og klar til å forandre livet sitt. Han forsto at han måtte gi opp sigaretter. Han røykte 40 om dagen. Han kom til hver leksjon og var så klar til å bruke de nye men likevel kjente sannheter av evangeliet i sitt liv.

    Da han utviklet seg med tanke på kunnskap og åndelig modenhet så oppdaget han en ny styrke i seg, forsterket av prestedømsvelsignelser, at han klarte å overvinne avhengigheten som hadde plaget ham mesteparten av livet sitt. Etter litt nedtrapping så var han helt røkfri på Julaften. Hvilken gave til seg selv, oss misjonærer og ikke minst Kristus.

    Det har vært så flott å følge ham. Han har vært så spent over det han har lært og vært overasket av hvor mye mening alt gav. Spesielt at organiseringen av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var identisk med kirken etter Kristus tid. Emads mest vanlige reaksjon ettersom han lærte noe nytt var: "det gjør jo så mye mening!" Hans ydmykhet ble bekreftet i hans tillit og vilje til å ta imot veiledning fra to unge menn. Hans liv ble snudd opp-ned, og han aksepterte det, han stilte aldri spørsmål ved autoriteten og nølte aldri. 

    Han var litt bekymret av det kalde vannet i Januar. Men da det kom til stykket når alle sto ved vannkanten den 13 januar, var han den første til å gå ut i vannet for å følge Jesu Kristi eksempel. Han kom ut av vannet som en ny person etter han inngikk sin første pakt med sin Himmelske Fader. 

    Emad var veldig spent for å motta den Hellige Ånds gave, eller dåpen med ild. Da han fikk denne gaven, fullførte han sin dåp. Han var så takknemlig over de mange velsignelser som han mottok at han felte noen gledes tårer da han ble ønsket velkommen inn i sin nye familie.

    Det har vært mer enn et privilegium å få være med på hans åndelige reise. Jeg har også muligheten nå til å se hans fremgang nå fremover også, ettersom jeg fortsetter å tjene her i Larnaca. Og ikke minst å finne flere som vil akseptere Kristi evangelium her. 

    Det ble en pang-start på sonelederrollen ettersom vi måtte reise over til Limassol slik at jeg kunne gjennomføre et intervju med Nikos, en som kommer til å bli døpt neste uke. Alt ble gjennomført på Gresk og uten noen kommunikasjonsproblemer. Det var en milepæl for meg med hensyn på gresken. Nikos er også en fantastisk person, og jeg kommer nok til å skrive litt mer om ham neste uke. 

    Det var vel det viktigste som skjedde denne uken. Ha ein goe uga og alt det der!

    Til slutt nok et bilde at meg og Katter:

    ----------------------------------------

    Okay folks a lot of news, exciting! ZLs, Baptism, The gift of the Holy Ghost, transfer etc.

    This week we did the transfer! I will remain in Larnaca, but will be moved 10 minutes north, with Elder Scharff! Together we are the new Zone leaders, ie the leaders of the missionary work in Cyprus. It will be interesting. We've both been in Cyprus most of our mission. No one in the mission has been there longer than us. So now we can say rightly: "The Kings of Cyprus»





    My former partner, Menis, was moved to Nicosia. It's not so far away, so I'm happy that I will be able to see to see him at least every other week.

    Emad was baptized last Friday! I was asked to write a small article about his conversion.

    Emad?a 39 year old man from Egypt?met the missionaries at the seafront in Larnaca the 15th of November and was enlightened by the knowledge of the restored gospel through the Book of Mormon. He later received one in his native tongue, which is Arabic. He came with a broken heart and a contrite spirit and was both willing and ready to change his life. He soon understood that he would have to give up cigarettes?of which, at that time, he was smoking 40 a day. He came to every lesson ready to apply the new yet familiar truths of the gospel in his life. 

    As he progressed in knowledge and spiritual maturity he discovered a strength within him, amplified by priesthood blessings that he truly cherished, which he applied to overcome the addiction that had plagued most of his life. This he accomplished on the day of Christmas eve. He often expressed, "I am so happy now, I have been so depressed for so long, now I am truly happy"

    He was always struck with excitement and bewilderment by how much sense everything made. Especially that the organization of the Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints was identical to that of the primitive church. The response most frequently uttered by Emad during lessons was "that makes so much sense!" His humility was manifested in his trust and his willingness to accept guidance from two young men. His life was flipped upside-down and he accepted it, never questioning or hesitating. 

    He felt a little timid of the daunting January waters leading up to his baptism. However, on the day?13th of January?when everyone was standing at the seashore, he was the first one to leap out in the water to follow the example of Jesus Christ. He then came out of the water a new person after making his first covenant with his Father in Heaven. 

    The day of baptism by fire was met with much enthusiasm. As he received this remarkable gift he completed his baptism, and was so overwhelmed by the host of blessings that he shed some tears of happiness as he was welcomed into his new family. 

    There has been more than a privilege to be part of his spiritual journey. I also have the opportunity now to see his progression forward, as I continue to serve here in Larnaca. Also very happy with the opportunities to find more people that will accept Christ here.

    It was a kick-start to the zone leadership role as we had to go over to Limassol to conduct an interview with Nikos, one that is going to be baptized next week. Everything was conducted in Greek and without any communication problems. It was a milestone for me with respect to the language. Nikos is also a wonderful person, and I will probably write a little more about him next week.

    It was probably the most important thing that happened this week. Have a splendid week and all that...

    Lastly. A picture with me with one more cat :)



     

  • 0

    Javell, Januar, 2017 og alt det der. For en fantastisk start på året, og får en fantastisk tid det er å være i Larnaca.

    De siste to månedene har vi undervist Imed?som vi fant ut egentlig er stavet Emad. Han er en helt spesiell. Han har snudd livet sitt i en 180°. Nå har han bestått dåpsintervjuet som han hadde med Eldste Scharff, og det gikk visst utrolig bra. Scharff fortalte etterpå at det gikk som en drøm. Emad forklarte alt før Scharff fikk spurt. Eldste Scharff spurte til slutt om hva han har følt fra misjonærene begynte å undervise ham frem til nå. Emad forklarte hvor "fortapt" og tom han var. Alt var kjedelig. At det han har lært av misjonærene har forandret livet hans. Nå har han glede og håp. Wow. Du aner ikke hvor godt det er å høre. 

    For en ydmyk mann. Han blir snart 40 år som gjør ham praktisk talt dobbelt så gammel som meg. Men han tar inn alt. Han gjenkjenner sannheten med en gang og forstår hva han må gjøre. Tenk deg, å bli undervist i noe av noen som er halvparten av alderen din, aldri utfordre dem intellektuelt, i skriftene, med erfaringer eller noe. Jeg tror utrykket som han har sagt mest når vi har undervist ham er: "Wow! Det gir jo så mye mening!"

    Han sa forrige gang. "Jeg bryr meg ikke om det er kaldt på lørdag eller ikke. Det kan like gjerne regne. Det stopper ikke meg." Han har forstått. Dåpen kommer til å foregå ute i sjøen, siden vi ikke har et dåpsbasseng her enda. Rett ut i Middelhavet, i januar. 

    (som dere ser stoler jeg på min misjonspresident)

    Søndags kveld skjedde noe uventet. Det regnet og vi skulle sykle til Panayotis og Georgia for å spise middag hos dem sammen med sonelederne og presidentens assistenter. Vi var halvveis til Panayotis da jeg oppdaget at Eldste Menis ikke holdt følge. Jeg var på vei tilbake for å prøve å finne ham da en bil stoppet og fortalte meg at kompisen min var i en ulykke lengre nede i gaten, så jeg ventet det verste. Da jeg kom fram så det ut som om han var ok. En parkert bil som vi passerte åpnet døren akkurat da Menis syklet forbi, slik at han fløy over rattet og triltet bortover asfalten. Han hadde skadet hånden og foten. Sykkeldekket var deformert og bildøren ble også ødelagt. Etter en pause mente Menis at alt var vel og vi ble kjørt til Panayotis, og Ronald?bilisten som åpnet døren?var veldig vennlig og skal fikse sykkelen og betale alt for oss. 

    Morgenen etter?mandag?var ikke alt like bra med Menis. Hånden hadde hovnet litt opp og han kunne ikke bevege den noe særlig. Familien Heder var fortsatt i Larnaca og hadde invitert oss med på en tur til noen fantastisk nydelige steder. Vi ventet derfor med å gå til legen til etter turen. Vi kjørte ned til Point Gkreko, the Blue Lagoon, og Konnos Beach, ytterst på tappen av sør-øst Kypros. Nærmere Jerusalem kommer man ikke som en misjonær! Fantastisk natur. Masse sjø og bølger som slo mot stein og klippe. Det ble tatt masse bilder som vi vil ha som minne for livet. Alt var bra, spesielt med de vi var sammen med. President og søster Heder, Marie, Fagg, Clarke, Scharff, Rantaniemi og Menis. Det var også en god farvel med Eldste Clarke som reiser hjem neste uke.

    Etter det gikk vi til sykehuset hvor vi fant ut at Menis har et lite brudd i håndleddet og litt veske i kneet. Så nå har han en lett gips på. Godt at vi ikke fortalte dem at vi hadde gått tur hele dagen i tøft terreng!

    Jeg gav en velsignelse til Menis før vi gikk turen. Jeg var faktisk ganske nervøs. I velsignelsen gikk det ganske fint og jeg sa noen ting som jeg ikke helt forsto. Som f.eks. "Du skal forstå hva som skjer rundt deg slik at du skal ta de rette avgjørelsene som du må ta." Jeg visste ikke helt hva det skulle bety. Men på sykehuset så jeg at det skjedde. Menis' engelsk er ikke på topp. Det er masse han ikke forstår og det er mange som ikke forstår ham. På sykehuset ble han nødt til å forklare masse til legene, motta masse informasjon og ta en del beslutninger uten min hjelp til å tolke og oversette. Så det var ganske kult. 

    Vi hadde også sone konferanse denne uken hvor vi var sammen i to dager i Limassol. Vi hadde ikke plass alle i leilighetene. Så vi måtte leie et rom på et Hotel, så det var nice. Vi sang Christmas Unicorn av Sufjan Stevens, og et liten annen opptreden den ene dagen. Enjoy

    (ser ut som videoen kun virker fra pc og mac)

    video:im batman

    Quote!

    ''It's not about how hard of a hit you can give... it's about how many you can take, and still keep moving forward.'' - Sylvester Stallone, Rocky!

    Smash it. Godt nyttår folks

    ------------------------------------------------------

    Ok well in January, 2017 and all that. What a great start to the year and we having an amazing time it is to be in Larnaca.


    The last two months we have taught Imed-as we found out actually spelled Emad. He is a very special. He has turned his life 100%. Now he has passed the baptismal interview that he had with Elder Scharff and it went really unbelievable. Scharff told afterwards that it went like a dream. Emad explained everything before Scharff got a chance to ask. Elder Scharff finally asked what he felt from when the missionaries began teaching him until now. Emad explained how "lost" he was and empty he felt. Everything was dull. What he learned from the missionaries has changed his life. Now he has joy and hope. Wow. You have no idea how good that is to hear.
    What a humble man. He is almost 40 years old that makes him practically twice as old as me. But he takes in everything. He recognizes the truth right away and understand what he must do. Imagine, to be taught something by someone who is half your age, never challenge them intellectually, in the scriptures, with experience or anything. I think the term that he has said the most when we have taught him is: "Wow! That makes so much sense!"

    He said the last time. "I do not care if it's cold on Saturday or not. It might as well rain. It does not stop me." He has understood. The baptism will take place at sea, since we did not have a baptismal font here yet. Right out of the Mediterranean, in January.

    Sunday night something unexpected happened. It rained and we were cycling to Panayotis and Georgia for a dinner with them together with the zone leaders and the president's assistants. We were halfway to Panayotis when I suddenly discovered that Elder Menis was not keeping up. I was heading back to try to find him when a car stopped and told me that my friend had been in an accident further down the street, so I expected the worst. When I arrived, it looked as if he was ok. A parked car opened the door when we passed the car just when Menis past by, so he went over the handlebars and fell badly. He had injured his hand and foot. Bicycle weal was deformed and the car door was also bulked. After a break Menis told me that all was well and we were driven to Panayotis. Ronald the driver who opened the door was very friendly and will fix the bike and pay everything for us.

    Morning after this Monday Menis woke up and did not feel that well. The hand had swollen slightly and he could not move it much. Family Heder was still in Larnaca and had invited us on a tour of some fantastic places. We waited therefore to go to the doctor until after the trip. We drove down to Point Gkreko, the Blue Lagoon, and Konnos Beach, the tip of the pin of the south-east of Cyprus. You will not get closer to Jerusalem as a missionary! Stunning scenery. Lots of sea and waves breaking stone and rocks. We took a lots of pictures that we will cherish for life. Everything went well, and it was so fun  because of those we did go together with. President and Sister Heder, Marie, Fagg, Clarke, Scharff, Rantaniemi and Menis. It was also a good-bye with Elder Clarke traveling home next week.

    After that we went to the hospital where we found out that Menis has a small fracture in the wrist and a little water in his knee. So now he has a light plaster on his wrist. Good thing we did not tell them that we had been walking all day in rough terrain!

    I gave a blessing to Menis before we walked the walk. I was actually pretty nervous. The blessing went pretty good and I said some things that I did not quite understand. Like for example. "You will understand what is happening around you so that you will make the right decisions that you must take." I did not know what that meant. But in the hospital, I saw it happened. Menis' English is not that great. There's plenty he do not understand and there are many who do not understand him. At the hospital, he was forced to explain lots to the doctors, and received lots of information and he had to take part in the decisions without my help in interpreting and translating. So it was pretty cool.

    We also had a zone conference this week where we were together for two days in Limassol. There were no room for all the apartments. So we had to rent a room in a Hotel, so that was nice. We sang the Christmas Unicorn by Sufjan Stevens in the entertainment after the spiritual part, and also a little sketch. Enjoy (in Norwegian part above)


    Quote!
    '' It's not about how hard of a hit you can give ... it's about how many you can take, and still keep moving forward. '' - Sylvester Stallone, Rocky!

    Smash it. Happy New Year folks









     

  • 0

    Javel folkens, God Jul, og God Jul igjen. 

    Denne uken har vært stapp full med mat, og det har vi også. = julestemning ^^

    Vi feiret en ekte norsk jul (nesten). Meg og Menis sammen med Rantaniemi og Scharff var hos misjonsekteparet Cranney juleaften og spiste et stort måltid med Kalkun og delte forskjellige juletradisjoner fra Italia, Skottland, Finland, USA og Norge. Alt veldig forskjellig. Ganske interessant. Men jeg må ærlig si at jeg ville ikke byttet noen norsk jul med noen andre tradisjoner. Det virket som om vi?i min familie?hadde enormt mye mer tradisjoner. Som er lettere å sette pris på når man er borte fra familien og hjemlandet. Så det skal bli godt å komme tilbake til neste år. 

    Den samme kvelden pakket vi opp presangene som venner og familie har sent?den 24! Vi pakket opp i tur etter den som er yngst, slik som vi alltid gjorde hjemme. For første gang var jeg den første til å åpne, som er en ny opplevelse siden jeg er eldstemann hjemme^^

    Imed har sluttet helt med røykingen! Vi laget en plan for ham om hvordan han kunne slutte å røyke helt innen 24 Desember. Han har vært helt ekstremt flink. For bare noen uker siden røyket han 40 om dagen og nå har han stoppet helt, med null intensjoner om a røyke en eneste sigarett resten av livet. Det er helt utrolig kult å se hvor glad han er over alle forandringene han har gjort med livet sitt de siste ukene. Han er klar til å bli døpt den 7 Januar om alt går etter planen. Fantastisk fyr.

    Siden det var jul prøvde vi litt alternative misjonær aktiviteter. En dag laget vi masse cookies, delte de ut på masse tallerkener med et hefte fra kirken om gjenopprettelsen som vi klistret på undersiden av tallerken. Me e någen siger ;) Så gav vi til alle som bor i blokken vår. Masse folk som ble veldig glade for den gesten. 

    Hehe, vi hadde litt ekstra tid den ene kvelden, så vi satte i gang noen prosjekter. Jeg tror bildene snakker for seg selv. Jeg har tatt en del bilder denne gang. Legger ved et bilde for hver dag i fikk flotte ord og kos i advent kalenderen  nederst I denne bloggen:)

    Neste uke har vi en overraskelse. Stay put. Dere kan ikke gå glipp av den. 

    Quote!

    "One of these days the clocks will stop and time won't mean a thing" - Foo Fighters, These Days

    Godt Nyttår! 

    -------------------------------------------------------------------------------

    Alright guys, Merry Christmas and Happy Christmas again.

    This week booked with good food, and we have been stuffed. = Christmas spirit ^^

    We celebrated a true Norwegian Christmas (almost). Me and Menis with Rantaniemi and Scharff was together with the Mission couple Cranney at Christmas Eve and ate a big meal with turkey and shared various Christmas traditions from Italy, Scotland, Finland, USA and Norway. All very different. Quite interesting. But I must honestly say that I would not trade any Norwegian Christmas with some other traditions. It seemed as if we-in my family have a lot more traditions then the others. Which is easier to appreciate when you are away from family and homeland. So, it will be good to come back next year.

    Christmas evening we unwrap the gifts that friends and family have sent to us. We unwrap the gifts in the other from the youngest to the oldest, as we always did it at home. For the first time, I was the first one to open, which is a totally new experience since I'm always the oldest at home ^^

    Imed have stopped completely smoking! We made a plan for him how he would quit smoking completely within December 24th. He has been extremely good following the plan. Just a few weeks ago he smoked 40 cigarettes a day and now he has completely stopped, with no intention to smoke a single cigarette again in his life. It's incredible cool to see how happy he is for all changes he has done with his life in recent weeks. He is ready to be baptized on Jan. 7th if everything goes according to the plan. Wonderful guy.

    Since it was Christmas we tried some alternative missionary activities. One day we made lots of cookies, we put them on plates with a booklet from the Church telling about the Restoration underneath the plate. Trying to be a bit sneaky. ;) So we gave this to all that lives in our block. Lots of people who were very pleased with the gesture.


    Hehe, we had some extra time one night, so we started some projects. I think the pictures speak for themselves.
    I've taken some more pictures with the blog this time. Attaching one photo below for each day I got great words and  surprises in the Christmas Calendar :)

    Next week I will share a surprise with you. So stay put. You should not miss out.

    Quote!
    "One of These Days the clocks will stop and time will not mean a thing" - Foo Fighters, These Days

    Happy New Year!





































     

  • 0

    GOD JUL! Καλά Χριστούγεννα! Marry Christmas! Feliz navidad! (Eg tror det dekke de fleste som sko lesa)

    Ska iche skriva så mye idag, pluss eg skrive på stavangersk denne eine gangen. Så om det sko ver någen Oslolendinger så bler det vell lettere for dåkkår å bryna dåkkår på den engelske oversettingen, hahha, get wrecked.

    Eg har lyst te å dela med dåkkår mitt vitnesbyrd om Kristi fødsel og forsoning. Det blir liksom mest naturlig på gresk nå.

    Θέλω να πω τι σημαίνει τα Χριστούγεννα για μένα. Πρώτα πολλά, είναι η γεννηση του Ιησού Χριστού. Πριν σκεφτόμουνα μόνο για χιόνι, σκι και κακάο. Τώρα όμως η όψη μου έχει αλλάξει. Τελικά καταλαβαίνω λιγάκι για την πραγματική σημασία. Και με δυο λέξεις είναι το σχέδιο ευτυχίας του Θεού για μας. 

    Δεν είναι μόνο λόγια ενος βιβλίου. Δεν είναι απλά μια καλή ιστορία. Δεν είναι ούτε ευσεβής πόθος. Είναι κάτι που δεν υπάρχει σε ένα κοσμικό βιβλίο, είτε κάτι που οι ανθρωπογενείς ιστορίες ικανοποιούνε. Ξέρω ότι ο Χριστός έκανε όλα που έκανε για μας από αγάπη. Εξαιτίας του, του Μεγάλου Μεσολαβητούς, μπορούμε να επιστρέψουμε στον Επουράνιο Πατέρα μας. Αυτό είναι κάτι να γιορτάζουμε! Eγώ είμαι ο μονόκερος Χριστουγέννων

    Cooked goose for everyone! 

    (jeg prøver meg med google translate «pappa»

    «Hva er jul for meg. Først av alt, det er fødselen til Jesus Kristus. Før tenkte jeg bare tenkt på snø, ski og kakao. Nå har mitt syn endret seg. Jeg tror endelig at jeg begynner å forstå litt om den faktiske betydningen. Og det er Guds plan for vår lykke.

    Dette er ikke bare ord fra en bok. Det er ikke bare en god historie. Det er ikke ønsketenkning . Det er noe som ikke eksisterer i en sekulær bok eller noe som kom fra et menneskeskapt eventyr. Jeg vet at Kristus gjorde alt han gjorde på grunn av kjærlighet, slik at vi kan vende tilbake til vår himmelske Fader. Dette er noe å feire! Jeg er Christmas Unicorn


    (Takker for snop og gosaker fra de som har sendt I kallenderen:)

    Siden det e Jul og sånn så kjøre eg på med TO quotes! 

    ?It matters not what someone is born but what they grow to be? - Albus Dumbledore

    ?Fly on ride through maybe one day i'll fly next to you fly on ride through maybe one day i can fly with you? - Coldplay

    Ha ein knall Jul! Spis litt pinnakjød og kast ein snøball for meg de som kan!

    --------------------------------------------------------------------------------

    GOD JUL! Καλά Χριστούγεννα! Marry Christmas! Feliz navidad! (I think that should cover most of you)

    I will not write a lot today. I even wrote the blog today in local dialect. Just to make it hard for my dad to translate :). So for the people that do not understand Stavanger dialect, read the English translation that my dad does

    hahha, get wrecked.

    I feel for share with you my testimony about Christ birth and the redeeming power. I feel it will be more natural to do it in Greek now. So here we go:

    Θέλω να πω τι σημαίνει τα Χριστούγεννα για μένα. Πρώτα πολλά, είναι η γεννηση του Ιησού Χριστού. Πριν σκεφτόμουνα μόνο για χιόνι, σκι και κακάο. Τώρα όμως η όψη μου έχει αλλάξει. Τελικά καταλαβαίνω λιγάκι για την πραγματική σημασία. Και με δυο λέξεις είναι το σχέδιο ευτυχίας του Θεού για μας. 

    Δεν είναι μόνο λόγια ενος βιβλίου. Δεν είναι απλά μια καλή ιστορία. Δεν είναι ούτε ευσεβής πόθος. Είναι κάτι που δεν υπάρχει σε ένα κοσμικό βιβλίο, είτε κάτι που οι ανθρωπογενείς ιστορίες ικανοποιούνε. Ξέρω ότι ο Χριστός έκανε όλα που έκανε για μας από αγάπη. Εξαιτίας του, του Μεγάλου Μεσολαβητούς, μπορούμε να επιστρέψουμε στον Επουράνιο Πατέρα μας. Αυτό είναι κάτι να γιορτάζουμε! Eγώ είμαι ο μονόκερος Χριστουγέννων

    Cooked goose for everyone! 

    This is the google translate for those that do not read Greek, I think I got the most of it ?Dad?:

    ?What is Christmas for me. First of all, it is the birth of Jesus Christ. Before I only thought about snow, ski and cocoa. Now my view has changed. I finally understand a little about the actual importance. And God's plan for our happiness.

    This is not only words from a book. It is not just a good story. It is not wishful thinking. It is something that does not exist in a secular book or something that came from a manmade story. I know that Christ did all he did because of love so that we can return to our Heavenly Father. This is something to celebrate! I am the Christmas Unicorn?

    Since it is Christmas I will give you two quotes this time.

    ?It matters not what someone is born but what they grow to be? - Albus Dumbledore

     

    ?Fly on ride through maybe one day i'll fly next to you fly on ride through maybe one day i can fly with you? - Coldplay,

     

    I wish you all a merry Christmas. Eat a lot of good food, be happy together and for those that are able, toss a snowball for me.

     

  • 0

    Hallais. 

    På søndag tok vi med oss et triangel, riste egg, bjeller og pepperkaker som jeg lagde kvelden før og så gikk vi julebukk til medlemmer og andre venner. Det hørtes faktisk ganske bra ut. Det var oss fire misjonærer her i Larnaca sammen med Cranneys, Panayiotis og Georgia. Vi sang litt forskjellige julesanger og alle elsket det. 

    Denne uken underviste vi Imed igjen. Vi introduserte ham til et program for å stoppe røykingen helt før jul. Han er så giret på å slutte. Han har en dåpsdato den 7 Januar, så dersom det skal skje, må han føle planen. Jeg håper virkelig at det går, og jeg tror det skal gå fint. Altså, klart det kommer til å bli vanskelig for ham å stoppe helt, men jeg har troen på ham. 

    Vi besøkte også Norman, historikeren. Vi hadde en ganske god diskusjon, han blir alltid veldig begeistret. Hahha, jeg elsker å undervise ham, fordi han kan så utrolig mye fra før, og er alltid åpen etter å finne sannheten. Vi hadde en diskusjon om prestedømmet, hvorfor det er essensielt i Kristi sanne kirke. Han forklarte en del om hva som skjedde med kristendommen etter det nye testamentet og hvordan ting ble forandret av menn. Og at de gjorde krav på prestedømmet. Jeg sa til ham at ingen kan påta seg dette prestedømmet selv. Det vil si ved skriftstudium, verdslig utdanning, et skolevitnemål eller noe liknende. Jeg sa, en mann må bli kalt av Gud, slik som Joseph Smith. Og viste ham Hebreerbrevet 5:4. Han bare satt seg tilbake og sa. "Wow.. I am impressed... But you know the pope would not like you very much." hahha xD God fyr. 

    Vi fikk besøk fra Matt Mathias denne uken. Han underviste oss i selvhjulpenhet på en utrolig bra måte. Vi kom sammen som en hel sone. Senere samme uken så kom president Heder til Kypros for å snakke med alle treneren og lærlingene i misjonen. Neste transfer kommer til å bli enormt stort. Vi får inn en del nye søstermisjonærer. Vi blitt faktisk dobbelt antall søstre i misjonen. Det betyr at til og med de som er i opplæring nå skal trene om kun noen få uker. Hahha. 12 uker til å lære seg gresk, og så skal de ut å undervise evangeliet på gresk med en helt ny misjonær i helene. 

    Hahha så mens vi ventet på en avtale utenfor kirken gikk noen indere forbi, vi smilte og sa hei. Noen minutter senere kom de tilbake og sa: "Unnskyld, hjelper dere folk til å forandre religion?" Jeg ble ganske satt ut av spørsmålet og prøvde å svare ganske demokratisk, fordi jeg trodde det var et lure spørsmål, og forklare at vi underviser om Kristus og hjelper folk å følge ham. Etterpå sa de vi ønsker å forandre religion. Det viste seg at de kjenner noen av de andre vennene vi underviser og at de ønsker å "bli kristne". hahha. De kom til kirken på søndag, men de har jo ingen peiling på hva som skjer eller noe som helst. Så Gabbi?som vi underviser også?fikk muligheten til å forklare litt av det vi tror på på Punjabi. Vi har vært redd at Gabbi ikke forstår helt hva vi underviser, men det virket som om han forklarte til dem hva han har lært på en relativt god måte. Det gav oss litt mer håp i Gabbi. Vi får se hva som skjer med de nye inderne. De må bare forstå at det er en del de må forstå før de kan bli døpt, haha :p aldri hatt det problemet før.

    Jeg fant det norske paret på facebook med misjons facebooken min og addet dem. Noen dager senere skrev de til oss og sa at sønnen deres komme på besøk denne uken og at de vil at vi kommer innom en kveld. Hahha, hun sa "Han er liksom fix ferdig Mormoner. Ikke hverken røyker eller drikker han, ikke drikker han te eller kaffe heller." Han studerer visst i Stavanger for øyeblikket, hvor sykt er ikke det. Jeg kommer til å treffe en fyr som bor i byen min denne uken! Ville ikke akkurat si at verden er så liten, men Stavanger er! Så det blir jo kult. 

    Ukas quote!

    "You mustn't be afraid to dream a little bigger darling" - Eames, Inception ^^

    Ha ein knall uga! Julå nærme seg! Siste søndag i advent denne ugå! 

     

    -----------------------------------------------------------------------

    Hi to all of you.

    This Sunday we took a triangle, rhythm egg, Christmas bells and gingerbread which I made the night before and then we went Christmas visits and sang for members and other friends. It actually sounded pretty good. There were four of us missionaries here in Larnaca with cranney, Panayiotis and Georgia. We sang different carols and everyone seemed to loved it.

    This week we taught Imed again. We introduced him to a ?stop smoking program? so that he can stop completely before Christmas. He is very eager on quitting. He has a baptismal date January 7th, so if it shall happen, he must follow the plan. I really hope that it will happen, and I think he will do fine. Well, clearly it's going to be hard for him to stop completely, but I have faith in him.

    We also visited Norman, the historian. We had a pretty good discussion, he is always very excited. Hahha, I love to teach him because he know so much already, and he is always open for learning the truth. We had a discussion about the priesthood, why it is essential to the Christ's true church. He explained a lot about what happened to Christianity in the New Testament and how things were changed by men. And they laid claim on the priesthood. I told him that no one can claim that priesthood through scripture study, secular education, a school diploma or something similar. I said, a man must be called of God, just as Joseph Smith was. I showed him Hebrews 5: 4. He just sat back and said. "Wow .. I am impressed ... But you know the pope would not like you very much." hahha xD A Good guy.

    We had a visit from Matt Mathias here this week. He taught us about self-reliance in an incredibly good way. We came together as a whole zone. Later that week came President Heder to Cyprus to talk to the new coaches and greenies in the mission. Next transfer will be huge. We will get a lot of new sister missionaries. We actually will be double the number of sisters in the mission then. This means that even those who are in training now will train in only a few weeks. Hahha. 12 weeks to learn Greek, and so they will be out to teach the gospel in Greek with a brand new missionary in their heels.

    While we waited for an appointment outside the church some Indians past by, we smiled and said hello. A few minutes later they came back and said: "Excuse me, you help people to change the religion?" I was quite put out of the question and tried to answer quite democratic, because I thought it was a trick question, and explain that we teach of Christ and help people to follow him. Later they said they wanted to change religion. It turned out that they knew some friends that we teach and that they also wanted to "become Christians". hahha. They came to church on Sunday, but they've got no idea what's going on or anything. So Gabbi that we also teach was given the opportunity to explain a little of what we believe in Punjabi. We have been afraid that Gabbi do not understand completely what we teach, but it seemed like he explained to them what he has learned in a relatively good manner. It gave us a little more hope in Gabbi. We'll see what happens with the new Indians. They just have to understand that it there is things that that need to understand and follow before they can be baptized, haha :) never had that problem before ..

    I found the Norwegian couple on facebook with my missionary facebook and added them. A few days later they wrote to us saying that their son have come to visit this week and they want us to come back one evening. Hahha, she said "He's sort of a done deal Mormon. Do not smoke or drink, he does not drink tea or coffee." He studies in Stavanger at the moment, how strange is not that. I'm going to meet a guy who lives in my town this week! Would not exactly say that the world is small, but Stavanger really is! So this will be quite cool.

    Week's quote!
    "You must not be afraid to dream a little bigger darling" - Eames, Inception ^^

    Have a amazing week! Christmas approaching! Last Sunday before Christmas this week!

  • 0

    Hallois

    Yeay, denne uken startet vi julekalenderen! Vi kjøpte sånne billige greier og så fikk jeg en kule kalender i posten hjemme ifra. Hver dag får jeg åpne et brev/pakke hvor familie og kjente har skrevet noen gode ord og julehilsener. Kjempekoselig!

     

    (Aen søndag i advent, så me tente to lys. Eg fornosrske julen te Menis! Alle me fira misjonærene med misjonærekteparet ska pakka opp presangene samen kvelden den 24. Ska iche ha någe av amerikanskifisert jul.)

    For noen uker siden fant vi ei dame, Carolina. Hun er alenemamma til en gutt på 11år. På døren var hun ikke var så interessert i å snakke med oss. Skjønt, vi gav ikke opp, vi fortsatte å snakke med henne på døren. Hun forklarte at hun tror på Gud, og om hennes syn på organiserte kirker. Vi fikk til slutt hennes telefonnummer slik at vi kunne sette opp en tid hvor hun hadde bedre tid til å snakke med oss. Denne uken fant hun endelig tid til å ha oss over sammen med Cranneys. Vi hadde en utrolig god leksjon. Hun gikk fra å være relativt lite interessert til å ønske å høre mer. Jeg følte Ånden sterkt mens vi snakket om evangeliet, og jeg kunne se at hun følte det samme. Ah, jeg elsker slike øyeblikk. Jeg håper vi har muligheten til å treffes denne uken også. 

    Haha. Okey. Vi hadde en avtale med et av medlemmene, Marcel, for å oversette noe til Gresk for ham. Han snakker Rumensk og ok Gresk, men han ville at vi skulle sjekke og forbedre et dokument han hadde skrevet på Gresk. Problemet var at han bor i tredje etasje, det finnes ingen ringeklokke, pluuuss, jeg glemte selvfølgelig mobilen... Så vi sto utenfor uten noen måte å komme inn på eller komme i kontakt med ham. Så vi gikk fra dør til dør i nabolaget og spurte etter en telefon. Da jeg endelig fikk låne en telefon ringte jeg Cranny (et av de få nummerene jeg har skrevet ned i planneren min) og ba ham ringe de andre misjonærene her i Larnaca slik at de kunne ringe Marcel og fortelle at vi venter utenfor. Hahha, var ikke det forvirrende? Det gikk bra til slutt. 

    Som nevnt forrige uke, Scharff er tilbake på øya! Det er rart, vi kom jo hit sammen i januar. Han har vært over i Hellas og nå er han tilbake, og jeg er fortsatt her, haha. Jeg er den misjonæren som har vært her på Kypros lengst ettersom eldste Fagg nå har dratt. Jeg elsker Kypros, trenger ikke å dra herfra ^^ Jeg har jo så og si bodd på en øy i hele mitt liv. Men jeg regner med at jeg blir sendt tilbake i midten av Januar, men man vet jo aldri.

    Jeg lurte en Greker med at jeg var fra Kypros i går med å snakke i dialekt. 

    Denne uken har det regnet! Jeg har nesten glemt følelsen av våte sokker. De sier at desember er den våteste måneden. Så det vil si regn en gang i uken, det blir jo ingen problem for en ekte Siddis.

    Den norske paret som vi gikk til forrige Mandag var ekstremt kule. Veldig smarte og jordnære. Thomas er en programmerer og programmerer akkurat slik som vi gjorde det på skolen. C# i Visual Studio jobbende imot HTML 5. Det var litt kult. Han har studert masser om forskjellige religioner. De har også bodd i Utah og vet en god del om vår kirke og elsker oss Mormonere. De var klare at de har ingen hensikt å bli medlemmer, men sa det var helt greit om vi ville komme innom en annen gang. Så vi gir ikke helt opp. Han har lest Mormons Bok før. Koranen 3 ganger. Så han liker å holde seg oppdatert. En ekte programmer.

    Vi hadde dessverre ikke tid til å møte med Imed denne uken, men han kommer i kirken hver søndag, så vi snakket med han der. God kar. 

    I går hadde jeg en ganske kul opplevelse i min personlige skriftstudium. Jeg hadde et ganske spesifikt spørsmål som jeg trengte svar på. Jeg hadde en samtale noen dager før, og det kom opp et spørsmål som jeg ikke kunne svare på direkte. Derfor ba jeg om veiledning slik at jeg kunne finne dette svaret. Jeg følte at jeg måtte lese et spesielt kapittel i Mormons Bok. Mens jeg leste dette kapittelet gikk det opp et lys for meg, og jeg forstod alt som jeg hadde bedt om. Én, innholdet i kapittelet hadde stor sammenheng med spørsmålet jeg hadde. To, jeg følte jeg forstod alt i et pang, forstod ting som ikke engang var en del av innholdet av kapittelet. Jeg vet at vi kan snakke med Gud gjennom bønn. Jeg har også et stort vitnesbyrd om at vår Himmelske Fader hører våre bønner, og snakker til oss gjennom skriftene og gjennom Den Hellige Ånd. Det er fantastisk å tenke på at vi kan kommunisere med Skaperen, den Mektigste. Og videre, at han elsker oss, og bryr seg nok til å svare oss. 

    Ukas quote!

    "It's not easy to make a new friend,
    it's easy two pretend, but its hard to make a friend
    Unless you are a child. I'd like to be a child,
    A child running wild (...)
    Then you drop that sleep at night,
    forget you have a fight, and you're friends the next day "
    - Hard to stay awake, Morten Abel

    (Jeg tror Kristus er ganske enig med Morten Abel når han sier vi bør være som barn.)

    Ha ein knagane goe uga!

     

    -------------------------------------------------------------

    Hoy

    Yeay, this week we started to open the Christmas calendar! We bought all kind of cheap stuff to put in the calendar. I also got a very cool calendar in the mail from home. Every day I get to open a letter / package where someone from home have written a good word and Christmas greetings. Excellent and cozy!


    A few weeks ago we meet a lady, Carolina. She is a single mother to a boy at Age 11. At the doorstep, she said she was not that interested talking with us. We did not give up though, we continued to talk with her at the doorstep. She explained that she believed in God, and also about her view of organized churches. We eventually got her phone number so we could set up a time when she had more time to talk with us. This week she finally found time to have us over with Cranney. We had such a good lesson. She went from being relatively little interested to want to learn more. I felt the Spirit so strong when we talked about the gospel, and I could see that she felt the same. Ah, I love those moments. I hope we have the opportunity to meet with her this week as well.

    Haha. Okey. We had an appointment with one of the members, Marcel, to translate something to Greek for him. He speaks Romanian and good Greek, but he wanted us to check and improve a document he had written in Greek. The problem was that he lives on the third floor, there was no doorbell, and I did off course forgotten my mobile phone... So we stood outside with no way to get into his apartment or to get in touch with him. So we went from door to door in the neighborhood and asked to borrow a phone. When I finally was able to borrow, I called Cranny (one of the few numbers I've written down in my planner) and asked him to call the other missionaries here in Larnaca so that they could contact Marcel and tell him that we were waiting for him outside. Hahha, was not it confusing? It ended up just fine. .

    As mentioned last week, Elder Scharff is back on the island! It's funny, we got the here together in January. He has been over to the mainland in Greece and now he's back. And I'm still here, haha. I'm now the missionary that have been the longest in Cyprus since Elder Fagg now have left Cyprus. I love Cyprus, so I do not need to leave ^^. I've virtually lived on an island my entire life. But I guess I will be sent back to Greece in the middle of January, but you never know.
    I fooled a Greek guy and told him that I was from Cyprus yesterday when I spoke dialect. And he beloved me :)

    This week it rained! I almost forgot the feeling of wet socks. They say that December is the wettest month. So that means rain once a week. That is no problem for a real Siddis (a guy from Stavanger).

    The Norwegian couple that we visited last Monday was extremely cool. Very smart and down to earth. Thomas is a programmer and program just like we did it at school. C # in Visual Studio-working towards HTML 5. It was kind of cool. He has studied the a lot about different religions. They also have lived in Utah and knows a great deal about our church and loves us Mormons. They were clear on that they have no intention to become members, but said it was okay if we would come back another time. So we will not give up. He had read the Book of Mormon before. Koran 3 times. So he really likes to stay updated. A real programmer.

    Unfortunately we did not have time to meet with Imed this week, but he comes to church every Sunday, so we talked with him there. A good guy.

    Yesterday I had a pretty cool experience in my personal scripture study. I had a very specific question that I needed answers to. I had a conversation a few days before, and it came up a question that I could not answer directly. Therefore, I prayed for guidance so that I could find the answer. I felt that I should read a particular chapter in the Book of Mormon. As I read this chapter I suddenly understood it,  I understood everything that I had requested. One: the contents of the chapter had great connection to the question I had. Two: I felt I understood everything in a suddenly. I understood things that were not even described in the chapter. I know we can talk to God through prayer. I also have a great testimony that our Heavenly Father listen to our prayers and speaks to us through the Scriptures and through the Holy Spirit. It's amazing to think that we can communicate with the Almighty, the Most Powerful, and he loves us and cares enough to answer us.

    This week's quote!

    "It's not easy to make a new friend,
    it's easy two pretend, but its hard to make a friend
    Unless you are a child. I'd like to be a child,
    A child running wild (...)
    Then you drop that sleep at night,
    forget you have a fight, and you're friends the next day "
    - Hard to stay awake, Morten Abel
    (I think Christ is agreeing with Morten Abel when he says we should be like a child)

  • 0

    Denne uken har vi spist oss feite på thanksgiving. Så alt er vel.

    Wow! Jeg snakket litt om Imed forrige uke. En undersøker fra Egypt som tar inn alt som en svamp. Han er bare så forberedt, helt sykt. Forrige uke fortalte han at han vil stoppe med røykingen (som ikke er lite bare det). Denne uken underviste vi ham derfor visdomsordet. Da han hørte at vi ikke drikker te og kaffe sa han. "Hva? Ikke te eller kaffe?" Jeg var klar til å forklare litt hvorfor vi har visdomsordet og sånn, men han fortsatte. "Det er fantastisk. Jeg stoppet for 1 måned siden å drikke te og kaffe. Jeg var blitt så avhengig, men jeg stoppet helt og jeg føler meg mye bedre nå. Det var vanskelig i begynnelsen, men nå er jeg fri". Han er helt enorm. På søndag kom han bort til oss med et smil og forklarte oss hvor mye han har kuttet ned på røykingen og at han føler seg lykkelig. Han har litt hodepine, men han sa han føler en glede som han ikke har følt på lenge. For en mann. 

    Denne uken hadde jeg splits med eldste Fagg, som er et eventyr i seg selv. Hahha, han er en  legende. Vi var ute i et helt nytt område som ikke fantes på kartet vårt. Så vi gikk oss vill og endte opp i et område med kun svære villaer. Rett før det regnes som slott. Et av husene så ut til å ha en berg- og dalbane på taket, men det var noe annet. Vi hadde noen veldig gode samtaler med dem. En av dem som vi snakket med sa etter at jeg introduserte meg, "ah, du har et norsk navn?" Jeg har ingen peiling på hvordan han fant ut det, for han så kun navnet mitt skrevet på gresk, som ikke er det letteste i verden. 

    Dessverre ble eldste Fagg flyttet til Athen i dag. Han blir den nye assistenten til president Heder. Ikke vanskelig å forstå, en god fyr og en kanon misjonær, men skulle gjerne hatt han i Larnaca litt lengre. Det positive er at skotten Eldste Scharff kommer inn i hans posisjon, så det blir jo bra i hvert fall. 

    Wow! Mens jeg satt her for å skrive bloggen fikk jeg en telefon fra vår bergenske undersøker. Hun ble visst invitert hjem til en norsk familie i kveld og hun spurte om det hadde greit om hun tok med seg misjonærene, for han ene (meg) trenger øvelse med norsken sin. Familien hadde visst kontakt med misjonærer før, så de kjenner godt til disse mormonene. Haha så det blir gøy! Har ingen peiling på hva vi kan forvente. Vi får se! 

    Alle misjonærene på Kypros kom sammen på tirsdag og vi hadde et stort thanksgiving måltid. 

    Her er bilde.

    ukens quote: "It's not who we are underneath, but what we DO that defines us"

    Bruce Wayne 

    ------------------

    This week we have really eaten a lot due to thanksgiving. So all is well in Zion.

    Wow! I wrote a bit about Imed last week. An investigator from Egypt that takes in everything like a sponge. He is just so prepared, amazing. Last week he announced that he would stop smoking (which is not a small thing just that). This week we therefore taught him about the word of wisdom. When he heard that we do not drink tea or coffee, he said. "What? No tea or coffee?" I was ready to explain a bit why we have the work of wisdom and stuff around this, but he continued. "It's wonderful. I just stopped do drink tea and coffee for 1 month ago. I had become so dependent, but I stopped and I felt so much better. It was hard in the beginning, but now I am free." He is absolutely increasable. On Sunday he came up to us with a smile and explained how much he has cut down on smoking and that he feels so happy. He had a little headache, but he said he feels such a joy that he has not felt in a long time. What a man.


    This week I had exchange with Elder Fagg, which is just an adventure in itself. Hahha, Fagg is a legend. We were out working in a brand-new area that did not exist on our map. Then we got lost and ended up in an area with only huge villas. So big that it could be considered to be called castles. One of the houses seemed to have a roller coaster on the roof, but it was something else. We contacted them and had a very good conversation with them. One guy that we spoke with said after I introduced myself, "Ah, you have a Norwegian name?" I have no idea how he knew, since he only saw my name written in Greek, which is not the easiest thing in the world to read.

    Unfortunately Elder Fagg moved to Athens today. He will be the new assistant to President Heder. Not difficult to understand at all. He is a good guy and a very good missionary, but we would have like to have him in Larnaca a little longer. The positive is that the Scotsman Elder Scharff will take his position, so that is good at least.

    Wow! While I sat here writing the blog, I got a call from our investigator from Bergen. She was invited home to a Norwegian family in the evening and she asked if it was okay if she invited the missionaries, since there was a guy from Norway that needed to exercise his Norwegian's. The family have been in contact with missionaries before, so they are well aware of those Mormons. Haha so that will be fun! Have no idea what we can expect. We'll see!

    All missionaries in Cyprus came together on Tuesday and we had a great thanksgiving meal.
    Here is a picture.

    The week's quote: "It's not who we are underneath, but what we DO that defines us"
    Bruce Wayne

  • 0

    English after norwegian;

    Halloisen mine Jule Enhjørninger! 

    Gjetter dere hva vi gjorde i dag så er dere gode! Vi var sammen med the Cranneys og sone lederne og vi gikk ned for å se på flamingoene. Hvert år reiser flamingoene ned til Afrika fra Østen og gjør et lite pit-stop i Larnaca i noen uker, om jeg forstod det riktig. Det var ganske spesielt, en hel flokk med ville flamingoer. 

    De to siste søndagene har jeg blitt spurt om jeg kan spille orgel på nadvedsmøtet. Ganske lett, sangene er allerede innspilt, så jeg må bare rykke i takt og tempo så spiller pianoet av seg selv. Men tada!! denne søndagen spilte jeg litt manuelt også! «Nærmere Gud til deg». Gøy! Det er visst et Keyboard i en av de andre leilighetene som de ikke bruker, som jeg skal ta over slik at jeg for øvd meg litt. ^^

    Denne uken har vært rå. Stappet med leksjoner. Så mange forskjellige erfaringer. Mirakler og ny folk vi har undervist. 

    Vi hadde en leksjon med Bergenseren! Ikke det at det var noe nytt, men noe veldig uventet skjedde! Hun har jo aldri godtatt å ta imot en Mormons Bok før, siden hun har ikke lyst å miste fokuset på det gamle testamentet, men jeg følte allikevel at vi måtte prøve atter en gang. Vi møttes slik som vi pleier, snakket om det vi pleier, om Israel, samlingen av Israels stammer, Moses, osv. Deretter leste vi Alma 32 sammen, hvor Alma sammenligner ordet (skriftene) med et frø, og vi leste det på Norsk. Bare det å lese skriftene på Norsk for første gang på over et år var ganske spesielt. Hun likte det, selv om litt skeptisk til ukjente skrifter og profeter. Hun måtte si seg enig med masse som sto der, og at det var masse gode innsikter. 

    Etterpå snakket hun om hvordan Bibelen kommer fra Jødene og hun forklarte litt om tradisjonene, inkludert litt om julen. Jeg avsluttet med å si at vi måtte gå nå, men at vi skulle ønske hun kunne få lest et kapittel til neste gang hvor det står mye om hvordan Bibelen kommer fra Jødene. Hun sa "åh, hvor står det?" Og så hun at jeg bladde opp i Mormons Bok. Da sa hun, "Okay, jeg får vel lese litt i denne Mormons Boken". Hun tok imot Mormons Bok og lovet at hun skulle lese kapittelet den samme kvelden. Jeg var helt i hundre! 

    Vi hadde også elleve andre leksjoner som alle va interessante på hver sin måte. Noen der vi virkelig må gå i dybden i doktrinen for at de skal henge med. Andre der vi må undervise så enkelt som mulig, grunnet språk, kultur eller begge.  

    En leksjon med Gabbi, fra India var noe mer skuffende. Han kommer hver Søndag i kirken, leser i Mormons Bok, ber og gjør alt vi utfordrer ham til. Men i denne leksjonen fant vi ut at han forstår lite av det vi underviser. Han har et stort ønske om å følge Kristus og å gjøre godt, men engelsken hans er ikke nok god not til å forstå det han trenger.... En hel leksjon undervise vi ham kun om hva en profet er. Etterpå spurte vi han om han kunne forklare hva en profet er med sine egne ord, og han svarte på noe helt annet. Vi må finne ut en annen måte å undervise ham på. :)

    En Egypter, Imed, vi underviste noen ganger denne uken var veldig interessert i at vi har profeter i dag også, og er også giret i å lese i Mormons Bok. Han kom til kirken på Søndag også. Han har en kristen bakgrunn, så han forstår lett det vi har å undervise, og han forstår fort når det er noe som kun vår kirke har å tilby. På lørdag viste vi ham kirken og snakket en del med ham. Vi så en video av president Thoma S. Monson oversatt til arabisk. Før han gikk fortalte han oss at han har et problem med røyking, og at han ønsker å slutte å røyke, og at han tror at han kan klare det! Dette var helt uten av vi nevnte noe om visdomsordet i det hele tatt. Ingen tvil om at denne karen er forberedt!

    Det er herlig å se at det er ikke bare vi som er klare til jul nå. Julelys overalt og folk som pynter. Vi kjører på med litt Sufjan Stevens som alltid inviterer julestemningen på sekunder.

    Ha ein goe uga folkens! Pynt fint!

    Ingen får sagt det bedre enn Humlesnurren:

    "That though we may come from different countries and speak in different tongues our hearts beat as one" - Albus Dumbledore

    -------------------------------------

    Hello my fellow Christmas Unicorns!

    Guess what we did today? We together with the Cranney and zone leaders did go down to see the flamingos. Every year flamingos flying to Africa from the East and make a little pit stop in Larnaca a few weeks, if I understood it correctly. It was quite special for a Norwegian to see a whole herd of wild flamingos.

    The last two Sundays, I have been asked if I could play the organ at sacrament meeting. Quite easy since the songs are already recorded in the piano, so I just have to pluck the beat and tempo as playing the piano by itself. But listen? !! this Sunday, I played a little manually! " Nearer my God to the." Really fun! There is a Keyboard in one of the other apartments that they do not use, that I can take over so that I can practice a bit. ^^


    This week has been so good. Packed with lessons. So many different experiences. Miracles and new people we have taught.

    We had a lesson with the girl from Bergen! Not that it was something new, but something very unexpected happened! She has never accepted to take the Book of Mormon before, since she did not want to lose focus on the Old Testament, but I felt anyway that we had to try once again. We met as usual, talked about who we are, about Israel, the gathering of the tribes of Israel, Moses, etc. Then we read Alma 32 together, which Alma compares the word (the Scriptures) with a seed and we read it in Norwegian. Just to read the writings of Norwegian for the first time in over a year was pretty special. She liked it, although a little skeptical of unknown writings and prophets. She had to agree with lots of what we read from Alma 32 and that there were lots of great insights and learning's.
    Afterwards she talked about how the Bible comes from the Jews and she explained a little about the traditions, including a bit about Christmas. I concluded by saying that we have to go now, but we would wish she could read a chapter to the next time which says a lot about how the Bible comes from the Jews. She said "oh, where can I find this?" And she saw that I browsed in Book of Mormon. Then she said, "Okay, I suppose I'll read a little in this Book to Mormon :)". She took the Book of Mormon and promised that she would read the chapter that same evening. I was all so happy!

    We also had eleven other lessons that all was interesting in their own way. Some we really needed to go into the doctrine so that they would follow us. Others we needed to teach as simple as possible, due to language, culture or both.

    A lesson with Gabbi, from India was somewhat disappointing. He comes every Sunday to church, read the Book of Mormon, prays and do everything we challenge him to do. But in this lesson we learned that he understands little of what we teach. He has a great desire to follow Christ and to do well, but his English is not enough good not to understand what he needs .... An entire lesson teaching him what a prophet is. Afterwards we asked him if he could explain what a prophet is in his own words, and he answered something entirely differently. We have to figure out another way to teach him. :)

    An Egyptian, Imed, we taught several times this week was very interested in that we have a prophet today, and is also eager to reading the Book of Mormon. He came to church on Sunday as well. He has a Christian background, so he easily understands what we teach, and he understands quickly when there is something that only our church has to offer. On Saturday we showed him the church and talked a lot with him. We watched a video of President Thomas S. Monson translated into Arabic. Before he left he told us that he has a problem with smoking, and that he wants to quit, and that he thinks he can do it! The funny thing is that we never mentioned anything about the word of wisdom at all. No doubt that this guy is prepared!

    It is wonderful to see that it is not only we who are getting ready for Christmas here. Christmas lights everywhere and people decorate their homes and houses. We play some Sufjan Stevens music. He always invites Christmas mood in seconds.

    Have a great week you guys! Put up the decorations  and get into the Christmas spirit!

    None can say it better than Dumbledore:
    "That though we march come from different countries and speak in different tongues our hearts beat as one" - Albus Dumbledore



     

  • 0

    ήνταν που κάμνουμε δαμέ! (Cypriot, haha ​do not ​think google translate will decode that)

    Okay, so now we have put up the Christmas tree and we have Christmas decorations everywhere in our flat. I did received a package from home this week, with some Christmas music, a new camera since I managed to lose the one I had, so now there will be more pictures going forward. In the package mom and dad also attached a small piece of Norway! (freia Milk Chocolate)  It was really good to eat a small piece of Norway.



    We teach some people that do not have any Christian background. It is a very different experience, since we normally teach mostly people with the Greek Orthodox Church background. I asked one of them during one of the lessons we had this week. Do you know what a prophet is? He thought for a while and then he replied, "Yes, When You invest money in something and you get more back, that is a profit." hahha, I had to gather all my strength not to burst out with laughter. They really do absolutely have no Christian background, so everything we say is the first time they hear it. But they are like sponges, taking in all they can. It's pretty amazing.

    Last week Παναγιώτης and Γεωργία invited us to bowl in the end of our P day, so it was of course not something that we could not miss. We really had a good time with them. They are really taking care of us missionaries.


    We had special training with President Heder, his assistants and the zone leaders this week. All missionaries on the Cyprus island came together. It's always fun to meet the others from all over Cyprus. We had incredible meetings. It's impossible not to feel the spirit when President and Sister Heder talks. It is always top quality.

    (the good thing about serving with a guy from Italy is that he knows his pizza baking :)

    Finally we had a lesson with a Maria this week. We have tried long to get hold of her. Elder and Sister Cranney was also present in the discussion that really made that lesson very good. She have two children; Princess 9 years and Candle 6 year. Princess understood everything we talked about. She is so incredibly sharp. I hope we can continue to teach them going forward. It was actually Sister Rapp from Norway who started to teach her, but she has not have any contact with the missionaries for over a year now. So we hope that now is the time for progress.

    This is a little short blog this time, but more will come next week.

    Have a good week to you all.

    ---------------------------------------------------

    ήνταν που κάμνουμε δαμέ! (kypriotisk, haha tror iche google translate komme te å ta den)


    (Julenissen har jo og kappe... Er han en superhelt?)

    Javel, så nå er juletreet oppe og julepynt overalt. Jeg fikk en pakke hjemmefra, med litt julemusikk, et nytt kamera siden jeg klarte å miste det ene jeg hadde, så nå blir det litt mer bilder. I pakken var det et lite stykke Norge! Det var godt med et lite stykke Norge. Men det tok jo ikkje så lang tid før det va et lite stykke av någe aent :).

    Vi underviser en del folk som ikke har en kristen bakgrunn. Det er en veldig annerledes erfaring, ettersom vi underviser stort sett kun folk fra den gresk ortodokse kirken. Jeg spurte en av dem under en av leksjonene vi hadde denne uken. Do you know what a prophet is? Han tenkte litt og svarte: "Yes, when you invest money in something and you get more back, that is a profit." hahha, jeg måtte samle sammen alle kreftene mine for å ikke sprekke av latter. De har jo absolutt ingen kristen bakgrunn, slik at alt vi sier er den første gang de hører om det. Men de er som svamper, tar til seg alt de kan. Det er ganske utrolig.


    (utrolig hvor fort håret vokser når jeg ikke trimmer det hver uke...)
     

    Forrige uke inviterte Παναγιώτης og Γεωργία oss til å bowle, så det ble selvfølgelig ikke takket nei til. Vi koste oss sammen med dem. De er flinke til å ta seg av oss misjonærer.

    Vi hadde spesiell opplæring fra president Heder, assistentene og sonelederene denne uken. Alle misjonærene på øya kom sammen, det er alltid gøy å treffe de andre fra hele Kypros. Utrolig bra møter. Det er jo umulig å ikke føle åndens tilstedeværelse når president og søster Heder snakker. Alltid kvalitet. 

    Endelig hadde vi en leksjon med ei Maria som vi har prøvd lenge å få til lenge. Eldste og søster Cranney var også tilstede som gjorde at leksjonen ble utrolig bra. Hun har to barn; Princess på 9 og Candle på 6år. Princess forsto alt vi snakket om. Hun er så utrolig skarp. Jeg håper vi kan fortsette å undervise dem fremover. Det var faktisk søster Rapp fra Norge som startet å undervise henne, men hun har ikke hatt misjonærene over på over et år nå. Så vi håper at nå er tiden inne for fremgang.

    Ble en litt kort blogg denne gang, men skal komme med mer utfyldene neste uke.

    Så får jeg si som «kinamaen i krossen på hundvåg sier»: Ja-hademm!

  • 0

    Shazam!
    Things starts to happen here! Wohoo! Investigators have been found! Baptism challenges have been accepted! People are really prepared.

    Wow, me and Elder Menis are now entering our four week together! Πο πο! Feels no more than a week.

    (on P day this week. I lost my camera, so good that we have good members like Panayiotis that did send pictures to my dad)


    Last week we talked with a couple on the street. Malin from Sweden and Michael. Both speak Swedish. We called them and set up an appointment with them. She could unfortunately not come, but what a wonderful lesson we had with him! He had so many good questions. He promised to read the Book of Mormon and ask in prayer if it is true. The next time we met, he was convinced that these are scriptures and that it contains God's true word. Absolutely tremendous to see how someone is so prepared. I cannot wait to see the blessings that are in store for them.

    Gabbi, one of those who came to the institute last week brought a friend to a lesson with us. Yes! None of them speak some particularly good English, but we try to explain everything as simple as possible, with lots of pictures and little Hindi. We met with them for the second time this week and invited them to be baptism and explained everything around it what it meant and so on. They were so happy when they understood what it was all about and that there was something that they could do. We just have to work a little slow with them so that we know that they understand everything. After one of the lessons, Elder Menis was so happy when they walked out of the room, he could not sit still anymore. He jumped up and kept on squeezing so tight that I could not breath. Hahha. It's a feeling you cannot put into words, but Elder Menis can almost express how he feels, I love it. He's like a big kid.

    Haha the first time I called Gabbi to set up an appointment later that evening he answered me on the phone: "Yes, yes, brother. I will be there in 10 minutes., Okay? Bye bye!" I jumped up from my chair and shouted to Elder Menis: We have a lesson in the church in about 10 minutes! He stopped chewing his mouthfuls of pasta he just put in is mouth, and just looked at me with big eyes. When he realized that I was not joking, he bounced up and we ran down to the bikes and rode over to the church faster than the Flash.


    We taught girl from Bergen in Norway this week. She still refuses to see that Christ is the Messiah, but I challenged her to pray and to write a personal revelation book. Where she writes down everything she feels and all answers that she gets in the book, and try to find out how important it is to act on the answers that we get. So we've kind of left her to the Holy Spirit, so that he can teach her. She also said that she met some Norwegians in the area and she will visit them and perhaps invite me over with them. So for this reason we have not dropped her just yet.

    We also had the opportunity to give blessings to someone this week. A member who is struggling physically, and also one of our investigators that is struggling, but unfortunately we can?t help with everything. We are here to invite everyone to come closer to Christ. We can unfortunately not help people with financial problems. But it is interesting to see how it miraculously works out when you have the right focus and prioritize the most important things first.

    It's still hot in the daytime. We wear t-shirt on the day, but in the evening the air is getting cooler, so we put on our jumpers. That is strange. I really start to freeze when we go below 15 degrees. That is a lovely summer back home. Wonder how January will be when we approach zero degrees. Or how it will be next year when I?m back in Norway! Hope I will adjust to the different temperatures.

    This week's quote! (I have plenty to choose from, I wrote down a lot before I left knowing that it was the last time in two years without any movies or music.)


    "Get busy living, or get busy dying" - Shawshank Redemption

    Have a busy week J

     

    -------------

     

    Shazam!

    Ting begynner å skje her! wohoo! Undersøkere her blitt funnet! Dåpsinvitasjoner har blitt godtatt! Folk er forberedt. 

    Wow, meg og Menis går nå inn i vår 4 uke sammen! Πο πο! Føles ikke mer ut enn en uke. 

    Forrige uke snakket vi med et par på gaten?Malin fra Sverige og Michael?hvorav begge snakker svensk. Vi ringte dem og satte opp en avtale med dem. Hun kunne desverre ikke komme, men for en fantastisk leksjon med ham! Han hadde så mange bra spørsmål. Han lovet å lese i Mormons Bok og spørr i bønn om den er sann. Neste gang vi møttes var han overbevist om at det er skrifter og at den inneholder Guds sanne ord. Helt enormt å se hvordan noen er så forberedt. Jeg gleder meg til å se velsignelsene som venter dem. 

    Gabbi?en av dem som kom med til instituttet forrige uke?tok med seg en venn til en leksjon sammen med oss. Yes! Ingen av dem snakker noe serlig bra engelsk, men vi prøver å forklare alt så enkelt som mulig, med masse bilder og litt stoff på Hindi. Vi møtte med dem for andre gang denne uken og inviterte dem til å bli døpt og forklarte alt rundt det hva det betyr og så videre. De var så glade når de forstod hva det gikk ut på og at det var noe de kunne gjøre. Vi må bare jobbe litt sakte med dem slik at vi vet at de forstår alt. Etter en av leksjonene var Eldste Menis så glad at når de gikk ut av rommet klarte han ikke å holde seg mer. Han hoppet opp og hold på å klemme innvollene ut av meg. Hahha. Det er en følelse man ikke kan sette ord på, men Menis kan nesten utrykke all den gleden han føler, jeg elsker det. Han er som en stor unge.  

    Haha første gang jeg ringte Gabbi for å sette opp en avtale senere den kvelden svarte han meg på telefonen: "Yes, yes, brother. I will be there in 10 minutes., okey? Bye bye!" Jeg spratt opp av stolen og ropte til Eldste Menis: Vi har en leksjon i kirken om 10 minutter! Han stoppet å tygge munnfullen pasta han nettopp hadde trykket i seg, og bare så på meg med store øyne. Da han forstod at jeg ikke tullet med ham spratt han opp og og vi løp ned til syklene og syklet over til kirken raskere enn the Flash. 

    Vi underviste hun bergenseren denne uken. Hun nekter fortsatt på at Kristus er Messias, men jeg utfordret henne til å be og å skrive en personlig åpenbarings bok. Hvor hun skriver ned alt hun føler og alle svarene som hun får på side bønner, og hvor viktig det er å handle på de svarene som vi får. Så vi har på en måte latt henne litt over til Den Hellige Ånd til å undervise henne. Hun sa også at hun møtte på noen andre nordmenn i hennes område og at hun skal besøke dem og kanskje invitere meg over sammen med dem. Så vi har ikke droppet henne helt enda av den grunn. 

    Vi har også hatt muligheten til å gi noen velsigneler denne uken. Et medlem som sliter fysisk, og også ei av undersøkerene som virkelig tenger hjelp, men det er ikke alt vi kan hjelpe med. Vi er her for å invitere alle til å komme nærmere Kristus. Vi kan desverre ikke hjelpe folk med økonomiske problemer. Men det er interessant å se hvordan det mirakuløst ordner seg når man har fokus og prioriterer det viktigste først. 


    Dette ble tatt på P dag denne uken. Jeg mistet kameraet, så det er veldig flott at vi har gode medlemmer som sender bilder til papa.
     

    Det er fortsatt varmt om dagene. Vi går med tsjorte og det er mer enn varmt nok, men om kveldene begynner luften å bli kjøligere, så vi tar på oss genser. Det er merkelig. Jeg begynner virkelig å fryse når vi går under 15 grader. Det er jo en herlig sommer det hjemme. Undrer meg på hvordan Januar blir når man nærmer seg en null grader. Eller hvordan det blir neste år hjemme i Norge! Regner med at man vender seg fort til temperaturer. 

    Ukas quote! (Masse å velge i, jeg skreiv ned en del før jeg reiste vel vitende at det var siste gang på to år uten film og musikk.)

    "Get busy living, or get busy dying" - Shawshank Redemption 

     

    Ha ein goe uga! 

     

     

  • 0

    Then we have survived two weeks here in Larnaca! We are starting to get the hang of it. And now we have some real food in our kitchen and start to get in order. Larnaca is a smashing place!

    It seems that our entire area "East Cyprus" is in a beginning phase of the work. I'm just waiting for something to explode exponentially, and I have the faith that this will happen. Although we have not so many lessons so far, we have a lot of potential who want to learn more. We even have some appointments that I really have high hopes for.


    After a "missionary correlation meeting" on Wednesday Elder and Sister Gorton came for teaching the institute. I talked with them for a while, since I have served with them when I was in Limassol. They said they need more institute participants, but the missionaries only were allowed to participate if they have an investigator attending. I told them "okay, class starts in 20 minutes, we're going out to find people who will attend. We stopped a guy on the street who seemed interested, he said he would go home first and if he got there in time he will bring a friend and come.
    While we waited for this Hamed and his friend to come, we continued to stop people. Another person Raol was interested in hearing more about the Book of Mormon. He joined in and the class started. After two minutes we went out to find a Book of Mormon to give him. At the same time we went out to see if Hamed had arrived. But he was not there, so we stopped a young girl about 18-year-old from Cyprus. She did not have time this evening, but agreed to come next week, so we got her phone number.
    So here it is certainly something to work on going forward J!

    On Sundays we go all four elders in Larnaca down to the waterfront and have either a whiteboard or a large Jesus Christ poster and are talking with everyone. In addition Panayiotis and Georgia are joining us most of the time. Fantastic. Panayiotis is like a big kid, and we have always fun around him, loves to harass people and make people laugh. It's good to be around people like them.

    We've had some lessons with Synne, from Norway. But it does not seem to get anywhere. She fails to see how the Old and New Testament is entirely consistent. In addition she will not even try to read the Book of Mormon. They are quite stubborn these Norwegians. If nothing changes we have to move on.

    On Thursday we had the MLC missionary leadership council-which also goes by the name Jedi Council. One of the things that we discussed was Christmas! December is tonly one month away! woohoo! Since the apartment that we now live in was previously used by the sister missionaries, we found an entire cabinet with Christmas ornaments, Christmas tree and everything! I had to restrain myself to not set up everything right away. Not sure how long I can keep myself for putting everything up J ..

    Week's quote:
    "Deeds will not be less valiant because they are unpraised." - Aragon


    Hope everyone had a good Halloween, and that November will be a smashing month for you all! Toddeloo

    --------------

    Da har vi overlevd to uker her i Larnaka! Vi begynner å komme mer inn i det. Fått litt skikkelig mat inn i hyllene og slikt. Larnaka e digg!

    Det virker som at hele distriktet vårt «Øst Kypros» er i en begynnelse fase av arbeidet. Jeg venter bare på at noe skal eksplodere eksponensielt, og det har jeg troen på. Selv har vi ikke så mange undervisninger så langt, men vi har mange potensielle som ønsker å lære mer. Vi har til og med en del avtaler som jeg virkelig håper viser seg bra.

    Etter et "misjonær korrelasjons møte" på onsdag kom eldste og søster Gorton for å undervise institutt. Jeg snakket med dem en stund, ettersom jeg tjente sammen med dem da jeg var i Limassol. De sa de trenger flere instituttdeltakere, og at misjonærene har lov til å delta på den betingelsen at de har en undersøker tilstedet. Jeg sa til dem "greit, klassen starter om 20 minutter, vi skal ut å finne folk som skal delta. Vi stoppet en fyr på gaten som virket interessert, han sa han må hjem først og hvis han rekker det skal han ta med seg en venn og komme. 

    I mens vi ventet på denne Hamed og vennen hans fortsatte vi å stoppe folk. En annen?Raol?var interessert i å høre hva Mormons Bok er. Han ble med inn og klassen startet. Etter to minutter gikk vi ut for å finne en Mormons Bok til ham. I noen sekunder gikk vi ut for å se om Hamed var der. Han var ikke der, så vi stoppet ei ung jente omtrent 18 fra Kypros. Hun hadde ikke tid denne kvelden, men sa seg villig til å komme neste uke, så vi fikk telefonnummeret hennes. 

    Så her er det absolutt noe å fortsette med!

    På søndagene går vi alle fire eldstene i Larnaka ned til sjøfronten og har enten en whiteboard eller en stor Jesus Kristus plakat og snakker med alle. I tillegg så pleier Panayiotis og Georgia å bli med oss. Fantastisk. Panayiotis er som en stor unge, og vi har det alltid gøy rundt ham, elsker å plage folk og få folk til å le. Det er godt å omgås med slike folk. 

    Vi har hatt noen undervisninger med Synne, fra Norge. Men det virker ikke som om det fører noen vei. Hun klarer ikke å se hvordan det gamle og det nye testamentet henger helt sammen. I tillegg vil hun ikke prøve å lese i Mormons bok. De er stae disse  Nordmennene.. Dersom ingenting forandrer seg må vi nok desverre gå videre.

    På torsdag hadde vi MLC?missionary leadership council?som også går under navnet Jedi Council. En av tingene som ble diskutert var jul! Desember er jo kun en måned unna! woohoo! Siden leiligheten som vi nå bor i ble tidligere brukt av søster misjonærer fant vi et helt skap med julepynt, juletre og alt! Jeg måtte holde meg for å ikke sette opp alt med en gang. Jeg for se hvor lenge jeg klarer å holde meg..

    Ukas quote:

    "Deeds will not be less valiant because they are unpraised." - Aragon

    Håper alle hadde ein goe halloween, og at november blir ein knall måned! snxx

     

     

  • 1

    Yahoo!

    Okay, imagine this situation:
    You have to train a new missionary, ie one that has zero idea what a mission really means and what it entails. One who still ask for permission to go to the bathroom. This training you do in a new city, in an area that has been closed for several months regarding missionary work. If you leave the apartment there is a 50-50 chance that you will find your apartment again, plus you are a district manager in this area you do not know. But it is really cool. It is a whole new experience. And my companion Elder Menis is a stud. The most stereotypical Italian you can imagine. I feel like I?m serving  with Super Mario. Fantastic!!

    We have seen so many miracles already. Maybe because we really need them. The first day we arrived we read in "area book" about what has been done here before. There we found a lady, Diletta, who is from Italy! The day after Elder Menis called her and they had an incredible conversation on the phone in Italian. He was all fired up after the conversation because she said she will come to church on Sunday! She was taught before by Sister Larcher also from Italy. Now we have another Italian who can continue the teaching! ^^ Menis do not speak a lot English and not Greek just yet, so it is some signs and a lot body language. :p He knows the most general English, so it will work fine.

    Since we do not have packed schedules with appointments and events now in the beginning, we have spent a lot of time getting to know new people through talking to them on the street, and the traditional method ie knocking on doors. I?m trying to set a high example towards Elder Menis so that he can learn that hard work is the standard.
    While we were out and approached people on the street, we started a conversation with a woman who sat on a bench. I asked her if she spoke Greek (in Greek), when I saw that she did not understand some things that I said, I asked where she was from. She said Norway !! What? From Bergen! She has not lived in Norway for a number of years, so her Norwegian was not much better than mine. We had a good tone from the start and a really good conversation for about 45 minutes. We talked about our country, but mostly about religion. She was really geared up when I said that we believe that God has called a prophet in our days. She thought it gave a lot of sense, since she mentioned that God has been so quiet lately. It was incredibly difficult to teach in Norwegian. I had to take some time-outs for translating words and expressions that just came to me in Greek or English. Many times I had to content myself with words that did not come further than the English. Eventually we had to continue so I got her number and we agreed to meet again. Think about it! A Norwegian investigator! When you are talking with everyone, then God put the right people on our path.

    (Book of Mormon, our keystone of our religion)

    Previously we stopped a couple from England who also lives here. After talking with them for a while it turned out that they are both members! He was previously quorum president and she was former Relief Society president. Påh! They are not active at the time, but live here in Larnaca. We talked a lot with them. Really nice people and really funny. We invited them to come to church since we are new in the branch, and said it would have been so good to see some familiar faces. We gave them our number, so we'll see.

    We do have some wonderful members here in Larnaca! Παναγιώτης and Γεωργία as an example. They invited us over for dinner on Saturday, which was lovely, and lunch the following day. On Sunday evening we set up a booth to contact people who wanted to learn more about Christ. Παναγιώτης and Γεωργία was there also! They were baptized 2 years ago and is a great help for missionary work here in Larnaca. It really makes a difference when Cypriots see that it is actually Cypriot members in the church here too.

    Ah, I cannot wait to get better acquainted with Larnaca and with the people who live here! Much potential and a lot that need to be done.

    I end with a quote that I've adopted in my life, and if you keep this in mind, you can face all with a smile:
    "The problem is not the problem, the problem is your attitude about the problem." Captain Jack Sparrow himself.

    Chao! <3

    -----------------------------------

    Jahallo! 

    Okey, forestill deg denne situasjoen:

    Du har skal trene en helt ny misjonær, det vil si en som har null peiling på hva en misjon egentlig betyr og hva det innebærer. En som fortsatt spør om tilatelse for å gå på do. Denne treningen skal du gjøre i en helt ny by, i et område som har vært nedlagt flere måneder angående misjonærarbeid. Om du forlater leiligheten er det 50-50 sjanse at du finner leiligheten din igjen, pluss du skal være distriktslederen i dette området du ikke kjenner. Men det er dødskult. En helt ny opplevelse. Og kompanjongen min eldste Menis er kanon. Den mest steriotypiske Italieneren du kan tenke deg. Jeg føler at jeg tjener sammen med Super Mario. Fantastisk. 

    Vi har sett så mange mirakler allerede. Kanskje fordi vi virkelig trenger dem. Første dagen vi kom leste vi i "område boken" om hva som har blitt gjort her tidligere.  Der fant vi en dame, Diletta, som er fra Italia! Dagen etter rigte eldste Menis henne og de hadde en utrolig samtale på telefonen på Italiensk. Han var helt i hundre etter telefonsamtalen fordi hun sa at hun kommer til å komme i kirken på søndag! Hun ble undervist av søstermisjonærene før på Italiensk ettersom søster Larcher også er fra Italia. Nå har vi en annen italiener som kan fortsette undervisningen! ^^ Menis snakker ikke så bra engelsk, og ikke gresk helt ennå, så det blir en del tegn og kroppspråk :p Han kan det mest generelle på engelsk, så det går helt fint. 

    Siden vi ikke har stappfulle planer med avtaler og arrangementer har vi brukt mye tid på å bli kjent med nye folk via å snakke med dem på gaten, og den tradisjonelle metoden det vil si å banke på dører. Jeg prøver å sette et høyt eksempel slik at eldste Menis lærer at hardt arbeid er standaren. 

    Mens vi var ute og kontaktet folk på gaten startet vi en samtale med ei dame som satt på en benk. Jeg spurte henne om hun snakket gresk (på gresk), da jeg så at hun ikke skjønte noen ting spurte jeg hvor hun er fra. Hun svarte Norge!! What? Fra Bergen! Hun har ikke bodd i Norge må en del år, så norsken hennes var ikke stort bedre enn min. Vi hadde en god tone fra første stund og en virkelig god samtale på omkring 45 minutter. Litt om fedrelandet vårt, men mest om religion. Hun ble virkelig giret når jeg sa at vi tror på at Gud har kalt en profet i våre dager. Hun syntes det gav mye mening, siden hun nevnte at Gud har vært så stille i det siste. Det var utrolig vanskelig å undervise på norsk. Jeg måtte ta en del time-outs for å oversette ord og utrykk som kun kom til meg på gresk eller engelsk. Mange ganger måtte jeg nøye meg med ord som ikke kom lengre enn til engelsk. Til slutt måtte vi videre så jeg fikk nummeret hennes slik at vi kan avtale en annen tidspunkt for å diskutere. Tenk på det! Norsk undersøker! Når man snakker med alle så setter Gud de rette folkene i vår vei. 

    Tidligere stoppet vi et par fra England som også bor her. Litt inne i samtalen viste det seg at de er medlemmer! Han var tidligere korumspresident, og hun var tidligere hjelpeforeningspresidentinne. Påh! De er ikke aktive lengre, men bor her i Larnaka. Vi snakket en del med dem, kjempe koselige og morsomme. Vi inviterte dem til å komme til kirken siden vi er nye i grenen, så det hadde vært godt å se noen kjente ansikter. Vi gav dem nummeret vårt, så vi får se. 

    Vi har noen fantastiske medlemmer her i Larnaka! Παναγιώτης og Γεωργία for eksempel. De inviterte oss over til middag på Lørdag, som var nydelig, og lunch dagen etter. På søndag kveld satte vi opp en stand for å kontakte folk som ville lære mer om Kristus. Παναγιώτης og Γεωργία var også med! De ble døpt for 2 år siden og er en stor hjelp for misjonærarbeidet her i Larnaka. Det utgjør en så stor forskjell når kypriotene ser at det faktisk er kypriotiske medlemmer in kirken også. 

    Ah, jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Larnaka og med menneskene som bor her! Mye potensiale og masse som må gjørs. 

    Eg avslutte me et quote som eg har adoptert te mitt livsmotto, og hvis man huske på dette så kan man ta alt med et smil:

    "The problem is not the problem, the problem is your attitude about the problem." - Selveste Captain Jack Sparrow :*

    Chao! <3

     

  • 0

    Hallais alle snokere! (English translation below the Norwegian :-) )

    Hovedeventene denne uken var.... Dåp! Patricia ble døpt! Jeg blir flyttet til Larnaka, hvor jeg blir distrikts leder! Og jeg skal trene en helt ny misjonær, fra Italia, eldste Menis ^^ Og jeg har tatt på meg rollen som Captain Hellas. (fordi Captain Greece hørres iche så veldig bra ud :-))​

    ​Så mye som har skjedd denne uken. Jeg får ta det kronologisk. 

    Vi hadde et distriktsmøte i Limassol hvor vi hadde en utveksling med sonelederene. Meg selv og eldste Fagg var i Paphos sammen. For en maskin. Jeg har mye å lære av ham. Han hadde døpsintervjuet med Patricia, siden man kan ikke gjøre intervjuet med egne undersøkere som distriktsleder. Det er alltid kult å bli mer kjent med andre misjonærer, fordi alle er så forskjellige. Og alle har utrolig forskjellige egenskaper, noen ganger stikk motsetninger, som de utnytter i misjonsarbeidet. 

    Jeg fikk også en telefon om morgenen under utvekslingen fra Athen. President Heder ringte for å fortelle at neste uke skal jeg trene en ny misjonær! ^^ yes! det blir gøy! hahha, gleder meg faktisk utrolig mye. ah... jeg husker så mange forskjellige morsomme stunder da jeg var i min første fase i Athen. Mye morsomt kan komme ut når man prøver alt man har å snakke et språk man ikke har kan enda. 

    På fredag hadde vi sone konferanse. Jeg hadde en presentasjon på 25min. Men jeg bommet litt på planleggingen. På første rad satt assistentene, og plutselig gav de meg et tegn på at nå hadde jeg bare 7 minutter igjen. Jeg tror jeg kun hadde gått gjennom 10% av det jeg hadde planlagt hahha. Så jeg bare gikk gjennom det viktigste, og det gikk ganske greit. 

    Morgenen etter hadde vi et opplæringsmøte for de som skal trene de nye misjonærene med president Heder og assistentene. Etter det hadde vi 2 dåp i Limassol. Ray og Emma. To stykker fra Kina som har blitt undervist en liten stund og var veldig giret på å bli døpt. 

    Oooooog på Søndag ble Patricia døpt! 30 år som undersøker avsluttet med gledestårer. Det var utrolig. Litt komisk og. Vi kjørte alle sammen ned til den stranden som hun hadde plukket ut på forhånd. Hun bobblet over av glede, klarte ikke å holde seg og måtte klemme oss misjonærer. Problemet var at det var mer sjø enn forventet. Og stedet som vi gikk ut i var som en stor stein som sluttet ganske brått i et undervanns stup. Vi prøvde å gå så nær stupet som mulig for å få rett dybde. Et annet problem var at det var noen dype hull. Så vi bobbet alle sammen litt opp og ned mens vi sloss om balansen mot bølgene. Men plutselig stilnet det nok, alle hadde godt fotfeste og dåpen ble utført uten noen problemer. Vi var alle så lykkelige, det bare sprudlet over. 

    Det blir trist å dra fra Paphos. Alle undersøkerene som vi et veldig godt forhold med, medlemmene, Wonnacottene og alt det de har gjort for oss. Med leksjoner og ikke minst måltider ^^ Men eldste Gore kommer fra Athen for a ta over arbeidet her i Kato Paphos, også som en trener. Han er fra samme MTC gruppe som meg, og jeg har ingen bekymringer for at han tar over arbeidet her, han er et beast. 

    Denne uken før jeg reiser til Larnaka stopper vi innom Limassol slik at jeg kan holde et dåpsintervju med en annen som ønsker å bli døpt. Arbeidet her går virkelig fremover og fremtiden ser lys ut! =)

    Håpe alle har hatt ein liga goe uga! så får eg avslutta med nokk et quote:

    "Happiness can be found in the darkest of times if one only remembers to turn on the light" - Albus Dumbledore

    ---------------------------

    Hallo to you followers!

    Main events this week .... Baptism! Patricia was baptized! I will be moving to Larnaca, where I become District Leader! And I will train a new missionary from Italy, Elder Menis ^^ And I've taken on the role as Captain Greece.

    So much have happened this week. Let me take it chronologically.

    We had a district meeting in Limassol where we had an exchange with zone leaders. Myself and Elder Fagg was in Paphos together. What a machine. I have much to learn from him. He had the baptism interview with Patricia, since I cannot do the interview with our investigators as district leader. It's always cool to be more familiar with other missionaries, because they are all so different. And they all have remarkably different skills and personalities, which they utilize in mission work.

    I also received a phone call in the morning during the exchange from Athens. President Heder called to tell that next week I will train a new missionary! ^^ Yes! it will be fun! hahha, I really look forward to that. ah ... I remember so many different funny moments when I was in my first area in Athens. Much fun can happen when you try everything to speak a language you do not master yet.

    On Friday we had zone conference. I had a 25 min presentation. But I missed a bit in the planning of the presentation. In the front row sat the assistants, and suddenly they gave me a sign that now I had only 7 minutes left. I think I just had gone through 10% of what I had planned to go through hahha. So I just went through the most important, but I think it did go pretty smoothly.

    The morning after we had a training meeting for those who will train the new missionaries with President Heder and the assistants. After that we had two baptisms in Limassol. Ray and Emma. Two people from China who have been taught a little while and was very eager to be baptized.

    And?. on Sunday Patricia was baptized! 30 years researching ended with tears of joy. It was incredible. Some comic during the baptism. We drove all together down to the beach that she had picked out beforehand. She bubbled over with joy, unable to keep up and had to hug the missionaries. The problem was that there were more waves than expected. And the place that we went down to there were a big rock that ended quite abruptly in an underwater cliff. We tried to go as close to the cliff as possible to get the right depth. Another problem was that there was some deep holes. So we bubbled all a bit up and down while we fought to gain balance against the waves. But suddenly it was quiet enough, everyone had a good foothold and baptism was performed without any problems. We were all so happy, it just bubbled over.

    It will be sad to leave Paphos. All the good investigators that we have, the very good relationship we have with the members, The Wonnacotts and all that they have done for us. With lessons and especially meals ^^ But Elder Gore will come from Athens to take over the work here in Kato Paphos, also as a trainer. He is from the same MTC group as me, and I have no worries that he will take over the work here, he's a beast.

     

    This week before traveling to Larnaca, we visited Limassol so that I could do a baptismal interview with another that wants to be baptized. So the work here really goes forward and the future looks bright! =)

    Hope everyone has had a nice week! I conclude with another quote:

    "Happiness can be found in the darkest of times if one only remembers to turn on the light" - Albus Dumbledore

    -------------------------

  • 0

    Kjære snokere (norsk først siden det var flere Nordmenn enn engelsk snakkende forrige uke:)

    Denne uken har vært fantastisk. Kanskje mest fordi den avsluttet så perfekt. Jeg har en overraskelse. Det blir en dåp denne uken! Det er ikke en overraskelse som jeg har spart på eller noe, det var like mye overraskelse for meg :p To nye undersøkere kom i kirken for første gang og fikk høre deler av general konferansen, som var knall. Pluss vi fant et kjøleskap. 

    Som nevnt, en herlig uke. Som en distriktsleder ringer man rundt til alle andre innenfor distriktet og mottar nummerne for den gjeldene uken, hører hvordan det står til med dem og hvordan arbeidet går. Vi er ikke de eneste som har en dåp den kommende uken. 2 andre dåp denne helgen i Limassol og enda mer neste uken igjen! Så misjonen går fremover. Ah, det gjør så godt.

    Jeg tror jeg bare skriver av det jeg skrev i dagboken min:

    Yes! For en fantastisk dag! Gjett hva, Patricia sa ja til å bli døpt! ^^

    Okey, jeg får spole litt tilbake. Vi hadde en leksjon med henne 16 September som ikke gikk så bra. Vi var litt pushy, men jeg følte ånden så sterkt og sa det jeg følte jeg måtte si. Mot slutten sa hun "det er nok, jeg føler meg litt ukomfortabel, jeg tror det er best vi slutter her." Jeg var knust. Jeg har tenkt om og om igjen hva jeg kunne gjort annerledes den kvelden. 

    Etter det har vi ikke hatt så mye kontakt med henne. Hun har kom fremdeles til kirken hver søndag som hun har gjort for en stund. Men vi hadde ingen diskusjoner med henne mer.

    I går spiste vi middag hos Wonnacotts med Patricia, hvor vi delte en åndelig tanke. Etter at vi dro spurte Patricia om vi ikke kunne samles neste dag og ha en lekse sammen. Vi var der i dag og snakket om evangeliet og litt annet. Til slutt leste vi sammen Mosiah 18 som president Wonnacott ba oss om å gjøre. Vi var livredde for å ta opp dåp igjen etter forrige leksjons erfaring. Vi leste et vers hver til det ble Patricias tur til å lese vers 10. 

    Hun leste det, men hun endret det på slutten da hun leste det høyt: 

    "nå sier jeg dere at hvis dette er deres hjertes ønske, hva har dere så imot å bli døpt i Herrens navn for å bekrefte for ham at dere har inngått en pakt med ham om at dere er villige til å tjene ham og holde hans bud, så han kan utøse sin Ånd over dere i enda rikere grad, før havet blir for kaldt?

    Hun la press på "før havet blir for kaldt". Det tok litt tid før jeg helt fattet hva hun mente. Etterpå sa hun at hun ønsker å bli døpt, kanskje til og med neste uke allerede. Jeg var helt i sjokk. Jeg forstod ingenting, men med en gang hun begynte på vers 10 følte jeg Ånden så sterkt tilstede... Jeg føler den enda? 

    Åja, kjøleskapet. Vi fant et kjøleskap på veien der det sto på en lapp at det virker og at de ønsker å kvitte seg med det. Det stod «bare ta det». Vi ringte et medlem som sliter økonomisk som vi visste trengte et kjøleskap, hans virket nesten ikke i det hele tatt. Så noen plukket oss opp med kjøleskapet. Så nå har han et kjøleskap som virker. Små mirakler. Det er liksom ikke så ofte at man ser et fungerende kjøleskap i veien når man trenger et. 

    Vi hadde en utveksling denne uken, og jeg var sammen med eldste Vigliotti. Siden han kom til min leilighet fikk han kjenne på madrassene som vi har her. Hele leiligheten er ganske bra, jeg trives godt, men madrassene vi har er rene sementblokker. Heldigvis liker jeg hard madrass. Eldste Vigliotti derimot hadde store vansker den natten. Vi la oss til normal tid, 22.30, og jeg sluknet etter 8 1/2 sekunder, Vigliotti derimot, ikke fullt så raskt. Han prøvde alle salgs mulige vinkler og posisjoner. Med en pute, med to puter med dyne, uten dyne, på gulvet med sofaputer osv. Etter 4 1/2 timer uten noe søvn skrudde han på A/C-en. Jeg våknet såvidt og så at han stresset rundt så jeg spurte. 

    L- Είσαι καλά;  (Er du ok?)

    V- Ναι.. δυσκολεύομαι να κοιμηθώ όμως. (ja, bare sliter med å sove)

    L- Θέλεις ζέστη σοκολάτα; (har du lyst på kakao?)

    V- Όχι, ευχαριστώ (Nei takk)

    Han fikk omsider litt søvn. Jeg husker ikke samtalen vi hadde, så når han fortalte meg om morgenen holdt han på å tisse på seg av latter. At jeg spurte han om han hadde lyst på kakao som en løsning på hans søvnproblem. 

    Denne uken hadde vi en leksjon med Ανδρέας og Κοραλία. Søster Wonnacott var også tilstede. Hun lærer gresk og prøver å bruke det sammen med Κοραλία. Plutselig sier søster Wonnacott i leksjonen "Διάβολο!" (Som betyr Djevelen) Jeg så rart på henne, det samme gjorde Κοραλία. Så sa hun «Det betyr jeg leser, ikke sant?» Jeg måtte le, klarte ikke å holde meg. Her prøver jeg å forkynne evangeliet mens søster Wonnacott tilkaller djevelen, haha xD 

    Jeg leste gjennom det jeg nettopp skrev for denne uken. Første tanken jeg fikk var at ingen som leser dette kommer til å forstå gleden som jeg har opplevd. Det er rett og slett umulig å beskrive det med ord. Jeg håper alle har en fantastisk uke! Så får vi se hva neste uke bringer. 

     

    --------------------------------------------------

     

    Dear sneakers (I did Norwegian first this time since I had more Norwegians that read the blog then English last week :)

    This week has been amazing. Perhaps mostly because it ended so perfectly. I have a surprise. We will have a baptism this week! It's not a surprise that I have hidden and not shared with you or something, it was a surprise to me as well J. Two of our new investigators came to church for the first time and heard parts of the general conference, which was really cool. Plus, we found a refrigerator.

    As mentioned, a really wonderful week. As a district leader I call around to everyone within the district and receives stats for the current week and to hear how they are doing and how the work is. And we are not the only ones who are having a baptism the next week. 2 other baptisms this weekend in Limassol and even more next week! We really are seeing that the work is progressing. Ah, it feels so good!!

    I think I?ll just tell you what I wrote in my journal:

    Yes! What a fantastic day! Guess what, Patricia agreed to be baptized! ^^
    Okey, I will rewind a little. We had a lesson with her 16th September that did not go so well. We were a bit pushy. However, I felt the spirit so strong and said what I felt I had to say. Towards the end she said "that's enough, I feel a little uncomfortable, I think it's best we stop here." I was crushed. I've been thinking over and over what I could have done differently that night.
    After that we did not have much contact with her. She still came to church every Sunday as she has done for a while. But we stopped having teaching discussions with her.

    Yesterday we ate dinner at Wonnacotts together with Patricia, where we shared a spiritual thought. After that Patricia asked if we could gather the next day and have a lesson together. We were there today and talked about the gospel and some small talk.

    Finally, we read together Mosiah 18 as president Wonnacott asked us to do. We were really afraid to talk about baptism again after the experience at last lesson. We read one verse each until it was Patricia's turn to read verse 10.
    She read it, but she changed it at the end when she read it out loud:
    " Now I say unto you, if this be the desire of your hearts, what have you against being baptized in the name of the Lord, as a witness before him that ye have entered into a covenant with him, that ye will serve him and keep his commandments, that he may pour out his Spirit more abundantly upon you, before the sea gets too cold?
    She put pressure on "before the sea gets too cold." It took some time before I fully realized what she meant. Afterwards she said she wanted to be baptized, maybe even next week already. I was completely in shock. I did not understand a thing, but once she started to read verse 10 I felt the Spirit so strongly... I actually feel it still ...

    Ah.. the refrigerator. We found a refrigerator on the road where it stood on a note that it works and that they wanted to get rid of it. It said "just take it". We called up a member that we knew is struggling a bit financially and we knew that he needed a refrigerator, since the one he got is almost not working at all. Someone picked us up with the fridge. So now he has a fridge that works fine. Small miracles. It's sort of not that often one find a functioning refrigerator on your way when you need one.

    We had exchange this week, this time I was with Elder Vigliotti. Since he came to our apartment he got to try out the mattresses that we have here. The whole apartment is pretty good, I really like the apartment, but the mattresses we have is pure cement blocks. Fortunately, I like hard mattress. Elder Vigliotti however had a HARD night. We did go to bed at normal time, 22.30, and I past out after 8 1/2 seconds, Vigliotti, however, not quite that fast. He tried every possible angles and positions. With a pillow, with two pillows, with the duvet without the duvet, on the floor with sofa pillows etc. After 4 1/2 hours without any sleep he started the A / C. I woke barely and saw that he rushed around so I asked:

    L- Είσαι καλά; (Are you okay?)
    V- Ναι .. δυσκολεύομαι να κοιμηθώ όμως. (Yes, just struggling to sleep)
    L- Θέλεις ζέστη σοκολάτα; (do you want some hot chocolate?)
    V- Όχι, ευχαριστώ (no thanks)

    He eventually got some sleep. I do not remember the conversation we had, so when he told me the morning he almost cracked up in laughter. I asked him if he would like some hot chocolate as a solution to his solve his sleeping problem.

    This week we had a lesson with Ανδρέας and Κοραλία. Sister Wonnacott were also there. She is learning Greek and is trying to use it with Κοραλία. Suddenly Sister Wonnacott said in the middle of the lesson "Διάβολο!" (Which means devil) I looked at her, as did Κοραλία. Then she said, "It means I'm reading, dos it not?" I had to laugh, could not keep quiet. Here I?m trying to preach the gospel while sister Wonnacott summons the devil, haha ​​xD

    I read through what I have written above how this week have been. My first thought I was that no one who reads this will understand the joy that I have experienced. It is simply impossible to describe it with words. I hope everyone will have a wonderful week! So we'll see what next week brings.

  • 0

    Hello! Now we have started October you guys. The time flies and me have a lot to do. In not too long we will be celebrating Christmas!

    Ahh, I miss the time when my biggest concern was to not get soap in my eyes when I took a shower. It was easier times then :). Maybe it was not as rewarding as now, but easy. I thought about this today because I got some soap in my eyes this morning. hahha, must be the first time in some years that this happen to me.

    As a district leader you have many exchanges with the other missionaries in the same district. So last week I was in Limassol with Elder Dagry (previous companion) and we had a service project for Kalista, a less active member that is from Sri-Lanka. Of course, food was given us afterwards as a reward. I was not that hungry so I took a medium portion on my plate. Kalista took my plate for serving chicken so she said. "No brother, you need more" so she kept on loading my plate until I almost could not see the others around the table. I managed just to complete the mountain when she gave me a new mountain of food. But everything went miraculously down.

    Poor Dagry, he is a Frenchman, not entirely accustomed to spicy food. He took one bite before he understood that this is going to be a spicy meal. You should have seen his face! Felt like Chernobyl inside his mouth, and he tried to hide it as good as he could. He tried so hard, sweating, with teary eyes and Kalista continually filled up his plate, Eat brother, eat! hahha, one does not easily forget such moments.

    We hit on Meg this week and had a great conversation with her on her door step. At one point she began to cry. She is a very spiritual person. She explained about the various challenges she had, problems and how much she works and uses so much energy. Then in the middle of all this she paused and said. But dont worry, I?m still fat. Hahha. She's incredibly busy at the moment. But about a month or two she will have plenty of time, including the time to sit down to learn about the gospel. J

    At the hospice this week there was a project that was going on. They taught people to make lace. So now I have tried that too.

    Oh, this week we had a surprise. A car passed by us, stopped and rolled down the window. The car had red signs, so I was convinced it was tourists in a car that was lost. The guy who rolled down the window, pointing at us and said, LDS? He was very excited when he found out that there is an LDS church here in Paphos, with even missionaries. We had a long conversation about the size of the church in Cyprus. He asked lots of questions about it were only branches or if there were wards etc. So clearly I took him and his family to be members since they knew the church at such a level. Suddenly he said, Oh, btw, we are not members or anything, but the family of my wife are Mormons. Must admit I was a bit confused. They asked for our number so that they could invite us for dinner one day. They moved here last week, so I'm looking forward to finding out more of their story.

    We've also had lots of good discussions with our investigators these two weeks. Next Sunday we will see general conference Saturday sessions and next Sunday we will see the Sunday sessions. Many of the investigators who have never gone to church before really want to see how general conference works out, so that will be very good.

    We did see a bit of general conference yesterday. Some members invited us over so we got to see a little. It is absolutely stunning. I must admit, it was not my favorite use of time when I was home. It has turned now at least. It's an incredible blessing we can hear a Prophet of God with his 12 apostles speak to us. One can really feel that what they say, they say with authority. I have a strong testimony that what they say is the Lord's revealed word to us. We have so much to learn from them if we are aware of what they have to say to us.

    I?m ending with a quote that is not from the prophet, but is still good ;) Enjoy your week
    "What we do in life echoes in eternity"
    - The Gladiator

     

    ---------------

    Halloisen! Nå e me inne i oktober folkens, tiå flyr og me har mye å jørr på. E jo rett før me treffe på julå! 

    Ahh, jeg savner litt den tiden da min største bekymring om dagene var å ikke få såpe i øyene i dusjen. Det var lettere tider det. Kanskje ikke så givende men enkelt. Jeg kom på det i dag nettopp fordi jeg fikk såpe i øyene i dusjen. hahha, som må være første gangen på en del år. 

    Som en distrikts leder har man mange utvekslinger med de andre misjonærene i det samme distriktet. Så forrige uke var jeg i Limassol med eldste Dagry (forrige kompanjong), og vi hadde et tjenesteprosjekt for Kalista, mindre aktivt medlem fra Sri-Lanka. Selvfølgelig ble det mat etterpå. Jeg var ikke særlig sulten så jeg tok en medium porsjon på tallerkenen min. Kalista tok tallerkenen min for å servere kylling så sa hun. "No brother, you need more" så hun fylte på tallerkenen min til jeg nesten ikke kunne se de andre rundt bordet. Jeg klarte akkurat å fullføre fjellet da hun gav meg et nytt fjell av mat. Men alt gikk mirakuløst ned. 

    Dagry stakkars, han er jo franskmann, ikke helt vant til sterk mat. Han tok én bit før han forstod at dette kommer til å bli et tøft måltid. Du skulle sett ansiktet hans! Rene Tsjernobyl inne i munnen hans som han prøvde å skjule. Han prøvde så hardt, svettende, med tårevåte øyne og Kalista som kontinuerlig fylte på tallerkenen hans, Eat brother, eat! hahha, man glemmer ikke slike øyeblikk. 

    Vi traff på Meg denne uken og hadde en god samtale med henne i døren hennes. På et punkt begynte hun å gråte, veldig åndelig person. Hun forklarte om de ulike utfordringene hun hadde, problemer og hvor mye hun jobber og bruker mye energi. Så pauset hun og sa. But dont worry, Im still fat. Hahha. Hun har det utrolig travelt i nå. Men om en måned eller to kommer hun til å ha masse tid, blant annet tid til å sitte ned å lære om evangeliet. J

    På hospicet denne uken var det et prosjekt som foregikk. De lærte folk å lage blonder. (jeg tror det heter blonder på norsk.. Lacing) Så nå har jeg prøvd det og. 

    Åja, denne uken traff vi på en overraskelse. En bil passerte oss, stoppet opp og rullet ned vinduet. Bilen hadde røde skilter, så jeg var overbevist om at det var turister i en leiebil som har kjørt seg bort. Fyren som rullet ned vinduet myste på oss og sa, LDS? Han ble veldig begeistret da han fant ut at det er en LDS kirke her i Paphos, med misjonærer til og med. Vi hadde en lang samtale om størrelsen på kirken på Kypros. Han stilte masse spørsmål om det kun var grener eller om det fantes menigheter også osv. Så klart jeg tok han og familien hans for å være medlemmer når de kjenner til kirken på slik et nivå. Plutselig sa han, åja, btw, vi er ikke medlemmer eller noe, men familien til kona mi er mormonere. Må innrømme at jeg var litt forvirret. De spurte etter nummeret vårt slik at de kan invitere oss på middag en dag. De flyttet visst her forrige uke, så jeg gleder meg til å finne ut mer av historien deres. 

    Vi har også hatt masse gode diskusjoner med undersøkerne våre disse to ukene. Neste søndag skal vi se generalkonferansen lørdags-sesjonene og den neste søndagen igjen skal vi se søndags-sesjonene. Mange av undersøkerne som aldri har kommet til kirken før har veldig lyst til å se hvordan generalkonferansen funker, så det blir veldig bra. 

    Vi fikk se litt av generalkonferansen til nå. Noen medlemmer som innviterte oss over slik at vi fikk sett litt. Det er helt fantastisk. Jeg må innrømme, det var ikke favoritt bruken min av tid da jeg var hjemme. Det har snudd nå i hvert fall. Det er en utrolig stor velsignelse vi har som kan høre en Guds Profet med hans 12 Apostler snakke til oss. Man kan virkelig føle at det de sier, sier de med autoritet. Jeg har et sterkt vitnesbyrd om at det de sier er Herrens åpenbarte ord til oss. Vi har så mye å lære fra dem om vi er oppmerksomme på hva de har å si til oss.

    Slutter med et quote som ikke er fra profeten, men an e goe aligavel ;) Ha ein knall uga

    "What we do in life echoes in eternity "

    - Gladiator

     

  • 0

    First week in the leadership, and the west side of the island is still intact, so I?m happy;)

    You will be well tested on the whole range of emotions when you are on your mission. There is nothing more heartbreaking than when someone who has studied church for a while and seems like they finally begin to take significant steps, choose to dissociate themselves with the church. Likewise, there is nothing that feels better than when others choose to come closer to Christ through His gospel. All happened this week.



    Great news! Tony and Beth who lived here previously moved back, and this time for good! Tony was the guy that did not have any plans to become a member at all, but which we taught here in Paphos and baptized earlier this year. They moved to England early this summer, but now they are back. Both have a very strong faith, even if it is a new faith, and they have a great desire to help us with missionary work. It's good to have them back. They are needed here in little Paphos branch.

    It's different being a leader. One has more responsibility, not only for oneself but everyone else in the district. There are some things that needs to be followed up and fixed, but I have faith that it will be fine. I had a good education in Larnaca this week. Where I exchanged with one of the zone leaders, who were incredibly good and I learned a lot from how they do things and make things happen. Among other things, we had a lesson with a family from Crete that will in a few weeks be baptized. We also had a great Skype meeting with all the other zonal and district leaders of GAM.

    Haha, we had an interesting lesson with Αλέξανδρος and Στέλιος this week. We were in a lesson with Αλέξανδρος when we received a message from Στέλιος. He asked if we could come over in about 15 minutes. We said that we were coming over in about 20 minutes since we had a lesson with Αλέξανδρος. Ten minutes later Στέλιος came over and sat down with us and we had a lesson with all four of us. It was a bit strange, because they are on the different levels when it comes to the gospel. haha. Στέλιος was eager to come to church on Sunday, but he did not want to come without his buddy. So he persuaded his friend to come this coming week. Hahha, it was fun to watch. The roles were somehow a little reversal.

    We went wandering along the road when a big praying mantis suddenly appeared. I took up the camera to take a picture, when he suddenly came towards me, jumped up on my leg and continued up to my shoulder. It was almost a little creepy, but the picture was worth it;)



     

    -------------------------------------------------------

    Så på norsk

    Javell, første uken i lederskapet, og vestsiden av øya er fortsatt intakt, så eg e fornøyd ;)

    Du blir godt testet på hele følelsesspekteret når du er på misjon. Det er ingenting mer hjerteknusende enn når noen som har undersøkt kirken endel og virker som om de endelig begynner å ta store steg, velger å distansere seg selv fra kirken. På samme måte er det ingenting som føles bedre enn når andre velger å komme nærmere Kristus gjennom hans evangelium. Denne uken har alt dette skjedd. 



    En super nyhet! Tony og Beth som bodde her tidligere har flyttet tilbake, og for godt! Tony var han som ikke hadde planer om å bli medlem i det hele tatt, som vi underviste her i Paphos og som ble døpt tidligere dette året. De flyttet til England tidlig denne sommeren, men nå er de tilbake. Begge to veldig sterke i troen, selv om den er ny, og de har et stort ønske om å hjelpe oss med misjonærarbeidet. Det er godt å ha dem tilbake. De trengs her i lille Paphos menighet. 

    Det er annerledes å være en leder. Man har mer ansvar, og ikke bare for en selv men alle andre i distriktet. Det er noen ting som må ordens opp i, men jeg har troen på at det går fint. Jeg fikk en god opplæring i Larnaka denne uken. Hvor jeg vekslet med en av sonelederne, som var utrolig bra og jeg lærte mye av hvordan de gjør ting og får ting til å skje. Blant annet hadde vi en leksjon sammen med en familie fra Kreta som nå om noen uker blir døpt. Uten om det hadde vi også et skype-møte med alle de andre sone- og distriktslederne i GAM. 



     

    Haha, vi hadde en interessant leksjon med Αλέξανδρος og Στέλιος denne uken. Hvor vi var i en leksjon med Αλέξανδρος da vi fikk en melding fra Στέλιος. Han spurte om vi kunne komme over om 15 minutter, vi sa at vi kommer om 20 minutter vi har en leksjon med Αλέξανδρος. Ti minutter senere kom Στέλιος og satte seg ned med oss og vi hadde en lekse med alle oss fire. Det var litt merkelig, for de er ikke begge på samme nivå når det gjelder evangeliet. haha. Στέλιος va giret på å komme i kirken på søndag, men han hadde ikke lyst til å komme uten kompisen sin. Så han overtalte kompisen til å komme denne kommende uken. Hahha, det var gøy å se på. Va liksom litt rollebytte. 

    Vi gikk vandrende langs veien da en kneler plutselig dukket opp. Jeg tok opp kameraet for å ta et bilde, også plutselig kom den mot meg, hoppet opp på leggen min og fortsatte opp til den satt på skulderen min. Det va nesten litt creepy, men bildet var verdt det ;)



     

     

  • 0

    Surprise, lots of new stuff! Stay tuned!!.

    This week we had as mentioned last week, a lot that happened.

    Emergency transfer! My companion Dagry had to move to Limassol due to complications another places in the mission. He traveled this morning. Elder Kitsell who only have 5 weeks left on his mission, is now here in Kato Paphos and is my new companion. I was also called as the new district leader. Hahha That sure came as a surprise, because last transfer was last week and normal changes should have happened then. Really sad that me and Dagry had split up, we had such a good relationship and a good internal humor. But that it how it is. Should be good to work with Elder Kitsell as well, even though if it is only for five weeks.

    Being a Missionary can be hard work

    We had specialized training on Friday which was really good. It was right after the training that President Heder were to interview us both at once, when he gave us the news of emergency transfer. I do not think that Elder Dagry was that happy with the news, but he was still very willing and positive to it. We had so much that really works, lots of people that we have found that have good progress toward baptism.

    On Saturday and Sunday we were in Larnaca for the district conference. Incredibly good conference. President Brown was there, President Heder and President Orbano of the Europe presidency. Patricia (one of our investigator) came all the way from Paphos to take part, which I think she really needed. It was really a boost for all those that were present.

    We stayed in the abandoned sister apartment in Larnaca.

    Here is a jacket that I found in the sister apartment.

    This week we did not have that much time in our hometown, but we still had plenty of good lessons. We had two lessons with Αλέξανδρος which was really good. It's good to see how the understanding of the gospel have such a great impact on their lives. I had just studied ways to bring the Holy Spirit in during a lesson. I went over all the things I had learned, read together in the Scriptures, pray a silent prayer, bear witness etc. We did both do this, more than once. It was inconceivable to feel how the Spirit was present, and how he began to understand!

    Elder Bramley had to crawl down in manhole covers because he dropped the phone on the ground and the battery fell down, haha.

    On Sunday evening we met with Στέλιος. It was our last chances to teach together as a companionship, me and Dagry. Wow, what a lesson. Me and Dagry went from Στέλιος with the best feeling in the world. The feeling you get when the spirit works through you as a missionary. I have no other description than "over the moon". Dagry said he felt he was on the clouds. It makes all the effort, all the rejections, all the sweat, time, everything so worth it and more. Looking forward to this upcoming week and the next few lessons we have this week with them. Yess!

    Although it was not so cool to spit up with Elder Dagry, it was perhaps the best week so far in my mission. I have felt the spirit so strongly throughout the week. What a great feeling that is.

    Have a bright week everybody!

    ----------------------------------------------------------

    Surprise, masse nytt! hold fast. 

    Denne uken hadde vi som nevnt forrige uke, mye som skjedde.

    Nød-transfer! Min kompanjong Dagry måtte flytte til Limassol på grunn av komplikasjoner en annen plass i misjonen. Han reiste i dag morges. Eldste Kitsell som kun har 5 uker igjen, er nå her i Kato Paphos sammen med meg. Jeg ble også kalt til å bli distrikts leder. Hahha, skal si at det kom overraskende, fordi forrige transfer skjedde forrige uke og normale forandringer ville skjedd da. Trist at meg og Dagry måtte splittes, vi hadde et godt forholdt og en god intern humor. Men sånn kan det gå. Skal bli bra med Kitsell også, enn om kun for 5 uker. 

    Den Siste helnøtten blir fortært.

    Vi hadde spesialisert trening på fredag som var givende. Det var rett etter treningen hvor president Heder skulle intervjue oss, begge på en gang, der han ga oss nyhetene om nød transferet. Jeg tror ikke eldste Dagry var veldig fornøyd med nyhetene, men han var fortsatt veldig villig. Vi hadde så mye som funket, masse folk vi har funnet med god fremgang mot dåp. 

    På lørdag og søndag var vi i Larnaka for distriktskonferansen. Utrolig bra. President Brown var der, President Heder og President Orbano fra Europa presidentskapet. Patricia?undersøker?kom hele veien fra Paphos til å delta, som jeg tror hun virkelig trengte. Det var virkelig en boost for alle som var tilstede. 

    Vi overnattet i den forlatte søster leiligheten i Larnaka.

    Denne uken var vi ikke så mye i hjembyen vår, men vi hadde fremdeles masse gode undervisninger. Vi hadde to undervisninger med Αλέξανδρος som var bra. Det er godt å se hvordan forståelsen av evangeliget har en stor påvirkning på deres liv. Jeg hadde nettopp studert måter å bringe den Hellige Ånden på under en leksjon. Jeg gikk over alle punktene, lese sammen i skriftene, be en stille bønn, bære vitnesbyrd osv. Vi gjorde begge to dette, mer enn en gang. Det var ufattelig hvodan Ånden var tilstede, og hvordan han begynte å forstå! 

    Bramley måtte ned i komlokket fordi han mistet telefonen i bakken og batteriet datt nedi, haha.

    På søndags kveld møtte vi med Στέλιος. Det var vår siste sjangse å undervise sammen, meg og Dagry. Wow, for en leksjon. Meg og Dagry gikk fra Στέλιος med den beste følelsen i verden. Den følelsen du får når ånden virker gjennom deg som en misjonær. Jeg har ingen annen beskrivelse enn "over the moon". Dagry sa at han følte han gikk på skyer. Det gjør alt strevet, alle avvisningene, all svetten, tiden, alt verdt det, og mer. Gleder meg til denne uken og de neste leksjonene vi har denne uken sammen med dem. Yess!

    Selv om det var kjipt å bli spittet med Dagry, så var det kanskje den beste uken hittil på misjonen. Har følt ånden så sterkt gjennom hele uken. Hvilken god følelse det er. 

    Ha ein knall uga adle samen!

     

     

     

  • 0

    Another 6 weeks transfer has past. And I'm still stationed here in Paphos :D

    That's what I was hoping for. We've worked hard, and there are plenty of things happening very soon, so I'm very happy that I will stick around for six weeks more.

    Last week was good. I got to celebrate my 20 year birthday and that was great. The Senior couple made us a real American breakfast. We eat so much that I did not have to eat for the rest of that day. Those Americans have some proper size on their breakfast I can tell you. And they topped it up with Cake and ice to desert. Are those Americans eating this for breakfast often I wonder?

    And Drones. Yes. Haha, one of the other elders here in Paphos received a package from home where his brother put in a drone. So on Sunday we had to stop by the other elders for a visit, and clearly we had to try out the drone and fly around in the apartment;)

    Ugh, I do not know if I like to tell about the visit that we had, but ok, I will. We traveled some distance to visit an investigator. Lets call him Obelix, since he really resembles Obelix. We always met at church for lessons until now. Puhh .. I expected a somewhat unorderly house, but this was ... absolutely terrible. It probably was not washed for several months. Ants and bugs everywhere. The worst must have been the smell. It must have been the combination of dog pooh everywhere and a toilet which nearly knocked me to the ground, so you can say it was some experience : p

    We have no plans to take the long tour out to Obelix again. It is much better to teach him at church.

    Other then this episode, the week was unbelievable. Again lots of good lessons. Especially good since those we teach starts to read the Book of Mormon regularly. It changes everything. Absolutely amazing actually what it does to them. Mostly because when they actually are doing something actively to find the answers to the questions they have. When they do this, they get the Holy Spirit in their lives. They start to understand things that they have struggled with for so long. If only everyone could understand how important it is to read regularly and actually pray for answers. For those who finally starts to understand the importance, they have suddenly a different atmosphere and attitude in their life.

    I played chess with Dagry for the first time. A long game, lasted a few days, but I'm still unbeaten on my mission ^^ Accept one game I had with Sate, the pro chess player. I never finished that game with Sate, but I must admit, he would have beaten me in the playoffs, easily.

    Haha. Lastly I must end with a guy that we often pass by. A very engaging guy. He has zero interest in the gospel, but we have had some conversations with him. Second time we saw him, he cried out to us:  eyy! Come here. And then he said to his friends, ?they are Jehovah's Witnesses!? So we had to explain pretty quickly that we were not JW. Next time we walked past him, he shouted again. Eyy! Come over here. These Christian witness. hahha xD Fair enough, I?ll go for that.

    I have to tell you guys of something funny last transfer that I forgot to mention. Me and Rantaniemi was in the other elders apartment to pick up something. Me and Rantaniemi spoke with Kitsell. James walked by while he ate a dark cake chocolate.
    Kitsell: What are you doing? We need that tomorrow for the cake we have to make!
    James: But I'm hungry.
    Kitsell: Take a slice of bread or something, you cannot eat up the ingredients for the cake, we need it! Moreover, you don?t like dark or cake chocolate.
    James: I do not like it, but it's okay. * Continuing to eat the chocolate *
    Kitsell ..............................
    Hahha I almost fell to the ground. Hilarious to be in the present during the conversation between Kitsell being so frustrated and James 100% calm and neglectful.

    Next week will be incredibly busy. We have a district meeting in Limassol, and then specialized training in Limassol and a district conference in Larnika for 2 days. so we need to work as much as we can and use the time we have in Paphos. ?All we have to decide is what to do with the time that is given us? - A smart guy with big hat;)

    I wrote a wrong e-mail a couple of weeks ago. My e-mail is jlundegard@myldsmail.net

    _____________________________________________________________________________

     

    Da var nok et 6 ukers transfer forbi. Og jeg er fortsatt stasjonert i Paphos :D Det var det jeg håpet på. Vi har arbeidet hardt, og det er masse ting som skjer veldig snart, så jeg er veldig glad for at jeg har enda en 6 uker her. 

    Forrige uke var bra, fikk feiret 20 års dagen og alt slikt. Senior paret fikset oss ekte amerikansk frokost. Og vi snakker såpass at jeg trengte ikke å spise resten av dagen, for å si det sånn. Riktig amerikansk størrelse på den frokosten kan jeg fortelle. Kake og is ble det og nok av. Spise de slikt de Amerikanerne til frokost?

    Drones. Yes. Haha, en av de andre eldstene her i Paphos fikk en pakke hjemmefra der broren hans hadde oppi en drone. På søndag måtte vi innom de andre eldstene før et besøk, og det er klart det ble litt flyging rundt i leiligheten ;) 

    Huff, Vet ikke om jeg har så veldig lyst til å fortelle om et besøk som vi hadde, men la gå. Vi reiste ut et stykke med en undersøker?vi kan kalle ham Obelix, fordi han ligner noe helt vilt?som bor et stykke borte. Vi har alltid møtt i kirken for leksjoner frem til nå. Påhh.. Jeg forventet et noenlunde uryddig hus, men off... Helt forferdelig. Det har ikke blitt vasket der på mange måneder. Maur og insekter overalt. Det verste må ha vært luften, det var tett og stinket. Det må være en kombinasjon av hunden som gjør fra seg hvor som helst, og toalettet som nesten slo meg i bakken, så, det var en erfaring kan man si :p Så vi har ingen planer om å reise ut til Obelix igjen, da er det mye bedre å undervise ham i kirken. 

    Uten om det, så var uken utrolig bra. Igjen masse gode leksjoner. Spessielt når de vi underviser begynner å lese jevnt i Mormons Bok. Det forandrer alt. Helt utrolig faktisk hva det gjør med en. Mest fordi når de gjør noe aktivt for å finne svar på spørsmålene som de har, så har de den Hellige Ånd med seg. De begynner å forstå ting som de har slitt med så lenge. Hvis bare alle kunne forstått hvor viktig det er for dem å lese jevnt, og faktisk å be om det. For de som endelig begynner å forstå viktigheten, de har ganske plutselig en annen atmosfære og holdning. 

    Spilte sjakk med Dagry for første gang. Et langt spill, varte noen dager, men jeg er fortsatt ubeseiret på misjonen min ^^ Det vil si fortuenom et spill med Satea, som er oppe i toppen med sjakkspillere og VM-er osv. Jeg fikk aldri avsluttet spillet med Satea, men må nok ærlig innrømme, han hadde banket meg i sluttspillet, lett. 

    Haha må avslutte med en fyr som vi går forbi ofte. Veldig engasjert type, har null interesse, men vi har noen samtaler med han. Andre gang vi så ham ropte ham, eyy! Kom her. Og sa til vennene hans, de er Jehovas Vitner! Så vi forklarte ganske raskt at vi ikke er JW. Neste gang vi gikk forbi ropte han igjen. Eyy! Kom over her. Disse Kristus Vitner. hahha xD Greit nok, stemme jo det. 

    Enda litt til, noe dødsmorsomt forrige transfer. Meg og Rantaniemi var i de andres leilighet for å plukke opp noe. Vi to snakket med Kitsell. James gikk forbi mens han spiste på en mørk kokesjokolade. 

    Kitsell: Hva er det du gjør? Vi trenger den i morgen for kaken vi må lage!

    James: Men jeg er sulten.

    Kitsell: Ta deg en skive eller noe, du kan ikke spise opp ingrediensene til kaken, vi trenger den! Dessuten du liker jo ikke ikke hverken mørk eller kokesjokolade. 

    James: Jeg liker den ikke, men det går helt greit. *Fortsetter å spise på sjokoladen*

    Kitsell: ...

    Hahha jeg datt nesten i bakken. Hysterisk morsomt å ver tilstede under den samtalen. Kitsell helt fortvilet og James 100% neglisjerende. 

    Neste uke blir utrolig travel. Vi har distrikts møte i Limassol, en annen by, spesialisert trening i Limassol og distrikts konferanse i Larnika i 2 dager. Hahha, så vi får jobbe så mye som vi kan som alltid med den tiden som vi har i Paphos. "All we have to decide is what to do with the time that is given us." - En smart fyr med stor hatt ;) 

    Jeg gav feil e-mail for et par blogger siden: jlundegard@myldsmail.net. Koselig å høre fra dere...

     

  • 0

    Javell. 20 år, det kom fort gitt. 

    Denne ugå har vært spinnville. På godt og vondt. Arbeidet har aldri gått så bra som nå. Masse syke leksjoner. 

    Nå er jeg altså 20år. Wow, det er ikke mulig. Jeg liker 19, det er liksom helt greit å være barn frem til det. Etter 20, jeg vet ikke, det smaker så anderledes. 1/2veis til 40. Jørgen, lille Jøgga, Pe. Kan jo ikke være 20 år. Men jeg for trøste meg med at jeg vet jo at jeg aldri egentlig kommer til å vokse opp. Små pranks, spenstige aktiviteter og barnslige valg, det tar jo aldri slutt. Jeg tenker at jeg har Jesus på min side når jeg sier vi bør være som barn ;) 

    Meg og Eldste Dagry har funnet en del undersøkere som er helt fantastiske. Folk som faktisk undersøker, stiller spørsmål og er åpne for svar og doktrine. Αλέξανδρος, Στέλιος, Byron som vi underviser jevnlig. De to første bor i samme gate, fire hus i fra hverandre. Patricia, Μπάμπος, Meg og Nic er også fantastiske mennesker som ønsker å finne sannheten og komme nærmere Kristus. Vi har også Κίκη Σάββας, Ανδρέας Κοραλία, Stella Alex Daniel som vi har godt kontakt med. Så vi har mye som faktisk går fremover! Det er en god følelse som jeg ikke har hatt for mye av på misjonen frem til nå. Det er fantastisk å føle at jeg faktisk utgjør en forskjell. 

    Jeg må nevne en av leksjonene vi hadde med Αλέξανδρος. Vi fant ham forrige uke og begynte å undervise ham med en gang. Dagen før neste avtale ringte han oss og sa han hadde noe til oss. Dagen etter når vi besøkte ham hadde han vært ute å kjøpt masse forskjellige greier til oss, på en sammenlagt verdi som må være godt over 100euro! Han beundret så mye misjonærarbeidet som vi gjør at han ville hjelpe til med å gi oss: fotpleie produkter, siden vi går så mye hver dag, munn og hals greier, siden vi snakker med folk hele dagene og et lite håndkle til å ha med oss siden det er så varmt, pluss annet stasj hahha. Han prøvde også å gi oss over 50euro i cash. Han nektet på å ta pengene tilbake. Så jeg la konvolutten i Mormonsboken hans, uten at han merket det. To dager senere sende han en melding. You sneaky missionaries! hahha. vi får se hvordan neste besøk blir ^^

    Μπάμπος sa ja til å bli døpt! Satt dato på første oktober. Jeg vet ikke om han er helt klar for det enda, men dersom han ønsker å lære og er villig til å prioritere, er det helt mulig. Vi skal i alle fall hjelpe ham med å undervise det som trengs for å forberede ham for dåpen. Yes!

    Στέλιος har veldig lyst til å komme til kirken en søndag. Jeg tror ikke han har lyst til å komme alene, så han tilbød å ta med seg Αλέξανδρος med bilen sin, fordi han vet at han ikke har sin egen bil. ah! Undersøkerne som hjelper hverandre å komme til kirken! Pluss han spurte om vi kunne undervise en kompis i nabolaget også. Det vil si. Vi underviser 3 av 20 i det nabolaget, kanskje 4 snart. Insane. Misjonslivet er herlig. 

    Så alt har vært på topp og vi ser fremgang i misjonærarbeidet. Men jeg må innrømme at jeg har hatt det litt tøft i det siste. Ikke noe alvorlig eller noe, men har vært litt nedfor. Men det er utrolig hvor mye den Hellige Ånd faktisk kan trøste. Da er det bare å kromme nakken og komme seg opp igjen. Godt med en god kompanjong.

    Livet er vel alltid litt vondt og godt på samme tid. En god sammenligning her er en litt for hard massage. ;)

    En av de åndelige toppene jeg hadde denne uken var da noen oppfordret meg til å lese i Liahona August 2016 "Accepting the Lords will and timing". Det gav meg mange svar på spørsmål jeg har hatt.

    javell, javell. Det var denne uken, den neste uken ser ut til å bli veldig interessant også, så det blir bra! Takker for alle bursdagshilsenene! Dåkkår e best ;) stå på, smash it. #smashtag #neverland  

    ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

    So I?m 20 years old now today! ?That came too quick.

    This week has been insane. For better and worse. The work has never been so good as it is now. Lot of very cool lessons.

    Now I'm 20 years old. Wow, that's not possible. I liked being 19.  it's like okay to be a kid until it. After 20, I do not know, the number taste so different. 1/2-way to 40. Jørgen little Jøgga or Pe can not be 20 years allready. But I can comfort me with the fact that I never really will grow up. Small pranks, bouncy activities and childish choices, it will never stop. I think that I have Jesus on my side when I say we should be like children;)

    Me and Elder Dagry found some investigators who are absolutely brilliant. People who actually investigates, asks questions and is open for answers and doctrine. Αλέξανδρος, Στέλιος, Byron that we teach regularly. The first two live in the same street, four houses apart. Patricia, Μπάμπος, Meg and Nic are also wonderful people who want to find the truth and come closer to Christ. We also have Κίκη Σάββας, Ανδρέας Κοραλία, Stella Alex Daniel that we have good contact with. So we have much actually goes forward in our work! It's a good feeling that I have not had too much on my mission until now. It's wonderful to feel that I actually make a difference.

    I must mention one of the lessons we had with Αλέξανδρος. We found him last week and began teaching him right away. The day before the next appointment, he called us and said he had something to us. The following day when we visited him, he had been out buying lots of different stuff to us, at a combined value that must be well over 100euro! He admired the missionary work that much, so he would like to help us where he could: Foot care products, since we go so much every day. Mouth and throat stuff, since we are talking to people all day and a small towel to have with us since it's so hot, plus other different stuff hahha. He also tried to give us 50Euro in cash. He refused to take the money back. So I put the money inside his Book of Mormon, without him noticing. Two days later I got a SMS. ?You sneaky missionaries?! hahha. we'll see how the next visit will go ^^

    Μπάμπος agreed to be baptized! Set date on October 1st. I do not know if he is quite ready for it yet, but if he wants to learn and is willing to prioritize then it is quite possible. We will at least help him to teach him what it takes to prepare for baptism. Yes!

    Στέλιος really wanted to come to church on Sunday. I do not think he wanted to come alone, so he offered to bring Αλέξανδρος with his car, because he knows that he do not have his own car. ah! The investigators helping each other to get to church! He asked if we could come and teach a friend of him in the neighborhood too. We already teaching 3 of 20 in the neighborhood, so now maybe 4 soon. Insane. Mission Life is wonderful.

    So everything has been great and we see progress in the missionary work. But I must admit that I've had it a hard time lately. Nothing serious or anything, but I have been a little depressed. It's amazing how much the Holy Spirit can actually comfort. Then simply need to pick myself up again. Very good that I have a really good companion.

    Life is certainly can be a little painful and good at the same time. A good comparison here is getting a little too hard massage. ;)

    One of the spiritual peaks I had this week was when someone urged me to read the Liahona August 2016 "Accepting the Lords will and timing." It gave me lot of good answers to questions I had.

    Well well. That was this week, the upcoming week seems to be just as interesting as well, so it will be great! Thanks for all of your birthday wishes you gave me! You are the best! ;) Keep it up, smash it. #smashtag #neverland">#smashtag #neverland

  • 0

    Hello you guys! For all those who are not yet tired of reading the blog :P

    We do whiteboard once or twice a week and we get lots of interesting answers to the different questions. Some of the responses can be extra fun. So question 1: What is your dream? Answer: "A world without Mormonism." Hehe. Question 2: What makes you happy? "I cannot answer, I cannot swim." I almost fell down on the last one. It just did not make any sense.

    We have had a lot of good conversations on the street lately. I've learned some French from my companion. So when I hear some French tourists, then I start a conversation in French, saying some sentences. Smiling. Looking at Dagry, and then he takes over. Yes! Felt like the first few weeks of my mission. Hahha!

    Me and Elder Dagry have had so much to do lately, people to teach and to help, so there are no more time to contact new people (knock on wood :-)) But on Thursday we had some time for some knocking on doors, all missionaries favorite. not ... But we had some amazing experiences. First door, Jehovah's Witnesses. I do not think they dared to talk with us, since they are from Canada and knows the LDS. The next door we found a guy named Αλεξάνδρος, Alex. He is an absolutely golden! He did not have much time for a lesson there and then, but we did get in for a small visit. He collects lots of stones and crystals. I recognized one of the largest crystals he had and asked if this was an amethyst. He was all excited that I knew it, hahhaha. Think I made a good impression.

    (I'm now a fax expert :)

    Saturday morning we dropped by to teach the first lesson. Fantastic! He was ready to hear everything we had to say, and he understood. He was not so happy with Jehovah's Witnesses that he had as neighbors, but was ok with us. He said it was the first sophisticated conversation he had with someone in 10 years, hahha. He's a good guy. He was still impressed by the second visit that I could names his stones and crystals.

    Hahha another fun discussion. We teach the woman who have been studying the church for longer than I've lived. She lives with / work with this guy. He is anti-Mormon. John has endless anti-Mormon literature and even has his own website where he writes rumors and tries to disprove LDS. When we met him we answered everything he had, and refuted almost everything he had there and then on the spot. And of course we taught him. :-) He is a relatively smart person and knows a lot, but he's not quite there all the time. He jump between different multiverses and alternate universes where only small things are different. To justify the idea he uses the model of how quarks and small particles can go in and out of existence. So yeah. Dagry is so sure he's going to be baptized. :-)

    Byron. We had an amazing lesson with him this week. We talked about baptism and about our views on the subject and went naturally into the authority and priesthood. Byron both understood and was very interested, and eager to learn. He did not say yes to the baptismal date just yet, but it will probably come soon.

    So this was my week. If you fancy to tell me about your week, then drop by an email, jlundergard@myldsmail.net

    Have a brilliant week. At least I will enjoy my self here, since I got a package with a lot of Norwegian chocolates! They have all melted in the heat here. But the 200 gram chocolates are now in a roll shape, haha. So now it will both be good AND interesting to eat the chocolates.

    ----------------------------------------------------------

    Hei på dåkkår! For de som ennå iche e blitt lei av å lesa :P

    Vi har whiteboard en til to ganger i uken. Vi får masse interessante svar på forskjellige spørsmål. Et lite knippe med svar som var eksta morsom. Hva er drømmen din? "En verden uten mormonisme." Hehe. Hva gjør deg lykkelig? "Jeg kan ikke svare, jeg kan ikke svømme." Jeg datt nesten i bakken på den siste. Jeg fattet jo ingenting. 

    Vi har hatt mange gode samtaler på gaten. Jeg har lært litt fransk nå. Så når jeg hører noen franske turister så starter jeg en samtale på fransk og sier noen setninger. Smiler. Later som jeg skjønte. Kikker på Dagry, og så tar han over. Yes! Føltes ut som de første ukene på misjonen min. Hahha! 

    Meg og Eldste Dagry har hatt så mye å gjøre, folk å undervise og hjelpe at vi har ikke hatt mye tid til å kontakte nye folk (bank i bordet :-) ) Men på Torsdag hadde vi tid til litt banking på dører, alle misjonærers favoritt. not? Men vi hadde noen fantastiske opplevelser. Første dør, Jehovas vitner, tro ikke de turde å snakke med oss, siden de er fra Canada og kjenner til LDS. Andre dør fant vi en fyr med navn Αλεξάνδρος, Alex. Han er absolutt golden! Han hadde ikke mye tid til en leksjon der og da, men vi fikk komme inn bitte litt. Han samler på masse steiner og krystaller. Jeg gjenkjente en av de største krystallene han hadde og spurte om det ikke var en amethyst. Han var helt i hundre for at jeg visste det, hahhaha. Tror det gjorde et godt inntrykk. 

    Lørdags morgen stakk vi innom for å undervise, første leksjon. Helt fantastisk! Han var klar til å høre alt vi hadde å si, og han forstod. Han var ikke så happy med Jehovas vitnene i nabolaget, men var ok med oss. Han sa at han ikke hadde hatt en sånn sofistikert samtale med noen på 10 år, hahha. Han er en god fyr. Han var fortsatt imponert ved det andre besøket med at jeg kunne navnene på steinene og krystallene hans. Hahha en annen gøy diskusjon. Vi underviser hun som har undersøkt kirken for lengre enn jeg har levd, og vell så det. Hun bor sammen med/ jobber for en fyr. Han er anti-mormon. John har uendelig med antimormon litteratur og har til og med sin egen nettside hvor han skriver rykter og motbeviser LDS. Da vi møtte ham svarte vi alt han hadde, og motbeviste nesten absolutt alt han hadde der og da på stedet. Og selvfølgelig så underviste vi ham. Han er en relativt smart person, og kan mye om masse, men han er ikke helt der. Tror han hopper mellom forskjellige multiverser og alternative universer der kun små ting er anderledes. For å rettferdiggjøre den tanken bruker han modellen om hvordan kvarker og små partikler kan gå inn og ut av eksistensen. Så joda. Dagry er sikker på at han kommer til å bli døpt om vi fortsetter. :-)

    Byron. Vi hadde en fantastisk lekse med ham også denne uken. Vi snakket om dåp og om våre synspunkter omkring emne og gikk naturlig inn på myndighet. Normalt sett så forstår grekere ikke autoritet og myndighet, eller så bryr de seg rett og slett ikke om det. Byron både forstod og var nyskjerrig, som lot oss undervise på dybde. Da gir det så mye mer mening. Han sa ikke ja til dåpsdato enda, men det kommer nok snart. 

    Javell, så det va min uga. Om du har lyst te fortella om din uga så har du meg på email, jlundergard@myldsmail.net. Ha ein stålande uga. Eg har det i hvert fall bra. For nå kom nettopp ein pakke me norsk sjokolade! Relativt smelta, melkesjokoladene kom som ein 200gams Melkerull fasong, haha. Så nå e det både god OG interessant å spisa sjokoladen ^^ snx

  • 0

    Tuddeluu.

    Har vert ein knell flotte uga. President Heder var her på Søndag, me hadde Sone-møte med alle misjonærene på øynå. Gode leksjoner. Fina vere. 

    Wow? det er utrolig rart å være så lenge ute på misjonen at man kan se hvordan den forandrer seg. Mange av de misjonærene jeg ble godt kjent med i starten av misjonen min er ferdige med sin misjon. Heldigvis kommer det en del «fresh blood» inn snart. Haha, det er gøy å se på de få nye vi har. Hvordan de takler språket og arbeidet. Alle litt forskjellig. Det får man til å føle seg gammel i misjonen, men jeg er jo fortsatt ganske ny selv. 

    President Heder, for en type. Han var her i Paphos med familien sin på besøk. Vi hadde 33 stykker på nadverdsmøtet, ny Paphos rekord. Så det var gøy. Det var ikke mange tørre øyne i salen under noen av talene. Utrolig godt å få komme til kirken hver Søndag og fokusere på Kristus, og å få føle den Hellige Ånd. 

    Noen jeg skriver med fortalte en historie om broren som er på misjon. Han og kompanjongen er visst bestevenner. Jobber bra sammen og har det dødskult sammen. Hver dag går de forbi en eldre dame som selger appelsiner. Hver gang de går forbi gir hun dem tre stykker helt gratis. Det var en morgen der de hadde en krangel eller noe som de ikke fikset opp i før de gikk ut. De så denne eldre damen som vanlig, men hun ga bare to. De spurte av nysgjerrighet, hvorfor fikk vi to i dag. Hun bare sa, "I dag er ikke han andre fyren med dere." 

    Altså, hvis ikke det er creepy, så vet ikke jeg? Men jeg likte allikevel denne historien. Det er ganske utrolig at folk legger merke til hvordan vi har det med dem vi er sammen med. Det har faktisk mye å si.

    Meg og Dagry har bare hatt 2 uker sammen men vi har et godt forhold og har det kjempe kult. Jeg vet at det betyr mye for det å ha med den Hellige Ånd med oss. 

    Vi har hatt masse gode erfaringer denne uken. En fyr stoppet oss i bilen sin og spurte, hei, forkynner dere om Gud? Litt forvirret svarte vi ja. Han er interessert i å lære om oss, selv om han er ganske redd for «mormonerene», haha. De ortodokse lærer ganske mange løgner om oss. En annen fyr vi traff på gaten var også veldig giret på å lære mer. Han var "dessverre" bare en turist, men vi hjalp ham finne ut hvordan han kan kontakte misjonærene i Manchester, så håper at han forsetter å bli undervist hjemme. 

    Som nevnt tidligere går vi ned til havnen og stiller folk spørsmål som de kan svare ved å skrive det på en tavle. Det er veldig interessant hvordan folk reagerer på spørsmålene. Vi prøver å stille uskyldige spørsmål som, hva gjør deg lykkelig. Noen viser interesse, noen blir helt forvirret, noen blir sinte, noen tør ikke å gi oss et blikk, noen elsker det. 

    Yes, vi er halvveis gjennom August nå. Tiden flyr, og temperaturene begynner å dale sakte men sikkert. Det begynner å bli levelig her som misjonær :-)

    Snakkes 

    -----------------------------

    Hi

    Hello there.
    We had a great week. President Heder were here on Sunday, me had Zone meeting with all missionaries on the island. We had good lessons and good weather :-)

    Wow ... it's very strange being out this long in the mission that you can see how the mission changes. Many of the missionaries I got to know in the beginning of my mission is finished with their mission. Fortunately, there are coming some "fresh blood" into our mission soon. Haha, it's fun to watch the few new ones we have. How they deal with language and the work. Everyone is addressing it different. It gets you feel kind of old in the mission, even though I'm still pretty new myself.

    President Heder? what a guy! He was visiting here in Paphos with his family. We had 33 people in the sacrament meeting. This is a record here in Paphos. So that was fun. There were not many dry eyes in the meeting during the talks. It reminded me how much I love to come to church every Sunday to focus on Christ and to get to feel the Holy Spirit.

    A person that I write with told me about his brother who is now on his mission. He and his companion are really best friends. They work well together and have so much fun together. Every day they walk past an elderly lady who was selling oranges. Every time they walk past, she gave them three pieces for free. It was a morning where they had an argument or something that they did not fix up before they went out. They saw the elderly lady as usual. This time she gave them only two oranges. They asked out of curiosity, why they got two today. She just said, "Today is not that other guy with you."
    Well, it's abit creepy... But I like the story. It is quite amazing that people notice how we are doing with our companion. It actually has a lot to say.
    Me and Elder Dagry have only had two weeks together, but we have a good relationship and the two weeks have been really cool. I know it is important and helps ut to have the Holy Spirit with us.

    We've had lots of good experiences this week. One guy stopped us in his car and asked, hey, do you teach about God? Slightly confused we replied yes. He is interested in learning about us, even though he's pretty scared of the "Mormons", haha. The orthodox teach quite a lot of lies about us. Another guy we met on the street was also very interested on to learn more. He was "unfortunately" just a tourist, but we helped him figure out how he can contact missionaries in Manchester, I hope that he continues to be taught at home.

    As mentioned earlier, we go down to the harbor and ask people questions that they can answer by writing it on a whiteboard. It's very interesting how people react on the questions. We try to ask easy questions like, what makes you happy. Some get interested, some are totally confused, some get angry, some dares not even to give us a glance, some love it.

    Well? We're halfway through August now. Time flies, and temperatures is starting to descend slowly. It's starting to be livable to be a missionary :-)

    Cheerio

  • 0

    Tror eg har gått tom for Norske/Stavangerske hilsner. Denne har eg iche brukt ennå: Sjoohoo! Goe uga, har truffe masse gode folk, og masse gode undervisninger med Eldste Dagry.  Og, eg har sendt min aller fusste fax! woho

    Hver uke hjelper vi til på et sykehjem, et hospice. Normalt sett så hjelper vi til med pasientene, lager mat til dem og sørger for at de har alt de trenger. Denne uken skjedde det en feil, så de hadde ingen i administrasjonen. De spurte oss om vi hadde peiling på pc og tekniske utstyr. Til tross for nesten et år uten mer teknologi enn en Nokia murstein sa jeg joda, teknologi er ikke et problem. Så vi ble satt i resepsjonen. Det var litt av en erfaring. Vi møte kunder som kom inn, svare på emails. Vi måtte svare telefonen hver gang den ringte, gresken var jo ikke et problem, men vi visste ikke egentlig hva vi skulle si. hahha. Så vi svarte på spørsmål så godt vi kunne, og hvis det trengtes så satt dem over til et annet kontor J Funket det. Høydepunktet var at vi måtte sende frem og tilbake på fax. Oh yes, faktisk. Fax. Jeg var sikker på at det var teknologi som døde ut tidlig 1300-tallet. Men neida, her er det siste nytt. Så det skal rett på CV-en at jeg er nå en profesjonell faxer ;)

    Ei av undersøkerene våre kom hjem fra en tur til England. Hun som tok imot katten vi reddet, og som har undersøkt kirken i ca 30år, og kommer i kirken hver søndag. Hun følger alle budene. Kyskhetsloven, visdomsordet. Null problem. Hun kaller seg selv et tørt medlem. Siden hun ikke er døpt. Hahha. Enormt morsom, jeg gleder meg til å hjelpe henne nå som hun er hjemme igjen. 

    Det er så mange bra folk her, det er ganske utrolig. Kanskje ikke kvantitet, men kvaliteten er på topp. Vi har fått middags avtaler denne uken. Noen medlemmer inviterte oss hjem på søndag for et familie måltid. George tok oss med ut på McDonalds ganske spontant som reddet dagen siden det var litt slapt i matskapet. Og, hahha. På fastesøndagen som var glemte han seg litt og tok med seg en stor boks med ferske Doughnut for å gi til oss... Påh, det var en fristelse! Men de ble godt satt pris på senere den dagen selvfølgelig. 

    Alt er vell med min nye kompanjong. Han puster enda (y). Vi har det gøy og underviser bra sammen. Mange ganger denne uken hvor jeg har kjent ånden utrolig mye. Som er noe av det beste som finnes med å være en misjonær. 

    Avell, ver snille og ha ein goe uga! Adjø

    -----------------------------

    Hi and ho People.  

    A really good week. We have meet a lot of good people, and lots of good lessons with my new companion Elder Dagry. And, I have sent my very first fax! Woho

    We are helping with some service every in a nursing home, a hospice. Normally we help the patients, cook for them and make sure they have everything they need. This week there was a mistake done, so they had no one in the administration. They asked us if we had some clue about computers and technical equipment. Despite nearly a year without nothing more technology than a Nokia brick I said yeah, technology is not a problem. So we were sitting in the lobby as secretaries. It was quite an experience. We meet customers who came in, answered emails. We had to answer the phone every time it rang, the Greek was not a problem, but we did not really know what we should say. hahha. So we answered questions as best we could, and if it was needed we put them to another office so it worked fine. The highlight was when we had to send and receive fax. Oh yes, you read correct a Fax. I was so sure it was a technology that died out early 1300s. But no, here it is the latest news. So I will add a professional faxer on my CV ;)

    One of our investigators returned from a trip to England. She was the one who took the cat we rescued and who has studied the church for about 30years, and going to church every Sunday. She keeps all commandments, The law of chastity, word of wisdom, so there is no problem there. She calls herself as a dry member since she has not been baptized yet. Hahha. She is so funny, I cannot wait to help her now that she is back home.

    There are so many good people here, it's pretty amazing. Maybe not the quantity but the quality is at top notch. We've got some dinner appointments this week. Some members invited us home Sunday after church for a family meal. George took us out at McDonalds spontaneously one day this week, that saved the day for us since it was not so much food in our flat. And, hahha. on fast Sunday he forgot about the fast and gave us a large box of fresh doughnut... Puh, that was quite a temptation! But the donuts were well appreciated later that day, of course.

    Everything is well with my new companion. He still is breathing (y). We have fun and is teaching good together. I have felt a strong spirit this week. This is one of the best things with being a missionary.

    Okidoki. Stay strong and be good. Have a good week, Au revoir

  • 0

    This week I will start English and do the Norwegian. :)

    Hello, relatives and friends and creeper stalkers, another two good weeks, with a new comp and new blessings to harvest.

    Once again have a transfer 6uker-passed, and changes have taken place?. Wait for it? wait for it? ... I will be staying in Paphos and Elder Rantaniemi will move to Nicosia! And guess what, Elder Dagry will be my new companion! Weeey!
    Dagry came from the same MTC group as me. So he has also been out for almost 11 months. He is from France, he is amazing on the piano, and I'm excited to serve with him. It will be great! ^^ We were the both in Athens at the same time, and have both been in Cyprus since and have always a lot of fun together.

    Me approaching 11 months out on my mission I think I finally starting to get used to not being "home". Up until now I feel the urge to check my pocket for my iPhone when I see a "free wifi" sign : p So I finally starting to get rid of my old bad habits, hahha!



    I can start with last week. We did bowl with George. What a man. Always funny, always has a comment. Hehe, always difficult to explain what is legal / appropriate for missionaries and what is not. So the other elders gave him a white handbook, where everything is explained, that he can now read. So he has lots of comments on what it says, hahha. Trying to remember some of his comments. We had a very deep conversation physics since 4 of us are very interested in things like this. We talked about different types of substances, as well as hypothetical substances. After a brain flows discussion he said... Okey, look, there is only two types of matter. Does and doesn't I fell to the ground.

    We have hung up some flyers around town, free English and Greek courses, we teach each week. A guy called and was interested in our Greek course. He knew lot of words already, but little about conjugations cases, bends, sentence structure and general grammar. So we taught him this week. He was also interested in learning about what we believe. He had read a bit online, and felt that this was something he ought to investigate more. We continued to teach him about the gospel after the language course.

    Btw Emil lost the chess game that we've had with coordinates from week to week;)

    I went one day without shave, for we had to get up extra early to serve in a hospice. Next morning I put some ink to create fake beard, or to reinforce what I had already after one day. Ah, I'd photographed my companion face when he saw it. He was totally confused. It looked pretty real, but it was of course too much after just one day. hahha. It took some time before he realized that it was just a joke. : P Took a picture, dont show it that good though...



    This week:

    I feel I should start with tell about a fun event, hahha. We were a trio last Monday and we had a lesson with Κίκη, a policewoman. She looooove to hear when we pray, she can never get enough. We have at least three prayers every time we are there. On Monday, she explained why she likes it so much. She said because she feels that God does hear us, we are young, innocent, missionaries and close to God. Rantaniemi explained:yes, God hears us and then said: "ο Θεός σας ακούει, εκείνος ακούει τους κακούς επἰσης" which means ?God hears you, he hears the bad / wicked too?. Me and Kitsell looked at eachother and fell on the ground with laughter. It came completely unexpectedly, it took some time and then he understood and what he had just said. Took a few minutes, and then we had the spirit with us again;)

    So now I serve with Elder Dagry. That is so cool. We have already taught a lot together even though we do not been together more then one week. I see that there is lots that I can learn from him.

    In recent weeks we have eaten plenty of cactus fruit, that we get from some friends. Yesterday we were out walking passing a cactus. It was a while since the last meal so I thought ah, it looks good. It was not very smart. For eve non the fruit there is a lots of tiny needles. The next thing that happened was that I had needles in my whole hand. I think I still have some in my hand. Lesson learned, never again. (But I got one fruit at least. Almost worth it. Lets call it 1-1)

    Again we see we miracles every day. Small example from the previous day. We had a scheduled lesson with someone. But they were not home.

    We were a little disappointed since we would have wasted over an hour in travel for nothing. But when we were going to take the bus home, then a guy came and had some good questions to us.  

    We had a good conversation for 5 minutes before he had to go. The second he walked away the investigators came home. They were abit tight up and they came 10 min late. Had it not been for the man who stopped us, we would have wasted an evening and not been able to help Ανδρέας with his troubles.

    The Lord works in mysterious ways.

    Please have a good week all you people and fairies <3

    ---------------------------------------------------------------------------------

    Avell, slekt og venner og creeper stalkere, nok to goe uger, med ny comp og nye velsignelser.

    Atter en gang har et transfer-6uker-passert, og forandringer tar plass. Drumroll... Jeg blir i Paphos og Elder Rantaniemi flytter til Nikosia! Og gjett hva, Elder Dagry kommer hit! Weeey! 

    Dagry er også fra samme MTC gruppe som meg. Så han har også snart vært ute i 11 måneder. Han er fra Frankrike, utrolig på pianoet, og jeg gleder meg kjempe til å tjene sammen med han. Det blir bra! ^^ Vi var jo begge to i Athen på likt, og ellers har begge to vært i Kypros siden, og har det alltid gøy sammen. 

    Nærmer seg 11 måneder ute, og jeg tror jeg endelig begynner å bli vandt til å ikke være "hjemme". Helt fram til nå har jeg alltid skjekket lommen når jeg ser et "free wifi" skilt :p Så jeg begynner å avvende meg de dårlige vanene endelig, hahha!

    Jeg kan starte med forrige uke. Vi gikk og bowlet med George. For en mann. Alltid morsom, har alltid en kommentar. Hehe, alltid vanskelig å forklare hva som er lov/passende for misjonærer og hva som ikke er. Så de andre eldstene gav ham en white handbook, der hvor alt er forklart, som han nå leser. Så han har masse kommentarer til det som står der, hahha. Prøver å huske noen av kommentarene hans. Vi hadde en veldig dyp fysikk samtale siden 4 av oss er veldig interessert i sånnt. Vi snakket om forskjellige typer stoffer, samt hypotetiske stoffer. Etter en hjernetrimmene diskusjon sa han. Okey, look, there is only two types of matter. Does and doesn't. Jeg datt i bakken. 

    Vi har hengt opp en del flyers rundt omkring i byen, gratis Engelsk og Gresk kurs, som vi underviser hver uke. En fyr ringte oss og var interessert i gresk kurset. Han kan masse ord allerede, men lite om konjugasjoner cases, bøyninger, setningsstruktur og generelt grammatikk. Så vi underviste ham denne uken. Han var også interessert i å lære om hva vi tror på. Han hadde lest litt online, og følte at dette var noe han burde undersøke mer. Vi fortsatte å undervise ham om evangeliet etter språkkurset. 

    Btw Emil tapte på sjakkspillet som vi har hatt med koordinater fra uke til uke ;)

    Jeg gikk en dag uten å shave, for vi måtte opp ekstra tidlig for å gjøre tjeneste på et hospice. Neste morning brukte jeg litt blekk for å lage fake skjegg, eller å forsterke det jeg allerede hadde etter en dag. Ah, jeg skulle tatt bilde av kompanjongen mins ansikt når han så det. Han var helt forvirret. For det så ganske ekte ut, men det var jo selvfølgelig alt for mye etter kun en dag. hahha. Det tok lang tid før han skjønte at det bare var tull. :p Tok et bilde, viser ikke "skjegget" så veldig, men litt

    Denne uken:

    Må nesten starte med en morsom hendelse, hahha. Vi var en trio forrige mandag og vi hadde en leksjon med Κίκη, ei politikvinne. Hun eeelsker å høre når vi ber, hun får aldri nok. Vi har minst tre bønner hver gang vi er der. På mandag forklarte hun hvorfor hun liker det så godt. Hun sa fordi hun føler at Gud virkelig hører oss, vi er unge, uskyldige, misjonærer og nær Gud. Rantaniemi forklarte ja, Gud hører oss og så sa han: "ο Θεός σας ακούει, εκείνος ακούει τους κακούς επἰσης" som i betydning blir Gud hører deg, han hører de slemme/ugudelige også. Meg og Kitsell knakk i sammen og datt i bakken av latter. Den kom heilt uventet, det tok litt tid og så forstod han og hva han nettopp hadde sagt. Tok et par minutter, og så hadde vi ånden med oss igjen ;)

    Så nå tjener jeg altså sammen med Eldste Dagry. Kanon. Vi har fått undervist sammen en del selv om vi ikke engang har vert sammen en uke ennå. Masse jeg kan lære av ham. 

    De siste ukene har vi spist masse kaktus-frukt, som vi får fra noen venner. I går var vi ute og gikk forbi en kaktus, det var en stund siden forrige måltid så jeg tenkte ah, den så god ut. Det var ikke så veldig smart. For til og med frukten har visst masse bitte små nåler før man skreller dem. Det neste som skjedde var at jeg hadde nåler i hele hånden. Har en enda fliser i hånden. Lesson learned, aldri igjen. (Men jeg fikk den ene fruken i hvert fall. Nesten verd det. Du kan vel kalle det 1 - 1)

    Igjen vi ser vi mirakler hver dag. Lite eksempel fra gårsdagen. Vi hadde en planlagt leksjon med noen. Men de var ikke hjemme. Vi var litt leie oss siden vi ville ha kastet bort over en time i reise for ingenting. Men da vi skulle til å ta bussen hjem, så dukket det opp en fyr som ville snakke med oss. Vi hadde en god samtale i 5 minutter før han måtte gå. Sekundet han gikk så kom de undersøkerene som vi skulle underviste. Hadde det ikke vært for den mannen som stoppet oss opp, hadde vi kastet bort en kveld og ikke hatt muligheten til å hjelpe Ανδρέας med problemene hans. Herren jobber på underlige måter. 

    Ha ein gruvanes forteffelige uga folk og fe <3

     

  • 0

    Shallabaais folkens

    Tok meg ein uke fri fra blogginga, men jeg komme sterkt tilbake ;)

    Masse opplevelser, så jeg får begynne å ramsa dem opp:

    Ei dame kom opp til oss denne uken mens vi gikk gatelangs i varmen. Hun var fra England. Hun stoppet oss og sa. Jeg vet hvilken kirke dere er fra. Barna mine er medlemmer og et av barnebarna våre skal på misjon snart. Så her er litt vann. Hun hadde to flakser iskaldt vann og forsikret oss om at det var trygt å drikke.  Det trengtes den dagen så det var en stor velsignelse. 

    Vi fant en familie som vi skulle komme tilbake til når de hadde tid. Vi ringte på døren og de slapp oss inn. Kun ei dame og mannen hennes kunne "noenlunde" Gresk. Resten bare få ord. Så vi underviste dem alle 7-8. Paret pluss de andre, familie og venner. Spesiell opplevelse. De fleste forstod nesten ingen ting, unntatt noen få setninger som ble oversatt. Men alle satt og hørte etter på hva vi hadde å si. Neste gang hadde vi masse hefter på rumensk. Som de elsket. Alle bare satt og leste. Kona leste forrige gang og spurte om vi hadde en Mormons Bok i hennes språk. Og hun ble sååå glad når vi gav henne en. Hun sa at denne boken skulle hun lese hver kveld før hun legger seg. Hun virker som at hun har stor tro.

    Vi traff også på to stykker som er "tidligere undersøkere", som  ble undervist av misjonærene for en stund siden. Ei dame vi traff på sa hun elsker Momons Bok, vet at den er sann og alt, kom til og med i kirken før, men vi kan ikke undervise henne fordi mannen hennes som er Muslimsk, ikke tillater det. Så det er utrolig synd. Hun hadde fått så utrolig mye ut av å lære mer om evangeliet og alle velsignelsene som følger. 

    Han andre vi traff på Bambos, hadde også lest hele Mormons Bok, blitt undervist en del, kommet til kirken, men mistet kontakten med misjonærene på en eller annen måte. Han var veldig glad for å se oss. Håper vi får møte med ham denne uken. Han hadde noen mageproblemer, så kanskje han er på sykehuset. Vi får se. 

    Neste uke kommer det til å bli mange forandringer i vår misjon. For det er mange misjonærer som reiser hjem, ferdige med sine 2 år. Kanskje jeg kommer til å være i Papos enda en 6 uker. Men lite sannsynlig at Eldste Rantaniemi blir værende, han har vært her lengre enn meg. Så ny kompanjong er nok sannsynlig.

    Vel Må stikka, skal se Zootropolis på Gresk og så ble vi invitert av George, en awesome undersøker av de andre eldstene, til å bowle. Han er hysterisk morsom. Hver gang han åpner munnen ligger jeg på bakken og ruller rundt av latter. For en type, utrolig skarp. 

    Så me snakkes godtfolk!

    ----------------------------

    Shallabaais guys
    Took me a week off from blogging, but I?m back stronger than ever ;) Lots of adventures, so I'll begin to list them:
    A woman came up to us this week as we walked the streets in the heat. She was from England. She stopped us and said. I know which church you are from. My children are members and one of our grandchildren are going on a mission soon. So here is some water. She had two bottles of freezing water and assured us that it was safe to drink. It was really needed that day so it was a great blessing to us northern guys.

    We found a family that told us to come back to when they had time. We rang the doorbell and they let us in. Only the wife and her husband could "reasonably" Greek. The rest of the 7-8 people in the house, just a few words. So we taught them all J. Specie experience. Most understood almost nothing, except a few sentences which were translated. But all sat and listened to what we had to say. Next time we had plenty of pamphlets in romanian. Which they loved. Everyone just sat reading. The wife read last time in the Book of Mormon and asked if we had it in her language. And she was sooo happy when we gave her one. She said that she would read every night. She seems to have great faith.

    We also met two persons that are "former investigators," which was taught by missionaries a while ago. A woman we met said she loves the Book of Mormon, know that it is true and all, came even to church before, but we cannot teach her because her husband who is a Muslim, does not allow it. That is really a shame. She really would have gotten so much out learning more about the gospel and all the blessings in her life!.

    The second we meet on Bambos had also read the entire Book of Mormon, been taught in past and came to church, but somehow lost contact with the missionaries. He was very happy to see us. Hope we will meet with him this week. He had some stomach problems, so might be in the hospital. We'll see.

    Next week there will be many changes in our mission. There are a lot of missionaries who will go home, completed their two years. Maybe I'm still will be in Papos another six weeks. But unlikely that my companion Elder Rantaniemi will stay, since he has been here longer than me.

    Well Must go. We shall see Zootropolis in Greek and then we were invited by George, an awesome investigator to the other elders, to bowl. He is hilarious. Every time he opens his mouth I'm lying on the ground, rolling around with laughter. What a great, incredibly sharp guy.
     

    So have a good one you people

  • 0

     

    Hallo, hallo! 

    Vi er inne i juli nå, fuktigheten er på topp og ødelegger kjøleskapet og sjelen. 

    Det var faktisk så mye fuktighet i luften at kjøleskapet ikke klarte å jobbe imot, så kjøleskapet kondenserte vannet i luften for fort og spyttet ut alt. :-) 

    Vi var på en tur oppe i fjellet denne mandagen ca 1500 moh med hele sonen. Der var det mindre fuktighet, så det var herlig. Vi sjekket ut et skianlegg som er åpent om vinteren. Var ikke store bakken akkurat, men har hørt at det er det sørligste skianlegget. (Nord for ekvator regner jeg med.) 

    Jeg disset på en huske og fikk plutselig altfor stor fart, gikk godt over 90 grader og landet rett på ryggen. Jeg forventet å miste pusten eller noe, men alt gikk helt fint. Eldste Fagg derimot "mistet" pusten var helt målløs. Han var sikker på at jeg var blitt lam i fra rygg og ned etter fallet. :-) 

    Vi fant en familie denne uken. De har lyst til å lære mer og se hvordan vi har det i kirken. Så de kommer nok i kirken neste uke. Det hadde vært utrolig. Denne søndagen hadde vi 33 stykker i kirken! Så vi gikk fra 9 til 33 så det er jo bra. Det var fordi vi hadde masse turister, og undersøkere også. Noen av turistene traff vi kvelden før. Ei av dem var misjonær her for 20 år siden, så det var kjempe gøy å høre hvordan misjonen var på den tiden. 

    Men ja, 33 stykker. Det var som i filmen "Biler", når folk endelig kommer for å besøke Radiator By. Og helt seriøst, Paphos og Limassol er Radiator By. Få medlemmer, alle nokså spesielle, forskjellige sterke personligheter, fungerer nesten som en familie, og er helt i 100 for besøk og undersøkere! hahha. Elske den filmen. God film. 

    En kveld hadde vi whiteboarding. Jeg kom i snakk med en svenske, og påh! Det var vanskelig å snakke med ham!! Jeg forsto alt han sa selvfølgelig, men når jeg måtte tenke på Norsk, i farten. Det bare funket ikke. Null sjanse. Greske og Engelske ord poppet inn. Jeg klarte ikke å oversette tilbake til Norsk. Det var forferdelig. Nå, når jeg tenker tilbake til ordene jeg ikke fant, er det lettere. Men på sparket var jeg helt ute. 

    Vi har og undervist en del folk denne uken. Det er utrolig flott å se når folk begynner å forstå. Når de begynner å forandre seg selv. Når de tar en absolutt 180 grader i livene deres. Når de begynner å få et vitnesbyrd er det som en rullende sten. Ingenting kan stoppe den. Det gjør virkelig en stor forskjell i livene deres når de forstår Kristi forsoning.

    Håbe dåkkår alle har ein knallgoe uga, fokusere på det posetiva og e nille me kverandre ;) så snakkes me neste uga! ^^

    -------

    Hello, hello!
    We are now in July, the humidity is at its peak and it is destroying our refrigerator and our souls. :-)

    We actually had so much moisture in the air that the fridge failed to work. The refrigerator condensed water in the air too fast and suddenly splatted out everything.

    We were on a trip in the mountains this Monday about 1,500 meters above sea level with the entire zone. There it was less moisture, so it was wonderful. We checked out a ski resort that is open only in the winter. Was not big resort to be honest, but I have heard that it is the ski resort furthest at south. (North of the equator I guess.)

    I was on a swing and suddenly I had too much speed, went well above 90 degrees and landed right on my back. I expected to beat the air out of my lungs or something, but everything went just fine. Elder Fagg lost his breath and was absolutely speechless.

    He was sure that I was paralyzed from my neck and down after the fall. :-)

    We found a family this week that we are teaching. They have the desire to learn more and like to see how we it is in the church. They will come to church next week. So I?m so exited. This Sunday we had 33 people at the church! So we went from 9 to 33 in one week so it's good. We had lots of tourists, and investigators as well. Some of the tourists we met the night before. One of them was a missionary here 20 years ago, so it was fun to hear how the mission was at the time. But yes, 33 pieces. It was like in the movie "Cars," when people finally come to visit Radiator City. And truly, Paphos and Limassol is like the Radiator City. Few members, all rather special, different strong personalities, works almost like a family, and is so exited when we have visitors and investigators! hahha. Love that movie. Good movie.

    One evening we had whiteboarding. I started to talk with a Swede, and påh! It was so hard to speak with him !! I understood everything he said of course, but when I had to think in Norwegian, on the spot, it just did not work. No chance. Greek and English words popped up. I could not translate back to Norwegian. It was terrible. Now, when I think back of the words I did not find, it's much easier. But at the moment, I was completely lost.

    We have taught quite a few people this week. It's incredibly nice to see when people begin to understand. When they begin to change themselves. When they take an absolute 180 degrees in their lives. When they begin to gain a testimony, it is like a rolling stone. Nothing can stop them. It really makes a big difference in their lives when they understand the Atonement of Christ.

    I hope you all will have a fabulous week. Focus on what positive and be nice to each other ;) And then I?ll see you next week! ^^

  • 1

    yesyes. står te folkens?

    Vi kom nå rett fra bowling. Vi møtte sammen med de andre fra distriktet og bowlet. Har ikke bowlet siden friøktene på Hetland videregående. Tenkte at det kom nok ikke til å gå så bra, men jeg tok seieren med en 133pins. Alltid kjekt det ;)

    Liten follow up på forrige uke. Vi besøkte undersøkeren med katten?Rose?som har det bra. Pusen er allerede blitt større og koser seg hos Trisha. Hun har en annen liten kattunge, en uke eldre eller noe, Tommy. Så de to leke sloss og tuller 24/7. Kjempe gøy

    Denne uken har flydd forbi! Vi var oppe hos et av medlemmene ?Caprini som gav meg slipsene og sånn? som bor langt borte fra alt annet. Huset hans ville jeg heller kalle en hytte. En hytte oppe på fjellet. Var gøy det. Han har en spesiell personlighet. Ikke en kjedelig type kan man si. Veldig sprudlende.

    Vi fant to stykker på gaten som var helt 100% forberedt til å høre om evangeliet. Når de forsto vi var misjonærer ble de veldig giret og ønsket å vite hvor kirken vår i Papos var. Vi forklarte hvor den var og ga nummert vårt. Søndag morgen en time før møtene startet ringte de og spurte hvor det var. Vi sa igjen at det starter ikke før om en time. De sa jaja, men bare sjekker slik at vi ikke kommer for sent. De var i kirken i alle møtene og elsket det.

    Eneste litt triste er at de bor i de andre eldstenes "området" så de får undervise dem. Jaja, velsignelser i himmelen.

    Jeg hadde en 15min tale på søndag som gikk veldig bra. Vi er jo ikke den største menigheten i verden, så man må rotere titt og ofte på hvem som snakker.

    Blitt bedre og bedre for hver uke å lage mat. Må nesten det slik at det ikke skal bli pasta hver dag, som noen misjonærer ofte gjør.

    Masse gode planer for neste uke! Stay put ;) så snakkes me neste uga folkens.

    -------------------------------------------------------

     

    yesyes. What?s up doc?
    We just came from bowling today. We met with the others elders from the district. I have not bowled since we had some time out at Hetland highschool. Thought I would be killed by the others, but I took the victory with a 133pins. Always cool to win J.

    Just a follow up after last week. We visited the investigator with that took care of the kitten -Rose. She is doing well and has already become larger and enjoying her selves together with Tommy, another little kitten. They play around, fight and have a blast 24/7.


    This week has flown by! We visit one of the members -Caprini who gave me the tie. He lives far away from everyone. His house is rather a cabin. You can say it is the cabin in the mountains. Was fun to be there. He has a special personality. He is not a boring type. Very bubbly.
    We contacted two guys on the street which was absolutely 100% prepared to hear the gospel. When they realized we were missionaries they were very eager, and wanted to know where our church in Papos were located. We explained were they could find it, and gave them our phone number. They called us on Sunday morning an hour before the meetings started. We explained again that it does not start until an hour. They said oh well, just wanted to checks so that we will not be late. They were at church for all meetings and loved it.
    Only a little sad is that they live in the other elders "area" so they get to teach them. Well, well blessings in heaven. :-)


    I had a 15min talk on Sunday that did go very well. We are not the biggest branch in the world, so you have to rotate often on who will give the talks.

    With regards to food making, I?m getting the hang of it more and more every week. I feel I have to be a better cook so that don?t eat pasta every day, as missionaries often does.

    Lots of good plans for next week! So stay put. :-) See you next week folks.

  • 1

    Halla folk og fe.

    Får si det som mamma sa det. Jeg har vært borte et helt svangerskap nå! 9 måneder ute på min misjon. Det var ei lang uke denne uken. Hele 7 dager J Men det er slik vi liker det. Jeg reddet en pusekatt, president Kearen var her, og vi har hatt masse opplevelser.

    Okey, kan begynne med president Kearen, område presidenten for Europa. Han var på besøk her på Kypros og hadde noen møter med oss. Det var så utrolig bra. Han var sammen med oss en hel dag. Han hadde ånden med seg så enormt. Kjenner på de samme ubeskrivelige følelsene bare ve å tenke på det. Flere plasser i Mormons Bok faller de om (som fluer) når de blir overveldet av ånden. Det kan ikke være langt ifra at vi også datt om. For det var helt amazing.

    Vi gikk langs en gate en kveld og plutselig hoppet frem en bitte liten pusekatt. Ikke mye over et par uker gammel. Sjanglende bortover gaten, for tidlig for koordinasjoner. Øynene var åpne. Var ikke redd i det hele tatt. Jeg synes synd på den så jeg plukket den opp og vi ringte på noen dører i nærheten, men ingen visste hvor den kom fra. Heller ingen som brydde seg noe særlig. Men jeg klarte ikke å gå fra den, for den hadde lite trolig overlevd siden det var en trafikkert gate. (Det hadde ikke vært den første eller andre gangen vi hadde sett en påkjørt kattunge)

    Vi kjøpte noe kattemat, og da ble den helt i hundre! Vi ringte rundt for å se hva vi kunne gjøre. Ei av undersøkerne til de andre, som jeg underviste en del første gang jeg var i Paphos, hjelper til med noen kattunger. Så hun sa hun kunne ta vare på henne. Vi ventet hos noen undersøkere som bodde i nærheten til misjonær-ekteparet kom for å plukket oss opp. I mellomtiden sovnet pusen i armene mine. Den var så liten at den fikk plass til hele seg i en hånd nesten.

    Vi har måttet gi opp på noen av undersøkerne vi hadde denne uken, fordi de vil ikke prøve skikkelig om budskapet vi har virkelig er sant. Hvis du ikke engang ber Vår Himmelske Fader om det stemmer at vi har en levende profet i dag eller om Mormons Bok er sann, så kommer du heller aldri til å få et svar! ahh, det er jo så lett at det er nesten irriterende. Det er bare det at jeg vet det er sant. Jeg har prøvd. Derfor utfordrer jeg andre til bare å prøve det samme. Les litt, og spør direkte i bønn. 

    Sommeren er her. Kypriotene sier den har så vidt begynt. Men det er 40 grader og en ildkule på himmelen som ikke vil bort. Fuktigheten er så tykk, at når solen går ned må bilene kjøre med vindusviskere på. Fordi luften kondenserer utenpå. haha. Dette været går vi "kappgang" i hver dag. Et annet tegn på sommeren er vannmelonene. Ahh, de er så utrolig gode. Og de er bokstavelig talt billigere enn vann. En del og faktisk. 27cent for et kilo vannmelon. De gjør på en måte opp med varmen. Skal ikke klage på været, jeg kan aldri få nok sol. Men jeg tror heller ikke jeg kommer til å klage på norske været de første ukene jeg er hjemme ;)

    Ha ein strålende uga!!

    -------------------------------------------------------

    Hi to all of you folks.

    Like my mom said. I've been away a whole pregnancy now! 9 months out on my mission.

    This week was a long week. The whole seven days. But that's is how we like it. I rescued a pussycat, president Kearen was here and we have had lots of experiences.

    All right , I?ll begin with President Kearen, the area president for Europe. He was visiting here in Cyprus and had some meetings with us. It was so amazing. He was with us the whole day, and really had the spirit with him. I actually feel the same indescribable feelings just by thinking about it. Several places in the Book of Mormon we can read about that people is falling to the ground because they were overwhelmed by the spirit. It can not be far from that we fell to the ground. It was absolutely amazing.

    We walked along a street one evening and suddenly a tiny little pussycat jumped infront of us. He can not have been more then a few weeks old. Staggering along the street, coordination?s was not there yet. The eyes were wide open and he was not afraid at all. I felt sorry for the little thing, so I picked it up and we knocked on some doors near by, but no one knew where it came from. And frankly people did not care to much?But I could not just leave him, since he would must likely not survived since it was a really busy street. (It had not been the first or second time we had seen a runned over kitten)

    We bought some cat food, and you should have seen how happy and eager he became! We called around to see what we could do. One of the investigators to the other couple, that I taught when I was the first time in Paphos, helps with some kittens. She said she could take care of him. We waited with some investigators who lived near to the missionary couple that would pick us up. Meanwhile the kitty fell asleep in my arms. It was so small that it fitted in my hand almost.

    We had to give up on some of our investigators this week, because they really did not want tofind out if the message we give them really are true. If you do not even ask Our Heavenly Father if it is true if we have a living prophet today or if Book of Mormon is true, then you will never get an answer! Ahh, it's so easy that it's almost annoying. It's just that I know it's true. I have tried to ask if it true. Therefore I challenge others to just try the same. Read a Litle, and ask directly in prayer.

    Summer is here. Cypriots say it has barely begun. But it's 40 degrees and there is a fireball up in the sky that will not away. The humidity is so thick, that when the sun goes down, the cars drive with windshield wipers on. This is the weather we go "race walking" in every day. Another sign of summer is the watermelons. Ahh, they are so incredibly good. And they are literally cheaper than water. Actually they are much cheaper then water. 27cent for a kilo of watermelon. They really taste good in this weather. I should not complain about the weather, I actually can never get enough sun. But I do not think I'm going to complain about the Norwegian weather the first few weeks I'm home;)

    Have a brilliant week !

     

  • 0

    Haloisen 

    Det var en litt tung uke med masse planer som gikk i dass. ​Undersøkere som ikke ville ha kontakt lengre, som ikke dukket opp i kirken som planlagt og også andre ting. Så følte at uken startet ganske dårlig. Det positive er at det ble bedre etter hvert. Nå har vi fått en del avtaler til resten av denne uken. Nesten hele uken er planlagt ferdig allerede. Fra 6.30 om morgenen til 10.30 om kvelden, så det er jo veldig bra. En av dagene kommer Europa presidenten Kearon til Kypros, så vi skal ha en konferanse med ham. Så det blir gode greier. 

    Vi hadde og en liten leksjon på 15 minutt hos ei undersøker. Hun har flere jobber og har absolutt ingen fritid. Men allikevel tok hun seg tid til å møte med oss selv om det bare var for 15 minutter. Det var en veldig god diskusjon. Viser bare at det ikke er lengden på leksjonen som betyr noe.

    Snakker om lengde? Pappa fullførte nettopp nordsjørittet på 92km! Høres jo langt ut, men er vel intet mer enn en gjennomsnittlig dag med gåing her i Paphos. haha. neida? joda. vi går ekstremt mye her. Men om seks uker hvis området ikke stenges, får vi sykler. Men seriøst så er jeg e utrolig stolt over pappa som klarte rittet på rett over 3,5 timer. Respekt! 

    Åja, noe jeg glemte å nevne for en stund siden​. Vi var på besøk hos noen av våre undersøkere, De var i 100. De hadde funnet en youtube videoen om en parodi på Hello av Adele. Der to misjonærer går å banker på dørene. Hahha, undersøkerne våre holdt på å le seg ihjel, og gjenkjente masse av tingene fra videoen. Mormons bok, og Joseph Smith og slikt. Hahah. Synes den var morsom hvis dere ønsker å se den: https://www.youtube.com/watch?v=ckLqfX62u_I

    Må bare for nevne at jeg har fått et nytt gransøskenbarn! Eliam! Gratulere så mye til Mina og Christoffer! 

    Jeg er enormt takknemlig for den muligheten jeg har til å tjene her i Greece Athens Mission. Noen ganger går det opp, noen ganger går det ned. Men det er sånn vi lærer og vokser. Jeg har lyst til å dele en del av The Ricciardi Letter som mitt søskenbarnet Linn Steffensen som nå tjener som misjonær i Utah, Temple Square Mission skrev til meg. Det er et langt brev, som gir meg mye. Legger inn et lite avsnitt

    Elder, I am here. I know who you are. I sent you to those neighborhoods, the very ones where you experienced nothing but rejection. I prompted your changes in direction to even more difficult neighborhoods. I know where each of the elect in your area resides. I know their names. I could send you to those addresses only, and save you the time and sacrifice looking for them. BUT ELDER, WHAT GOOD WOULD THAT SERVE YOU? The mission experience is to do what you are told, when you are told, to go where you are asked, and know that the blessing comes from enduring what I ask of you. This is not about you; it is about opening your mouth at all times in all places. Doing my will without thought to the end result or consequence? this is what serving a mission is.

    Har i iallfall gitt meg noen perspektiver

    Ha ein knallanes goe uga folkens! ;)

    I had to add the below photo. I just found out that i have wide angle on my new camera. For the first time I truly look like an Elder Steffensen :-) (so this is how it feels like Uncle Øyvind....)

    ---------------

    Haya all

    Last week was a bit of a bad week with lots of plans that went down the drain. Investigators who did not want to have contact longer, some did not appear in the church as agreed and also other sort of bad things. So I must say I felt that that week started pretty bad. However? There is always a However on your mission J. The positive is that it became better further in the week. Now we have appointment the rest of this week. Nearly the whole week is completed booked with planned appointments. From 6:30 in the morning until 10:30 at night, so it's very good. One of the days our Europe president Kearon is visiting Cyprus, so we will have a conference with him for a whole day. That will be a treat!

    We had and a very small lesson that lasted only 15 minutes with one of our investigators. She has several jobs and have absolutely no free time. Yet she took the time to meet with us even if it was only for 15 minutes. It was a very good discussion. This only shows that it is not the length of the lesson that matters.

    Talking about the length... My dad completed the North Sea bicycle race  this Saturday and the length is 92km!

    Sounds extreme.., but is it really more than an average day of walking here in Paphos? Perhaps not? or perhaps? J. we walk extremely much here. I hear that if they do not close this area next six weeks, we will get bikes.

    But seriously I'm incredibly proud of my dad who did finish the race just above 3.5 hours. Respect!

    Oh, something I forgot to mention a while ago. We were visiting some of our investigators, they wanted to show us something. They had found a youtube video of a parody on Hello Adele. Where two missionaries knocking on doors. Investigators could not stop laughing. They recognized lots of things from the video. Book of Mormon, Joseph Smith, 3 hours church and more. Hahah. It was funny. Here is a link if you like to see it: https://www.youtube.com/watch?v=ckLqfX62u_I

    Just had to mention that I have a new? Grand-cousin! Eliam! Congratulations to Mina and Christopher!

    I am enormously grateful for the opportunity I have to serve here in Greece Athens Mission. It has its ups and downs. But this is how we learn and grow. I want to share a part of The Ricciardi Letter which my cousin Linn Steffensen who serves as a missionary in Utah, Temple Square Mission wrote to me. There is kind of a long letter, which really gave me a lot. Here is only a small paragraph:

    Elder, I am here. I know who you are. I sent you to those neighborhoods, the very ones where you experienced nothing but rejection. I prompted your changes in direction to even more difficult neighborhoods. I know where each of the elect in your area resides. I know their names. I could send you to those addresses only, and save you the time and sacrifice looking for them. BUT ELDER, WHAT GOOD WOULD THAT SERVE YOU? The mission experience is to do what you are told, when you are told, to go where you are asked, and know that the blessing comes from enduring what I ask of you. This is not about you; it is about opening your mouth at all times in all places. Doing my will without thought to the end result or consequence? this is what serving a mission is.

    It gave me some perspectives?

    Wish you all a super duper week.

  • 0

    Javell folkens. Nye uga. Nytt rauaraddel ;)

    Språket blir bedre og bedre. Folk blir ofte imponert når de finner ut hvor lenge vi har vært her når det gjelder gresken vår. Denne uken snakket jeg og Rantaniemi med en fyr, og etter en stund spurte han meg: «Er foreldrene dine fra Kypros, eller Hellas?» Jeg forsto ikke helt spørsmålet, for jeg ser da vel ikke veldig ut som en greker, gjør jeg? Jeg svarte nei. Så sa han: «åja, for du snakker veldig rent som en greker, så jeg tenkte kanskje at faren din var en greker.» Så jeg velger å ta det som et tegn på fremgang. Prøver jo så hardt jeg kan å få til språket. 

    Her er et bilde for dere som leste bloggen forrige uke.:

    Det var et medlem forrige uke i kirken som ikke likte slipset som jeg hadde på meg. Så på søndag kom han bort til meg og gav meg en pose med 5 slips. Hahhaha! En type som er hundre prosent ærlig når det gjelder absolutt alt. 

    Vi møtte på Tatiana denne uken, som hadde masse problemer første gang jeg var her i Paphos. Hun er ikke lengre sammen med typen hennes, som var roten av de fleste problemene. Hun flyttet nettopp og er alene med den lille datteren hennes, så hun trengte hjelp i hagen. Hun gjenkjente meg da vi møtte henne og så sa til meg «oh, you speak greek now? ah, very good, very good.» hahha. Forrige gang vi møttes var nok ikke gresken min noe særlig imponerende. Så vi hjalp henne i hagen. Satte opp et gjerde, flyttet en rosebusk osv. Håpet er at vi kan hjelpe henne både fysisk og åndelig, og at hun får fremgang i livet sitt.

    Vi hadde en misjonær-splits denne uken. Så jeg fikk være i Limassol for en dag igjen. Jeg var der på søndag også, siden vi hadde et Europa møte. Så den hele dagen jeg var der fikk jeg kontaktet folk som jeg hadde kontakt med før jeg flyttet. Flere av dem mistet kontakten med de nye misjonærene. Så det var bra. Et av medlemmene fortalte meg da den lille datteren Mariana til en av undersøkerne så misjonærene for første gang på en stund, så ropte hun «Ah, Lundegård! Lundegård» Dette var jo litt kult, når man tenker på at hun ikke snakker skikkelig enda, siden hun er tre år og snakker de snakker 3 språk i hjemmet. Lundegård er vel ikke det letteste navnet å si heller. 

    Det var en skadet sommerfugl som landet på meg som jeg ikke fikk viftet bort. Så jeg hadde den med meg en god stund. Sommerfugl på gresk er flygende-blomst. Både sommer-fugl og flygende-blomst er bedre enn butterfly. Som på Norsk blir ei smørflue. Kan ikke tenke meg at det må finnes noe eklere enn en fettete flue. Fysjom..

    Ønske dåkkår alle ein skamfine uga ^^ så snakkes me neste uga. Drop gjerne en linje eller to i bloggen eller send meg en mail.

    ----------------

    Hi you folks. New week. New chatter;)

    The language gets better and better. People are often impressed when they find out how little we have been here when it comes to the Greek language. This week me and Rantaniemi spoke with a guy, and after a while he asked me: 'Are your parents from Cyprus or Greece? "I did not fully understand the question, for I don?t look like a Greek, do I? So I answered ?no.? Then he said, "Well you speak very clean like a Greek, so I thought maybe your father was a Greek."

    I choose to take it as a sign of progression. Good since I really work as hard as I can to learn the language.



    One of the members did not like the tie a wore last week in the church. So this Sunday he came up to me and gave me a bag with 5 new ties. Hahhaha! He is a guy that is one hundred percent honest with everything.

    We met Tatiana this week on the street. For you that do not remember, she was the who had plenty of trouble the first time I was here in Paphos. She is no longer with her boyfriend, who was the root of most of her problems. She just moved and since she is alone with her little daughter, she needed help in the garden. She did recognize me when we met her and then said to me "Oh, you speak greek now? ah, very good, very good. " hahha. Last time we met me Greek was probably not very much impressive. So we helped her in the garden. Put up a fence, moved a rose bush etc. The hope is that we can help her both physically and spiritually, and that she will progress in her life.

    We had an exchange this week. So I got to be in Limassol for a day. I was there on Sunday too, since we had a European mission meeting. So I got to contact people the whole day I was there that I had contact with before I moved. Several of them lost in touch with the new missionaries. So it was good to start up again. One of the members told me when the little Mariana that is the daughter to one of the investigators saw some missionaries for the first time in a while, so she shouted out "Ah, Lundegård! Lundegård " That was the kind of cool to hear. Especially when you consider that she does not speak properly yet, since she is only three years old and they speak 3 different  languages ​​at home. Lundegård is not the easiest name to say either.

    There was an injured butterfly that landed on me, that it did not want to get of me even if I try to wave it of. So I had it on me for a long while as you can see of the picture. Butterfly in Greek is ?flying flower?. In Norwegian we call them ?Summer bird?. Both summer bird and flying flower is much better than ?butterfly? Have you ever thought about how disgusting the word ?butter fly? sounds. I cannot imagine that there can be anything worse than a greasy fly. yack. You English people needs to figure out a better name/word for a beautiful creature like this.

    Wish you all a marvelous week ^^ and you will see me here next week. Drop a line or two in your blog if you like or feel free to send me an email. :)

     

     

  • 0

    Hallåisen! Kossen går det?

    Denne uken laget vi drøss med mammas cookies. Jeg laget en masse papirbrettede skjorter med en åndelig tanke bakpå. Vi pakket en 4-5 cookies-er inn i plastfolie og satte skjorten på topp. Så ga vi dette ut til masse folk. Vi laget vel en 50 cookies, så det ble en del å gi ut på en dag. Og wow, folk var veeldig imponert av både cookies-ene og skjortene (og forhåpentligvis budskapet bakpå..). Men mange så rart på oss og spurte, «har dere laget disse??» Som om det var noe helt nytt at en 19 åring kan følge en oppskrift, hahha. Var ikke akkurat jeg som fant opp cookies. Uansett var folk veldig fornøyde.

    Ah, men kypriotiske mat er himmelsk, og ofte veldig enkelt. Innebærer som regel halloumi-ost og oliven. Tror jeg aldri har smakt halloumi-ost før faktisk. På fredag hadde vi en leksjon med Κίκη og Σάββας. Vi startet med litt mat på bordet, og de bare kom ut med mer og mer mat. Før vi hadde avsluttet leksen var det et stort måltid. Bl.a. ferskt brød, halloumi-ost, tomat, agurk, kirsebær. Det som var kult er at men ikke stabler opp maten oppå brødet og så spiser, man bare tar en og en bit av det man vil. En bit agurk, så kanskje en bit brød, ost, tomat osv. Det samme med vannmelon ost og jordbær. Genialt. 

    Vi traff på og kom i snakk med en restaurant eier som fortalte da han hørte jeg var norsk, at de har nordmenn over hver uke en fast tid. Så vi gikk der og møtte på masse av de samme folkene fra 17 mai! Ei dame som var der fortalte at hun pleide visst å være sammen med en "mormoner" for en stund siden. Så det var gøy. Vi ble invitert til å komme innom en annen dag de samles. 

    Masse gode leksjoner denne uken. Så det er vi veldig fornøyd med.

    Vi var i Lefkosia/Nikosia denne uken. Litt trening fra lederne og misjonspresidenten vår. Det var et veldig bra møte. Det var masse lyn og torden ute under møte, så vi følte at det ble undervist med masse kraft!

    Vi fastet denne uken. Når en fast går en normalt sett går uten mat og drikke i ca 24 timer når en skal faste for spesielle grunner. Og det funker hver gang. Men her kan vi ikke gå uten vann i 24 timer. Da hadde vi visnet ute i varmen og i solen hele dagen. Sett ut som noen tørre innskrumpete rosiner innvendig og utvendig ;) Forrige uke f.eks. var det en fødsel i Limassol. Babyen ble født med livstruende problemer. I tillegg ble det en enorm regning med fortsatt flere undersøkelser i vente som kom til å koste masse. Det kom som en stor overraskelse for dem. Vi ba og fastet for denne babyen og familien. Nå ser det ut til å gå bra. Jeg fikk sett babyen på søndag, en skjønn bitte bitte liten baby, og alt var vel. 

    Ønske dåkkår alle ein rektig god uke. 

    ----------------------------------------------------------

    Hi! How is it going?:)

    This week we made a load of mom's cookies.  I made lots of mini paper shirts with a spiritual thought behind. We wrapped a 4-5 Cookie and put the shirt on top. We gave this out to lots of people. We made about 50 cookies, so we had a lot to give out in on day. And wow, people were very impressed by both cookies, and the shirts (and hopefully the message behind ..). But many was wondering, 'have you made these ?? " As if it were something entirely new that a 19 year old can follow a recipe. It is not like it was me that invented cookies. Anyway, people were very satisfied.

    Ah, Cypriot food is heavenly, and often very simple. Usually involves halloumi cheese and olives. I have never tasted halloumi cheese before actually. On Friday we had a lesson with Κίκη and Σάββας. We started with some food on the table, and they just came out with more and more food. Before we had finished the lesson it was a big meal. Fresh bread, halloumi cheese, tomato, cucumber, cherry. What was cool is that instead of stack up food on top of the bread and then eat, you take one bit of what you want. A slice of cucumber, maybe a bit of bread, cheese, tomato etc. The same with watermelon cheese and strawberries. It is actually brilliant.

    We met and talked with a restaurant owner who told me when he heard I was Norwegian, that they have Norwegian there every week on a fixed time. So we went there and met a lot of the same people from May 17th party! A woman who was there told me that she used to date a "Mormon" a while ago. So that was fun. We were invited to come back another day, so we will be back J.

    Lots of good lessons this week. So we are very happy with that.


    We were in Lefkosia / Nicosia this week. Some training from the mission assistants and mission our president. It was a very good meeting. There were lots of thunder and lightning outside during the meeting, so we felt that it was really taught with power!

    We fasted this week. When we fast we normally go without food and drink for about 24 hours when there are things that we like to help or support. And it works every time. But here we cannot go without water for 24 hours. So we do drink water. If not, we had completed dried out in the heat and strong sun all day. Last week for example. it was a baby born in Limassol. The baby was born with life-threatening issues. In addition, there was an enormous bill that the parents need to attend due to the fact that they need to do a lot of test and follow up. We prayed and fasted for this baby and family. Now it seems to be going well. We got to see the baby on Sunday, a beautiful tiny tiny little baby, and now all is well.

    Wish you all a continue good week.

  • 0

    Hallais! og hipp hipp!

    Har vært en knall god uke. Vi har truffet på masse bra folk, hatt gode samtaler, feiret 17 mai og alt!

    Forrige uke så vi en balkong med det norske flagget. Så vi ringte på døren og han svarte gjennom dørmaskinen. Jeg sa jeg var fra Norge og ikke har snakket med en nordmann på 8 måneder. Han inviterte meg til 17 mai feiring på et hotell. Han sa: Ta med penger, finklær og flagg. Fin klær er ikke akkurat noe problem?

    Så på 17 mai så var vi samlet omkring 30 nordmenn og en finne, hahha. De fleste var eldre folk og turister, men det var veldig koselig. Jeg tok fram gitaren, så det ble sang og spill av norske sanger. Norgesflagg overalt, og god mat, kransekake. Så dette var gøy for en ut skremt nordmann med 17 mai lengsel!

    Om jeg er brun i dette flotte været?... Du kan jo se for deg det skille fra å gå i skjorter med krager hele dagen. Fra adamseplet og opp, og armene. Så det er blitt en ganske klar linje. Føler meg som en vandrende yin og yang.

    Denne uken hjalp vi til med hagearbeid for en som virkelig trengte hjelp. Måtte passe litt på for slanger. Faktisk så fant vi en i hagen. Da jeg kom hjem var jeg godt solbrent rundt halsen og nakken der hvor t-skjorten ikke dekket. Så da jeg så meg selv i speilet måtte jeg bare le. Fordi jeg så hundre prosent ut som en Hennig Olsen tress-is. Brun, rød og hvit. 

    Masse små mirakler denne uken. Ei av undersøkerene våre spurte om vi kunne besøke ei av venninnene hennes, som er har blitt bitt av basillen og hun tilba onde ånder. Masse historier derfra som jeg ikke skal gå innpå her, men minner om enkelte historier fra skriften. I alle fall så ville hun at vi skulle besøke henne og med prestedømmets myndighet renske atmosfæren der. Hun var hjemme, men ville ikke slippe oss inn. Men det gode var at vi kom i snakk med naboen hennes. Ei dame fra Filipinene. Hun gikk i sin kirke hver uke før hun flyttet til Kypros. Hun likte ikke særlig den ortodokse kirken, så når hun hørte om vår kirke her ble hun veldig begeistret. Vi skal undervise henne senere denne uken. 

    Denne uken har vi "droppet" mange folk som ikke har interesse lenger for evangeliet. Det gjorde vi etter jeg sa til Rantaniemi at vi må finne nye når det ikke er så mye fremgang med dem vi underviser. Rett etterpå jeg hadde nevnt dette til min kompanjong så stoppet en bil ved siden av oss og spurte om vi var opptatt. Som misjonær så sier du ikke at du er opptatt når sjansen byr seg, så svaret ble, nei ikke spesielt. Han svarte: Ok bra, hopp inn i bilen så kan dere komme hjem til meg. Jeg har så lyst til å lære om kirken deres. Helt Perfekt. 

    Åja en liten ting til. Dere skulle ha sett ansiktet til Rantaniemi denne uken. Senere om kvelden den dagen vi gjorde hagearbeid så kjente Rantaniemi noe kravle på seg. Han tok av seg skjorten og fant en gedigen bille under undertrøyen! Og den har vært helt siden morgenen. Hahha, han følte seg ikke helt vel etter det.

    Javel. Får håpa at dåkkår alle har hatt ein fine uga og ein goe feiring av Norge. Og at alle har fått diabetes av all isen. Hvis iche hadde du iche nåkk is ;)

    -------------------------
    Hi you guys

    It has been an extremely good week. We have met a lot of great people, had great conversations, celebrated May 17 and everything!

    Last week we saw a Norwegian flag on a balcony. So we rang the doorbell and he answered through the intercom. I said I was from Norway and have not been talking to a Norwegian in 8 months. He invited me to May 17 celebration at a hotel. He said: Bring money, fine clothing and flags. Fine clothes should not be a problem ...

    Then on 17 May so we were gathered around 30 Norwegians and a Fin :). Mostly elderly people and tourists, but it was very cozy. I brought the guitar and was singing Norwegian songs together with the folks. Norwegian Flags everywhere, and good food, cake. So this was fun for a Norwegian longing for his country 17 May!

    Do I have a nice tan in the great weather in Cyprus? ... Try to picture a guy that is wearing a tight shirt with collars all day. I?m really brown from my Adam's apple and up, and on my arms with a pretty clear line. I feel like a walking yin and yang.
    This week we helped in the garden for someone who really needed help. We had to be careful with regards to snakes. In fact we found one in the garden. When I got home I was good sunburn around my neck where my shirt do not cover. So when I saw myself in the mirror I just had to laugh. Because I looked like a neapolitan ice cream J.

    Lots of little miracles this week. One of our investigators asked us if we could visit a of her friends, who have been involved in the Spirit church. Lots of stories that I will not go into here, but reminds me of some stories from the scriptures. Anyways, she wanted us to use priesthood and clean up the spirit. She was home, but would not let us in. But the good thing was that we meet with her neighbor. A woman from the Philippines. She went to her church every week until she moved to Cyprus. She did not particularly like the Greek Orthodox Church, so when she heard about our church here, she was very excited. We will teach her later this week.

    This week we have "dropped" many people who have not progressed and frankly do not have that interest in the gospel. I said to Rantaniemi that we should try find new people. Shortly after I had mentioned this to my companion, a car stopped beside us and a guy asked if we were busy. As a missionary, you do not say that you are busy when the chance presents itself, so the answer was. ?no, not particularly.? He replied: Ok well, jump into the car. I really want to learn about their church. So perfect.

    Oh one more thing. You should have seen the face of Rantaniemi this week. Later in the evening the day we did gardening Elder Rantaniemi felt something crawling on him. He took off his shirt and found a huge beetle under the jersey! And it has been there since the morning. Hahha, he was not feeling well after that.

    Oh well. Getting hoped that everyone had a nice week and good celebration in Norway, and that everybody has got loads of ice cream.

  • 0

    Javel. Ny uke, nye by, ny kompanjong og nytt undertøy. 

    Elder Rantaniemi kan litt svensk allerede, men nå holde han og på å lære litt norsk. Hahha, ord jeg har lært han så langt er bussefant og navlelo. 

    Ny adresse å sende brev til:

               Wannacott

               Elder Lundegård

               Melanos 24

               Melania Gardens P

               Block A nr. 104 

               Klorakus 8220

               Cyprus

    Jeg fikk skypet med familien min denne helgen. Som var utrolig kjekt. Det var og litt ekstern familie tilstede, for de skypet med Linn samtidig. Jeg fikk til og med si hei til Linn fra skype til skype. Masse nye ting som skjer hjemme, og søsken som vokser opp. Mina som er ganske gravid. BabyMina som er dobbelt så stor som når jeg reiste. Det var godt å få hilse på alle. Farmor og Farfar var der også. Spesielt det å se mamma og pappa og søsknene mine. 

    Har kun vært her i Paphos i under en uke, men vi har allerede hatt masse opplevelser og erfaringer. I en leksjon vi hadde så vi Joseph Smiths første syn med to av undersøkerne våre ?et ektepar? , og så snakket vi om det etterpå. Ånden var utrolig sterkt tilstede. Κουραγία sa at hun fikk gåsehud og masse gode følelser når hun så Gud og Kristus stige ned. Jeg forklarte henne at dét er den Hellige Ånd som bekrefter sannheten. Når jeg bar mitt vitnesbyrd om den Hellige Ånd var ånden igjen sterkt tilstede. Igjen følte Κουραγία den samme følelsen. Hun strålte av glede. Det gjorde jeg også.

    Hehe, jeg var her forrige uke, kun for en dag på splitts. Mens jeg var her hadde vi en avtale med ei Stella en undersøker, og jeg greide å knuse et glass? Siden det var morsdag rett rundt hjørnet skrev vi et kort til henne. Siden hun er som ei mor for misjonærene. Og i tillegg kjøpte jeg et nytt glass og pakket det fint inn, litt på tull. Vi stakk innom og leverte kortet og presangen og gikk før hun kom hjem. I løpet av natten fikk vi en melding fra Stella hvor hun forklarte hvor mye det betydde for henne, fikk henne til å gråte og hvor mye hun trengte det. Det viser hvor mye det betyr for menneskene rundt oss når vi bryr oss om dem og faktisk viser det. Gå en ekstra mil. 

    Det var og gøy å være i kirken på søndag. De husket meg igjen mer enn jeg forventet, siden jeg var her jo kun i 3 uker og det er jo en liten stund siden nå. Vi får se hvor mange uker de klarer meg denne gangen. 

    Har ikke hørt noe fra flaske-pranksene fra forrige uke, men får nok høre om det i morgen ^^

    Sånn ellers så gleder jeg meg til neste uke. Vi har en travel uke med masse møter og avtaler, så det blir interessant.

    Ha ein goe uga! Hørte at det va 25 grader og sol hjemma, så det blir iche vanskelig å kosa seg me ein goe uga då! Iche alle som må gå i sjorta og slips i varmen ;) men me lige det sånn. Snakkes!

    -----------------------------------------------

    Well. A new week, a new city, a new companion and new underwear.

    Elder Rantaniemi already knows a little Swedish, but I?m teaching hold him some Norwegian words. Hahha, words I taught him so far is nose booger and belly smudge.

    New address to send letters the old fashion way:
         
                Wannacott
                Elder Lundegård
                Melano 24
                Melania Gardens P
                Block A,. 104
                Klorakus 8220
                cyprus


    I Skyped with my family this weekend. I really enjoyed that. It was not just the inner circle of my family that was there for the Skype. Øyvind and Anita with the family was also there since they were going to skype with Linn that is a missionary in Temple square. I even got to skype with Linn simultaneously and say hello skype to skype. Lots of new stuff going on in Stavanger, and siblings growing up. Mina is very pregnant. Baby Mina is twice as big as when I started my mission. It was good to speak with everyone. My grandfather and Grandmother was also there. Especially good to see mom and dad and my siblings.

    Have only been here in Paphos little under a week, but we've already had plenty of good experiences. In a lesson we had, we taught two of our investigators -a married couple about Joseph Smith's First Vision. , and saw the dvd. We talked about the movie afterwards. Spirit was incredibly strong. Κουραγία said she got goosebumps and had good feelings when she saw God and Christ descend. I explained to her that that is the Holy Spirit confirming the truth. When I bore my testimony of the Holy Spirit, the spirit was again strongly present. Again Κουραγία said she had the same feeling. She beamed with joy. And so did I.

    Hehe, I was actually in Paphos last week, just for a day on an exchange. While I was here, we had an appointment with a Stella an investigator. I managed to break a glass ... Since it was Mother's Day just around the corner, we wrote a card to her, since she is like a mother to the missionaries. I also bought a new glass and wrapped it nicely. Nothing fancy. We stopped by and delivered card and gift before she came home. During the night we received a message from Stella where she explained how much it meant to her. It caused her to cry and she explained how much she actually needed this. It shows how much it means to people around us when we care about them and actually show it. So people: Walk an extra mil!


    It was fun being at church on Sunday. They remembered me even more than I expected, since I was only there for 3 weeks and it is a while ago now. We'll see how many weeks they can stand me this time. J.

    Have not heard anything from bottle-pranks from last week, but will hear about it tomorrow ^^

    Anyways, I'm looking forward to next week. We have a busy week with lots of meetings and appointments, sothat will be interesting.

    So have a splendid week! I heard that the you had 25 degrees and sunny back home, this week, so it will be easy to enjoyed yourself! It is not everyone that needs to wear white shirts and tie in the heat;). But this is how we like it. Let?s keep in touch.

  • 0

    Hellluu te du som gidde å fylla me på bloggen! Slå deg laus! :-)

    Okay, ny uke med masse nytt. Jeg blir flyttet tilbake til Paphos! Pizza i lange baner. Vi traff på en strandet mann, vi har forberedt oss på å gjøre klar leiligheten til de neste som kommer ;) pluss jeg har lært mye om skriftene denne uken.

    Etter å ha vært her i Limassol for 12 uker, blir jeg flyttet tilbake til Paphos (også på Kypros) på onsdag, som var det området hvor jeg var før Limassol. Og gjett hvem jeg skal tjene sammen med! Elder Rantaniemi! Kompanjongen jeg hadde på MTC, så jeg gleder meg kjempe masse. Han er en god fyr og vi har fått et godt område å arbeide i. Men jeg skulle ønske jeg fikk litt mer tid her i Limassol fordetom. Det er ikke så mye som skjer her med tanke på undersøkere og sånt, så jeg håpet at jeg kunne snudd litt på det. Jeg kommer til å savne medlemmene her. Fantastiske folk. Φανή, Ηλίας som alltid er morsomme og utrolig gøy å være rundt dem. Charlotte og Amanda som er utrolig sterke medlemmer og som vi har blitt godt kjent med. 

    President Anderson, Charlotte, Amanda Clarke og meg :)

    David en fin fyr som ble nylig døpt, så vi underviser ham fortsatt innimellom. Denne uken var vi innom han bestilte vi 4 pizzaer. Det var meg og elder Clarke, de to andre misjonærene her, David og en venn av David. Så det var nok pizza kan du sei. Jeg tror aldri jeg har spist så mye pizza før. Påh! 

    Jeg må fortelle om John som vi traff nettopp. En litt forvirret type. Er faktisk medlem. Vi traff på ham nær stranden og han hadde en litt spesiell historie å fortelle. Han er fra England, har bodd i Hong Kong i 23 år og har familien der. Han er hydrolikk ingeniør og jobber der han finner jobb. Han fikk en jobb i Afrika på en plattform, men siden han fant jobben på Kypros, så han mellomlanda her. Så gikk plutselig jobb kontrakten hans i dass, så de måtte sende ham tilbake fra Afrika. Siden han startet jobben via Kypros sendte de han tilbake her, uten penger. Og her har han vert i 6 måneder, sover ute, lever på brød, vann? (e d Tore Tang mon tro?)? og frukter fra trærne her (det er det nok av). Vi må prøve å finne ut litt mer om ham og se om vi kan klare å få sent han hjem til familien sin i Hong Kong. Virker som en veldig vond situasjon. Han har aldri spurt oss om penger eller hjelp. Ville bare få kontakte familien og biskopen hjemme.

    Siden jeg drar til Paphos og Clarke til Athen kommer det to andre inn. Så vi bestemte oss for å lage en overraskelse. Og igjen så innebærer det flasker. Masse flasker. Dere får se bilde nedenfor. Frankinflaske. Skulle gjerne vert en flue på veggen når de kommer inn døren. 

    Vi drog sammen med de andre misjonærene for å ha en avskjeds sleepover.Det var orthodox påske i helgen. Vi fikk lov til å gå klokken ti om kvelden og være med på festen til klokken ett om natten. Det var veldig kult å se. Alle kysse på masse forskjellige ikoner. Og når papaden kom inn var det lange kø for å kyssa klærne hans, og ringene. Litt spesielt å se på. Spesielt med the holy light som spredte seg utover hele salen etter hvert som lysene ble tent.

    Jeg har konsentrert meg mye om skriftene denne uken. Studerer dem daglig som alltid, men mer i dybden denne uken. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har skriftene. Før var det noe upersonlig og kaldt for meg. Gamle profeter som har vert døde i tusener av år i mange av tilfellene. Men det er noe utrolig med skriftene. Både Mormons Bok og Bibelen. Jeg har lært å elske dem. De har blitt veldig personlige for meg, og det er noe jeg vil dele med alle rundt meg. Utrolig nok kan de hjelpe med små og store problemer, og har oppskriften på å bli mer lykkelig. Høres nok merkelig ut dette, men lover det. Det er bare å prøve dem ;) 

    snakkes grabbiser, blei litt møye idag. :p

    -----------------------------------------------

    Haya to all of you that still bother to follow my blog! Be not a stranger.

    Okay. A new week with lots of news. I will be moving back to Paphos! Extreme amount of Pizza. We found a stranded man and we have prepared the apartment for the new missionaries that are coming ;) plus I've learned a lot from the scriptures this week.

    I have been in Limassol for 12 weeks now. I will move back to Paphos (also in Cyprus) this Wednesday. This was the area where I was before Limassol. Guess who I will serve together with? Elder Rantaniemi! He was my companion in the MTC. I'm looking forward to work with him again. He is a good guy and we've got a good area that we will be working in. I wish I had some more time here in Limassol however. It is not so much going on here with investigators and stuff, so I was hoping that I could leave the area better then I do. I'm going to miss the members here. Wonderful people: Φανή, Ηλίας which is always fun to be around. We have also been very close with some of the strong members here like Charlotte and Amanda.

    David, a really nice guy who was recently baptized. We teach him still occasionally. This week when we visited him we ordered four huge pizzas. It was me and elder Clarke together with the other two missionaries here plus David and a friend him. We had more then enough pizza. I think I've never eaten so much pizza before.

    I have to tell you about John that we found near by the beach. He is a little confused person, but actually a member. He has a special story. He is from England, but have lived in Hong Kong for 23 years. He has his family there. He is hydraulic engineer, working where he find work. He got a good job in Africa on a rig. On his way to Africa he had to stop at Cyprus, since the company has an office here. When he came to Africa the company canceled the job, so they had to send him back. Since he started the job via Cyprus they sent him back here, without any money. So he have been stuck here for 6 months, sleeping outside, living on bread, water ... and the fruits from the trees here (there are plenty of this here). We must try to find out a little more about him and see if we can manage to return him home to his family in Hong Kong. Seems like a very strange situation. He never asked us for money or assistance. He just wanted to contact his family and the Bishop at home.

    Since I will move to Paphos and Clarke to Athens there are two new elders coming in. We decided to make a small surprise for them. Again it involves bottles. Lots bottles. You'll see picture above. We call him Frankinbottle. Should loved to be in the room when they enter the apartment.

    We had a sleepover with the other missionaries in this area.
    This because it was an Orthodox Easter weekend. We were given permission to go out at ten in the evening and join the party and allowed to come back one at the night. It was very cool experience. Everyone was kissing all kind of strange things. When the patriarch came there was long queue. They lined up for kissing his clothes and rings. That was a strange sight. Especially when the holy light started spread throughout the hall the more people brought candle light.

    I have been very focused about the scriptures this week. I have studying them daily as before, but more into depth this week. I am incredibly grateful that we have the scripture. In past they were somewhat impersonal and kind of cold to me. Ancient prophets who have been dead for thousands of years in many cases. But this week I really felt blessed that we have these fantastic books. The Book of Mormon and the Bible. I learned to love them. They have become very personal to me, and it's something I want to share with everyone around me. They can help people in the world with large or small problems, and they are giving us a key to be more happy. Sounds strange when I say this, but I promises this. Just try them;)

    Have a groovy week. sorry it was abit long this week. 

     


    Φανή, Ηλίας, me and Clarke inside our church.

  • 3

    Javell

    Allais! ^^

    Mye spennende som skjedde denne uken. Politi trusler, splits, merkelige samtaler og toppet det hele med et sykehusbesøk med ambulanse og det hele. 

    Se for deg en dødsvarm dag. Brennende varme fra en stekende sol. Asfalten dampe og luften vibrerer. Det er så vidt at en øgle tør å løpe fra skygge til skygge. Ikke en sky på himmelen. Hvis du kikker litt opp, ser du en lang bratt bakke. Enda litt nærmere så ser du to ånnaser som prøve seg på bakken. To stykker på sykler, i langbukser, og hvite skjorter med krage, og slips. Hahha, gøy?

    Det begynne å bli farlig varmt her nå. Over 30 grader daglig, pluss godt og fuktig. Om natten blir det også ganske varmt, heldigvis har vi aircondition. Men en natt bestemte vi oss for å sove ute. Vi har en liten balkong, så vi flyttet madrassene ut på balkongen og sov der. Konge =)

    Vi gikk rundt og snakket med folk da vi traff på en fyr. Vi spurte ham om en profet i dag hadde vært fordelaktig. Han bare kikket rart og forvirret på oss, og sa: Wait? we don't have one? Hahha, prøv å svar på det spørsmålet. 

    Hahha, vi hadde en splits denne uken. Så Pereira kom til Limassol, og jeg til Paphos for en dag. Eldste Pereira og Clarke syklet et stykke utenfor byen, og plutselig kastet noen kaffe på Pereira fra en bil. Veldig gøy! Over hele armen og buksen. Pluss hjulet punkterte. Så de måtte gå hele veien hjem. Han fikk bort all kaffen fra buksen, så alt gikk fint. 

    På søndag så besvimte ei av søstrene og var helt bevisstløs. Et av medlemmene var heldigvis lege, så han hjalp til mens vi fikk tak i en ambulanse. Vi gav henne en velsignelse og fikk henne avgårde til sykehuset. Meg, eldste Clarke, Charlotte og Amanda ble med for å hjelpe. Vi tilbrakte en god del av dagen der. Masse tester og sånn. Men heldigvis så alt ut til å gå bra, hun fikk reise hjem til slutt. 

    Denne uken hadde jeg sjansen til være med på to, og ikke minst gi en velsignelse. Det er utrolig herlig å føle seg verdig til å hjelpe andre på den måten med prestedømmet. Et annet medlem, som er gravid, ble veldig syk på lørdag, og spurte meg om jeg kunne gi henne en velsignelse. Neste dag kom hun i kirken, helt frisk. 

    Denne kommende uken kommer det visst en stor årlig sandstorm. I fjor måtte alle være inn i 4 dager, men jeg tror ikke det er normalt, vi får se!

    Ønsker alle en kjempe knall uga ;)

    ---------------------------------------------------------------

    Hi to yall

    A lot happened this week. Police threat, exchange, strange calls and topped it off with a visit to the hospital with an ambulance.

    Imagine a really hot day. Burning heat from a blazing sun. The asphalt steaming and the air vibrates due to the hot air. There is barely a lizard that dares to run from shadow to shadow. Not a cloud on the sky. If you look ahead, you?ll see a long steep hill in the sun. If you look even closer, you'll see two loonies who are climbing the hill. Both on bicycles, wearing long pants and white shirts with a collar and a tie. Hahha, fun...

    It is getting dangerously hot here now. Over 30 degrees? daily. It doesn?t help that it is moist and humid. At night time there is also quite warm, fortunately, we have air conditioning. One night we decided to sleep outside. We have a small balcony that we moved the mattresses out and slept there. It was sweet =)

    We walked around and talked to people then we meet one guy. We asked him if it would be beneficial to have a prophet today. He just looked at us very strangely and confused and said: Wait ... we do not have one? Hahha, try to answer that question.

    We had missionary exchange this week. So Pereira came to Limassol and I did go to Paphos for a day. Elder Pereira and Clarke rode their bikes outside the city, and suddenly someone threw coffee at Pereira from a car. Very funny! He got is all over the arm and on his trousers. Plus they got a flat tire. So they had to walk all the way home. Well he got away the coffee from his pants, so no real harm done.

    On Sunday one of the sister missionaries fainted during church time.  She was completely unconscious. One of the members is luckily a doctor, so he helped while we got hold of an ambulance. We gave her a blessing and got her off to the hospital. Me Elder Clarke, Charlotte and Amanda joined to help. We spent a good time of the day at the hospital. Lots of tests and stuff. Fortunately, everything seemed to go well, so she was allowed to go home eventually.

    This week I had the chance to take part in two blessings and I gave a blessing. It's incredibly wonderful feeling to be worthy to help others through the priesthood. Another member, who is pregnant, was very sick on Saturday. She asked me if I could give her a blessing. The next day she came to church, feeling perfectly fine.

    This upcoming week there will come the annual sandstorm. Last year they had to stay indoor for four days, but I do not think this is normal. Well we'll see!
    Wish you all a brilliant week.

     

  • 1

    Hallaisen folkens!

    Denne uken traff jeg på Eldste Rantaniemi igjen, som er i Paphos nå. Han er kjempe stor fan av Ylvis. Han hadde visst sett masse videoer og musikkvideoer før misjonen hans, og han husker masse av tekstene enda. Av og til går han rundt og synger om Jan Egeland, og har null peiling om hvem han er! J hahhah. Så når vi er sammen skjønner de andre ingenting når vi plutselig synger om Stonehenge og Jan Egeland. 

    Hver uke hjelper vi til på et institusjon for mentalt utviklingshemmede folk. Noen ganger prøver vi å tegne med dem, trille dem en tur, lage noe osv. Av og til tar vi med gitarene og spiller noen sanger for dem. På gresk og på engelsk. Denne uken spurte de etter norske sanger, og da de andre misjonærene visste at jeg hadde et par sanger på lageret var det ingen vei tilbake? Så det ble opptreden med Månemannen og Kaizers. Litt kult og veldig merkelig. 

    Nå kan jeg si at jeg har blitt for-gresket. Før jeg reiste ut klarte jeg ikke å ta en liten bit av en oliven uten å gjøre masse grimaser, smakte jo helt forferdelig! Men nå elsker jeg oliven! Jeg har oliven i nesten alt jeg lager, småretter, middager, salater osv. Kan til og med ta et par oliven og spise dem rent bare for snacks. ^^


    "Vi bli invitert til et hjemma laga kinesisk måltid. Tror jeg aldri har smakt noe så godt"

    Vi fastet denne uken for arbeidet her i Limassol, siden vi har ikke akkurat et flyss av folk som har interesse for evangeliet. Like etter det fikk vi endelig en avtale med sikhene og to andre leksjoner der Den Hellige Ånd var sterkt til stede. Og ikke minst, vi fant vi en kypriotisk familie som vi underviste og skal komme tilbake til.

    Fikk høre at dattera til Lyn, Mariana, som snart er tre år. Snakker Tagalog, Engelsk, og Gresk. En god mix. De skulle til å spise et måltid sammen, og før de startet ropte Mariana. Amen, amen! Med foldet hender. For å prøve å si at vi må be for maten. Utrolig kult. Lyn sa og at Mariana, før de legger seg holder Lyn kveldsbønn. Og Mariana også. Hun bare mumler masse ord på kryss av de tre språkene og etter en stund: Amen! Hun er best. Alltid aktiv og full av energi, men hver gang vi ber, setter hun seg ned, men bøyd hode og hendene foldet, helt stille til vi sier amen. 

    Når det gjelder første april narren som jeg gjorde på de andre misjonærene her i Limassol så skjønte de visst at det var oss sekundet de så flaskene, selv om det var en stor overraskelse. Kanskje ikke like stor overraskelse som da jeg utløste brannalarmen hjemme natt til første april. 

    Hei Sheri håpe du har det fint i Bali! Bare pass deg for apekattene!



     

    -----------------------------------

    Tudelooo guys!

    This week I met Elder Rantaniemi again. He is now serving in Paphos now. He is a huge fan of Ylvis. He had seen a lot of videos and music videos before his mission, and he still remember lots of the lyrics. Sometimes he starts singing about Jan Egeland, and have zero clue actually who he is! J hahhaha. So when we work together, no-one understand what is going on when we suddenly start sings about Stonehenge and Jan Egeland.

    Every week we help in an institution for handicap people. Sometimes we take them out for a stroll, sometimes we make some drawings or food. Sometimes we bring guitars and play a few songs for them. In Greek and in English. This week they asked for Norwegian songs, and the other missionaries knew I had a couple of songs in my sleeves there so there were no turning back ... So I sang Månemannen and songs from Kaizers. I guess very cool and ? very strange.

    I can finally say that I have become a real Greek. Before I left Norway, I could not handle a little bit of an olive without a grim. It tasted absolutely terrible! But now I love olives! I have olives in almost everything I make, snacks, dinners, salads etc. Can even take a couple of olives and eat them clean just for snacks. ^^

    we were invited to a homemade Chinese meal. Think I've never tasted anything so good



    We fasted this week for the work here in Limassol, since we are struggling to find people who have are interested in the gospel. Shortly after we finally got an agreement with the Sikhs and taught also two other lessons right after. The spirit was strong at all three lessons. Also we found a Cypriot family that we taught. They like us to come back. The week really picked up after the fast!

    The daughter of Lyn, Mariana, who will soon be three years do speak Tagalog, English and Greek. A good mix. They were going to eat a meal together, and before they started Mariana shouting Amen, amen! With folded hands. She tried to say that we had to pray for the food. Incredibly cool. Lyn also explains that Mariana, before they go to bed Lyn have to say the evening prayer. Mariana have to say her prayer too. She just muttered lot of words a mix of the three languages ​​and after a while, Amen! She is best. Always active and full of energy, but every time we pray, she sits down, bow her head and hands folded, silent until we say amen.

    Regarding the April first fool I did on the other missionaries here in Limassol. They figured it out the second they saw the bottles, even though it was a big surprise. Maybe not as big surprise that my parents had when I set off the fire alarm at home the night of April 1 a couple of years ago.

    Hi Sheri hope you have a great time in Bali! Just watch out for the monkeys!

  • 1

    1 April? Javel. Har jo alltid vært veldig glad i å lage Aprilsnarr. Første gangen jeg ikke er hjemme på 1 April. Tror du det stopper meg? Absolut ikke. Jeg har spart opp flasker i et par måneder nå. Melkeflasker og vannflasker. Her har vi ikke noe godt norsk fjellvann rett fra springen nei. Så det baller på seg med flasker. Kvelden før 1/4 teipet vi sammen flaskene. 9 og 9 flasker på rekke, og så teipet vi dem sammen i høyden. Til slutt ble det en svær "dør" av flasker. 1 April våknet vi opp ekstra tidlig og snek oss over til de andre eldstenes leilighet. Dessverre så var ytterdøren til bygningen låst, så vi kom tilbake ved middagstid og da stod ytterdøren på gløtt. Så vi snek oss opp trappene, teipet flaskedøren utenfor døren deres som en barriere, og løp avgårde usett.


     

    Dagen etter snakket vi med dem. Når de kom hjem på første April så stod naboene utenfor og studerte denne nye døren og de skjønte veldig lite. De spurte hvor kom den fra, hvorfor, og de spurte om det var en ny slags seng. Hahhaha. De andre eldstene prøvde å forklare, men jeg tror ikke noen helt forstod hva vi hadde gjort. 

    Forrige uke ble vi invitert til en annen kirke av Satei, han sjakk-mesteren. (dere som har fulgt meg noen uker vet hva jeg snakker om J) Hovedsakelig for å møte noen av vennene hans der. Vi ble med bort, de hadde visst et seminar eller noe der. Etterpå inviterte Satie alle medlemmene av den kirken til å komme til mormonene på søndag. Han snakket med alle sammen, "Hey, you should come to the mormons, I love their church. On Sunday we can meet at the old hospital and we can walk over there together. They talk about Jesus Christ, and Joseph Smith's story really touch my heart." En veldig god fyr. Han flyttet til Bulgaria denne uken så var jo fint at han hadde gode ting å si om oss.

    Vi hatt mange gode samtaler med folk på gaten denne uken. Har også vært mange interessante episoder og samtaler nå vi har banket. Vi ser det positive i det lille.

    Vi møtte med Sikhene igjen. Forrige gang var alle noenlunde interessert. Alle utenom en. Nikki, han var litt småspydig og virket ikke interessert i det hele tatt. Jeg regnet ikke med ham i det hele tatt. Men det er nå en gang slik at det er ånden som bestemmer. Da vi endelig fikk møte dem igjen og hadde en leksjon, hadde situasjonen snudd helt om. Nikki var den eneste som virkelig var interessert. Da vi spurte ham tilslutt om han vil be om Mormons bok er sann, sa han: Ok. Jeg skal lese Mormons bok og be om den er sann, og hvis jeg føler at det er sant så vil jeg følge denne rette veien. Vi var ganske overasket. Men slik er det med Ånden. Den kan virkelig jobbe med oss alle. Ånden vet at folk kan forandre seg, fort. Viser bare meg at evangeliet er for alle, og at vi ikke skulle dømme eller forhånds bestemme hvem som vi tror er klare til å lytte. 



     

    Vi fikk også sjansen til å stikke innom hvor en sier at Aphrodite ble født som ligger mellom Paphos og Limassol. Det var stilig. 

    Vel dett va dett folkens.

    ------------------------------------------

    1 April ... Okay. I have always been very fond of doing April Fools. This is the first time I'm not at home on April 1st. Do you think that will stop me? Absolut not! I've saved up Milk bottles and water bottles for a few months now?We do not have good Norwegian mountain water straight from the tap. So bottles it is. So I have a pile of bottles in the flat. The night before April 1st we taped together all the bottles. 9 bottles in a row, and then taped them together we in the height. Finally, we had a huge "door" of bottles. April 1st, we woke up extra early and sneaked over to the other Elders apartment. Sadly the front door to the building was locked. But we came back at noon and then the door was open. So we sneaked up the stairs, taped the bottle door on their doorstep as a barrier to their door, and ran away unseen.



     

    The day after we spoke with them. When they arrived home on April 1st the neighbors stood in the hall and discussed and studied this new door. They asked where it came from, why it was in front of the door. One asked if it was a new kind of bed. Hahhaha. The other elders tried their best to explain, but I do not think anyone quite realized what we had done.

    Last week we were invited to the church of Satei, the chess champion. (you that have followed me, will know what I?m talk about) Mainly to meet some of his friends there. We joined the church service; they had a kind of seminar or something there. Afterwards Satie invited all members of his church to come to Mormons on Sunday and see how we have it. He spoke with everyone, "Hey, you should come to the Mormons, I love their church. On Sunday we can meet at the old hospital and we can walk over there together. They talk about Jesus Christ, and Joseph Smith's story really touch my heart. " He is a very good guy. He moved to Bulgaria this week so was a fine thing he did to us, and he said a lot of good things about us.

    We had many good conversations with people on the street this week. Has also experienced a lot of interesting episodes and conversations when we have been knocking at doors. We see the positive in every little thing.

    We met with the Sikhs again. The last time we saw them, all were fairly interested. All except one. Nikki, he was a little cranky and did not seem interested at all. I did not expect him to come along at all. But if the spirit touches, then all is possible. When we finally got to meet them again and had a lesson at their place, the situation turned completely around. Nikki was the only one who really was interested. When we asked him in the end of the lesson if he will ask if the Book of Mormon is true, he said: Okay. I'll read the Book of Mormon and ask if it is true, and if I feel it is true then I will follow the right path. We were quite surprised. But this is how it is with the Spirit. It can really work on all of us. Spirit knows that people can change, quickly. This is showing to me that the gospel is for everyone, and that we should not judge or pre decide whom we think is ready to listen.

    We also got the chance to stop by where they says Aphrodite was born. This is situated between Paphos and Limassol. It was very cool to experiance.



     

    Well that?s is folks.

  • 0

    Hallais tottlepaver

    Hahha, okay, så denne uken prøve jeg å klippe håret mitt helt på egenhånd. Sidene går ganske fint å klippe, men jeg hadde ingen peiling på lengden på toppen. Jeg prøvde med maskinen på 17mm og tok en stripe på toppen av hodet. Det var en del kortere enn forventet for å si det sånn? Jeg satt der og gredde hånden gjennom håret og bare sa "oj", på norsk. På i Kypros betyr det nei. Kanskje passende. J Og kompanjongen min kom bort og bare lo og lo. Det var ikke så gale, men det ble en god og kort påske klipp. 



     

    Kompanjongen min lærer seg Norsk nå. Gresk var visst ikke nok. Og han lærer seg ekte Stavangers. Hahha, høres ikke verst ut faktisk, men mye rart som komme ut av og til. 

    Denne uken har vi banket en del dører, som vi gjør når vi ikke har noe annet mer effektivt å gjøre, og det funket ganske bra. Og vi har undervist noen på grunn av det. Vi slapp inn til noen studenter fra India som er Siker. Vi har undervist dem to ganger nå, men det er ganske vanskelig. Fordi de bor en 5-6 stykker i en leilighet, og de kommer og går, plutselig midt i en lekse - som startet med 3 - popper det opp 5 ekstra for å høre. Og de har som regel spørsmål som vi allerede har svart på tidligere i leksen. Han ene som kom inn spurte etter en stund: "why are you here? ? I don't mean: why are you here, get out. But, whe are you here?" hahha Litt kaos, men vi ble bedt om å komme igjen, så noe interessert må de ha vært. 

    Vi møtte og med ei av undersøkerne med en katolsk bakgrunn, Lyn. Hun virker veldig interessert, bare det at hun har det tøft for tiden. I slutten av leksen spurte vi om hun kunne avslutte med en bønn. Hun sa at hun bare kan oppleste bønner utenat fra den katolske kirken, og hun stresset en del med å gi en personlig bønn. Vi forklarte igjen hvordan å be, og så ba vi først, slik at hun kunne observere. Så var det hennes tur, på Tagalog. Etter bønnen var hun sååå glad. Virket som om det åpnet opp en hel ny verden for henne, fordi nå kunne hun be rett i fra hjertet om hva som helst til Vår Himmelske Fader. 

    På søndag etter kirken hadde vi en baby shower. Et av medlemmene er veldig gravid. Vi hadde masse mat, dekorasjoner og sånn baby shower "leker". Det var noe jeg ikke hadde forventet å være en del av, men det ble bra det. Sosial og mat kan jo aldri gå galt. 

    Jaaavell. Ha ein goe uga alde samen! Og ha ein fryktelig goe påske!

     

    -----------------------------------------------------------

    Shallabais

    So this week I tried to cut my hair completely on your own. The sides was a quite successfully cut, but I had no clue about the length on the top. I tried with the machine on 17mm and took a strip on top of the head. It was a bit shorter than expected to to be honest... I sat there and felt the hand through my hair and just said "oj" in Norwegian. In Cyprus that means ?no?. Perhaps appropriate. J My companion came over and just laughed and laughed. It was not that bad, but it was a good and short Easter cut.



     

    Companion my learning Norwegian now. Greek certainly was not enough for him J. I teach him real Stavanger dialect. Hahha, does not sound bad at all actually, but a lot of things really sounds funny.

    This week we knocked some doors, as we do when we have nothing more effective to do, and it worked pretty good. We have taught some discussions because of it. We meet some students from India that are Sikh. We have taught them twice now, but it's quite difficult. Because they live a 5-6 people in an apartment, and they come and go, suddenly in the middle of a lesson - that started with 3 persons ? then we have 5 extra to teach. And they usually have questions that we have already answered earlier in the lesson. One guy came in asking me after some minutes: "why are you here? ... I do not mean: why are you here, get out? But, why are you here?" hahha a little chaos, but they asked us to come again, so something must have been good.

    We have an investigators with a Catholic background, Lyn. She seems very interested, only thing is that she has a difficult time at the moment. At the end of the lesson, we asked if she could end with a prayer. She said she only knew memorized  prayers from the Catholic Church, and she stressed a bit to give a personal prayer. We explained again how to pray, and then we asked one first, so that she could observe. Then it was her turn, in Tagalog. After the prayer, she was so happy. Seems like it opened up a whole new world for her, because now she could pray right from the heart about anything she needed to talk to Our Heavenly Father about.

    On Sunday after church, we had a baby shower. One of the members is very much pregnant. We had plenty of food, decorations and baby shower "games". I did not picture myself in a baby shower J, but it was good to be there. Social and loads of food. You never go wrong.

    Have a great week everybody. Have a great Easter.

  • 0

     

    Hei igjen

     

    Jeg kom nettopp fra en sone-tur med resten av misjonærene her i Kypros. Vi gikk opp et fjell nær kysten, og wow, utrolig kult å se. Vi har jo selvfølgelig fluss av fjell i Norge. Men dette var veldig annerledes. Mer sand og lyse steiner, og klipper rett ut til havet. Tok noen bilder, men det blir jo aldri det samme som å se det live. Utrolig kjekt å være sammen med de andre misjonærene. 

    Denne uken har vært ei god uke. Vi hadde to leksjoner med vår undersøker Lyn. Hun har ei datter på tre år, som har veldig myyyye energi. Lyn har vært rundt i litt forskjellige kirker og sier at hun leter etter sannheten. Den ene gangen vi møtte med henne denne uken fortalte vi henne om Kristi evangelium, og ånden var utrolig sterkt tilstede. Hun gråt til og med et par ganger så hun følte det også. 

    Frisørene her i Kypros og Hellas er ikke de beste. Ingen av frisørene her hører etter hva man sier. Du kan forklare hvordan du vil ha håret, men så ender du opp med den samme frisyren gang på gang. De bare kjører sitt løp. Så jeg bestemte meg å gjøre noe med det. Jeg klippet jeg håret til Eldste Clarke i går, også klippet han mitt. Hahha, så ut til å bli veldig skjevt ut i begynnelsen, men det ble ganske bra til slutt. Spesielt til å være første gang. Definitiv ikke den siste. 

    Vi underviser også noen kinesere. To tvillinger. Den ene er et uaktiv medlem og søsteren er vår undersøker. Det er veldig annerledes å undervise dem. Grekere og folk fra Kypros er som regel veldig ortodoks, og har dype røtter i kristendom. Så man tar mye for gitt av "kristendom ord og begreper" når man underviser dem. Men det er faktisk utrolig spennende å undervise folk som ikke har noen religiøs bakgrunn. Jai-Lin, undersøkeren, ba for første gang en personlig bønn denne uken. Hun ba for en venn i Kina som var i en dårlig situasjon. Senere fikk hun gode nyheter fra denne vennen om at ting plutselig ble mye bedre.    

    --------------------------------------------------------

     

    Hello again

    I've just come from field trip with the rest of the missionaries here in Cyprus. We walked up a mountain near the coast, and wow, so cool to see. We have of course lots of mountain in Norway. But here is Cyprus is very different. More sand and white stones, that goes straight out to ocean. I took some pictures, but it will never be the same as seeing it live. Incredibly nice to be together with the other missionaries.


    This week has been a very good week. We had two lessons with our investigator Lyn. She has a daughter that is three years old, which has a LOT of energy. Lyn has been studying different churches and have told us that she is looking for the truth. One of lessons we had with her this week we talked about the Christ gospel and the spirit was strong. She was very emotional during the lesson, so she felt it too.


    The hairdressers here in Cyprus and Greece is not the best. They are never listening to what I say I want. I can explain how I want my hair, but then end up with the same haircut that they gave me last time. They just do their thing. So I decided to do something about it. I cut the hair to Elder Clarke yesterday, then he cut mine. Hahha, It started up very uneven in the beginning, but it ended up pretty good. Keeping in mind that this was the first time. Definitive not the last.

    We also taught Two Chinese twins. One is an inactive member and her sister is our investigating the church. It's very different to teach them. Greeks and people of Cyprus are usually very orthodox, and has deep roots in Christianity. So we are taking it for granted that everyone understand "Christian words and the concepts" when teaching them. It is incredibly exciting to teach people who have no religious background. Jai-Lin, the investigator, said her a personal prayer for the first time this week. She prayed for a friend in China who was in a really bad situation. Later she received good news from this friend that things had suddenly turned around and was much better now.



     

  • 0

    Heisann, blogg-gløttere!

    Forrige uke fikk jeg en mail om hvor mange som følger med på bloggen, og wow, det er jo faktisk en del av dere. Så det betyr vel at jeg fortsetter bloggen til dere ikke gidder mer ;) hahha 

     

    Denne uken skjedde det noe underlig og forunderlig. Jeg fikk en pakke, ganske uventet. Oppi denne pakken var det et forkle, med Elder Lundegård, Greece Athens Mission "navneskilt" på. Hahha, og jeg har ingen peiling på fra hvem det er! Alt som sto utpå var Nixon. Jeg har ingen peiling. Men hvem nå enn det er, tusen takk =) Den har allerede reddet en skjorte når jeg laget mat. Så den blir absolutt brukt. 



     

    Vi hadde Zone-Conference denne uken, som var utrolig bra. President og søster Heder var der og snakket til oss. De to har alltid en utrolig god ånd med seg. Når de snakker er det lett å forstå, lære, bli opplyst og inspirert. Vi hadde også personlige intervjuer med President Heder og søster Heder. De er noen fantastiske mennesker. Vi måtte reise til Larnica for dette møtet. Så noen andre eldster, som har en mye lengre reise, overnattet to netter hos oss. En av dem var Eldste Rantaniemi, som var min kompanjongen på MTC før vi kom ut på misjonen. Jeg må innrømme at etter 9 uker på mtc sammen, var jeg litt lei av ham. Men han har forandret seg masse (mest sannsynlig er det jeg som har forandret meg :p ), og det var utrolig gøy å være sammen med ham igjen. Veldig kult å se at språket vårt har utviklet seg så mye. På MTC slet vi med å lære oss hvordan å si "jeg heter" til nå, hvor vi kun snakker gresk til hverandre. 

     

     

    Denne uken har alle avtalene våre gått i dass. Absolutt alle. Men vi får stå på så mye vi kan denne uken for å snu trenden. Vi skal gjøre alt som vi kan, og kanskje litt til. Vi jo har jobbet en del med medlemmene i forrige uke, men vi har ikke fått tak i en eneste av våre undersøkere. Enten så er de ute og reiser, har problemer eller rett og slett ikke svarer ikke. Så jeg og Eldste Clarke får bare bare bite tennene sammen og jobbe enda hardere denne uken.

     

    Jeg fullførte nettopp mitt studie av det nye testamentet. Selv om Mormons Bok er min favoritt bok, så har og det nye testamentet hjulpet meg mye med å komme nærmere min bror, min frelser og min forløser Jesus Kristus. 

     

    Ha ein goe uga, så snakkes me neste uga folkens ;) take care

     

     

    -------------------------------

     

     

    Hello, blog peekers!
    Last week I received an overview how many people actually follow this blog, and wow, it's actually a lot of you.
    So I guess it means that I will continue to blog until you are all sick of me ;) hahha

    This week something strange and great happened. I got a package, quite unexpectedly. In this package was a cooking apron. On the apron it stood: Elder Lundegård, Greece Athens Mission as a ?missionary tag". Hahha, and I have no idea of ​​who did send it! All that stood on the package was Nixon. I have no clue. But who ever it was from: Thanks a lot =) It has already saved a shirt when I cooked. So it is certainly useful.

    We had a Zone Conference this week, which was incredibly good. President and Sister Heder was there and talked to us. They have always such a good spirit with them. When they speak, it is so easy to understand, learn, be enlightened and inspired. We also had personal interviews with President Heder and sister Heder. They just wonderful people. We had to travel to Larnica for this meeting. And some Elders, that live much longer away, stayed two nights in our apartment. One of them was Elder Rantaniemi, who was my companion on MTC before we came to Greece. I must admit that after nine weeks together on the MTC, I was a bit sick of him. But he has changed so much since then, (most likely it is me who has changed : p) and it was great fun to be with him again. Very cool to see that our language has evolved so much. At MTC we struggled to learn to say "my name is". Now, we only communicate in Greek.

    This week all our appointments has gone down the drain. Absolutely everyone. We will have to work as hard as we can this week so that we can reverse the trend. We will do everything we can, and then some more. We have worked a lot with members last week, but we have not gotten hold of one single of our investigators. They are all traveling, have problems or simply not responding our call or open the door. So me and Elder Clarke have agreed that we should step it up and work even harder this week.

    I completed just my study of the New Testament. Although the Book of Mormon is my favorite book, the New Testament has helped me a lot to get closer to my brother, my Savior and my Redeemer Jesus Christ.

    Well, have a good week, and I?ll see you next week at same time then? ;)

     

    take care

     

    (Here I wake up my companion Elder Clarke)



     

    (From the Zone conferance)


    (pondering the good words from my President :))


     

  • 0

    Hei igjen snik lesere :-)

     

    Okey, denne uken har vært bra. Det rare er at ukene går bare raskere og raskere. Nå flyr de bare forbi, til tross for at vi ikke er sååå veldig travle med undervisninger og slikt. Den nye kompanjongen min Elder Clarke er kanon kul. Han er fra New Zealand og er faktisk en måned yngre enn meg! Er nesten litt rart å ha en yngre enn meg etter å ha hatt en del eldre kompanjonger. Vi går kjempe godt overens, finner på mye gøy og ser gledene i hverdagen, som er utrolig viktig. Han har også et godt og solid vitnesbyrd som har grodd gjennom hele livet hans.

     

    Denne helgen hadde vi en dåp, Tony! Jeg var med å underviste ham fra begynnelsen. Tony hadde lenge sagt nei til å møte med misjonærene til tross for at kona hans er medlem. Men til slutt sa han at det var greit. Etter en del undervisninger var han veldig bestemt for at dette ikke var noe for ham. Den kvelden han tok beslutningen fikk han ikke sove. Og etter en lang kamp med seg selv fikk han en veldig åndelig opplevelse. Han virkelig snudde og ble overbevist om at dette var alt han trengte i livet hans. Rett etter han fortalte oss at han ville bli døpt, ble jeg sent her til Limassol. Men siden det ikke er så langt fra Paphos fikk vi reise til Paphos for å være tilstede i dåpen. Utenom Tony ble ei 8 år gammel jente også døpt. Det var helt utrolig å se en som vi har vært med på å undervise bli døpt. Vi hadde dåpsmøtet ute på et spa hotell faktisk, hvor jeg holdt tale om Den Hellige Ånds Gave. Tony strålte, han var i 100. 



     

     

    Nå holder vi på å lære oss en sang på tagalog, (Filippinsk). For det er en del Filippinere, så jeg tenkte at dersom vi i det minste kan en sang på tagalog, er det nok mange som blir glade for det. Noen av de Filippinske medlemmene lærer oss denne sangen. Vi har også planer om å lære en russisk sang fra noen av de russiske medlemmene vi har her også i løpet av denne uken. Jeg er veldig spent på å få bruke disse sangene på gaten sammen med de vi allerede kjenner fra Filipinene og Russland.

     

     

     

    Det er gøy å se forskjellene mellom misjonærene jeg kjenner til nå. Alle er veldig forskjellige, har forskjellige bakgrunner, forskjellige utdannelser, forskjellige yrker i vente. Noen er konvertitter, andre har snudd helt om på livet for å bli verdige, og andre har vært standhaftige i evangeliet helt siden barndommen. Alle har sine sterke sider, og alle er her for å gjøre Herrens arbeide. Vi vet evangeliet er sant, vi vet det bringer mennesker store velsignelser. Vi ser dem tydelig hver dag.

     

    Om jeg er mer åndelige nå? Oh yes. Synes det er fortsatt vanskelig å forstå ånden alltid. Men som Eldste Bednar sa: «du har to lange år på lære språket». Da snakker han ikke om Gresk, Språket til den hellige ånd.

     

    ---------------------------------

     

    Hello again readers;-)


    Okay, this week was good. The strange thing is that the weeks just goes by faster and faster. Now they are really flying past. Even though we are not that busy with lessons and such. My new companion Elder Clarke's is sooo cool. He is from New Zealand and is one month younger than me! Is almost a little strange to have a younger companion than me, since I have only had older companions. We go really good together, find a lot of fun to do and enjoy everyday, which is incredibly important. He also has a good and solid testimony that has grown throughout his life.

     

    This weekend we had a baptism, Tony! I got to teach him from the beginning. Tony had long refused to meet with the missionaries even though his wife is a member. But finally he said it was okay. After some lessons, he was very determined that this was not for him. That night he made the decision he could not sleep. And after a long struggle with he had a very spiritual experience. He really turned around and became understood that this was all he needed in his life. Right after he told that he would get baptized, I was was told that I should move Limassol. But since it is not so far from Paphos, we travel to Paphos to be there in the baptism. Besides Tony there was also a 8 year old girl baptized. It was amazing to see one that we have helped to teach enter the water of baptism. We had the meeting at a spa hotel, where I gave a talk about the gidt of the Holy Ghost. Tony beamed, he was so happy.

    Now we are trying to learn a song in Tagalog (Filipino). For there are a lot of Filipinos here, so I thought that if we can at least sing a song in Tagalog, it would be popular. Some of the Philippine members teaches us this song. We also have plans to learn a Russian song from some of the Russian members we have here also during this week. I am very excited to use these songs on the street together with the one we already know from the Philippines and Russia

     

    It's fun to see the differences between the missionaries I got to know here on my Mission. All are very different, have different backgrounds, different educations, different professions to come. Some are converts, others have worked hard to be worthy for a mission, and others have been steadfast in the gospel since childhood. Everyone has their that they are good at, and everyone is here is to do the Lord's work. We know the gospel is true, we know it brings people great blessings. We see the blessings clearly every day.

    Am I more spiritual now? Oh yes... Seems it's still hard to understand the spirit all the time though. But as Elder Bednar said, "you have two long years to learn the language." And he's not talking about the Greek language. He is talking about the language of the Holy Ghost.





     

     

  • 0

    Hei på dokker.

    Denne uken har vært fantastisk. Forrige mandag kjøpte jeg en gitar, og kompanjongen min kjøpte ukulele. Så vi har brukt musikk en del denne uken. Jeg hadde en idè om å spille sanger for folk på gaten, fordi å kontakte folk på gaten er ikke veldig effektivt. I helgen gikk vi ned til stranden, masse folk som går forbi hele tiden, og begynte å spille. Alle oss fire misjonærer her i Limassol. Vi spilte Viva la vida, you are my sunshine, three little birds og så videre. Folk eeeelsket det. Alle som gikk forbi smilte, noen startet å danse, andre stoppet for å høre. Noen tok bilder, og noen filmet. Innimellom spilte vi og sang vi salmer og primærsanger. Noen snakket med oss imellom sangene. Definitivt en god ny måte å kontakte og komme i snakk med folk. Jeg er ikke så vandt med å spille og synge samtidig, men det gikk overraskende bra. 


    (Her spiller vi i et sykehjem for handikapede / Here we play in a nursing home for handicapped)

    Hahha, så denne erfaringen ledet til andre ideer. Kanskje banke på dører med gitar/ukulele, eller følge etter folk på gatene og improvisere sanger om dem i reneste Ylvis style, hahha. Neida? joda? ?Kanskje :)


    (Til og med i heisen spiller vi jeg er guds kjære barn / even in the elivetor we play Im a child of God)
     

    Vi har jobbet en del med medlemmene her, og jeg føler at det har fungert veldig bra. Vi har 4 nye undersøkere denne uken, som i dette området er helt vilt. Og alle 4 virker veldig interessert, og det er alltid utrolig motiverende. Til helgen har vi en dåp i Paphos. En fyr som vi underviste en del og jobbet mye med når jeg var der, så vi reiser ned til Paphos på Lørdag. Jeg gleder meg. Yes! 

    En trist nyhet denne uken. Elder Shaner blir flyttet til Thessaloniki i Hellas, . Eller rettere sagt så blir han kastet ut. Myndighetene jobber stadig imot oss, og nå fant de plutselig ut at de skal kaste ut alle amerikanske misjonærer. Det er veldig kjipt, for vi har kun tjent sammen i 2 uker, og vi har det beste forholdet. Jeg har lært utrolig mye fra ham på så kort tid. På tirsdag flyr de ham ut, og Elder Clark fra New Zealand kommer i hans sted. Jeg har hørt mye bra om ham, så det blir nok bra det og. Haha, han får bare lære seg å synge (eller så får han kjøpe seg en tamburin).

    -----

    This week has been amazing. Last Monday I bought a guitar and my companion purchased an ukulele. So we've used music during this week. I had an idea of ​​playing songs for people on the street, because contacting people on the street is not very effective. This weekend we went down to the beach where lots of people are passing by all the time. We started playing, all four of us missionaries here in Limassol. We played Viva la vida, you are my Sunshine, three little birds and so on. People loooove it. Everyone who walked by smiled, some started to dance, others stopped to listen. Some took pictures and some filmed. We played and we sang hymns and Primary songs inbetween. Some spoke with us between songs. Definitely a great new way to contact and get into a conversation with people. I'm not so used to play and sing at the same time, but it went surprisingly well.

    Hahha, so this experience led to other ideas. Maybe knocking on doors with guitar / ukulele, or follow people on the streets and improvise songs about them in real Ylvis style, hahha. No... yes or... Perhaps☺

    We have worked a bit with the members here, and I feel it goes very well. We got 4 new investigators this week, which in this area is truly amazing. And all four seems very interested, and it is always very motivating. This weekend we have a baptism in Paphos. One guy thatI taught and worked with when I was there, so we go down to Paphos on Saturday to take part in the event. I really look forward to this. Yes!

    The sad news this week is that Elder Shaner will move to Thessaloniki in Greece. Or rather he is beeing cast out. Thegoverment is constantly working against us, and now they found out that they are to throw out all American missionaries from Cypruss. It is really sucks, because we have only served together for two weeks and we have the best chemestry. I've learned a lot from him in such a short time. He will be fly out this week, and Elder Clark from New Zealand will release him. I've heard great things about him, so I guess it will be also cool to serve with him. Haha, he'll just have to learn how to sing (or perhaps he should buy a tambourine).

     





     

  • 0

     

     

    Hei.

    Her er den nye post adressen:

     

    Gortons

    (Elder Lundegård)

    4 lefkonikou 2 floor

    limassol

    cyprus 3071

     

    En travel uke. Masse erfaringer, har bare tid til å nevne noen få.

    Vi møtte med en undersøker i helgen, Satea. En rar fyr. Han har en del merkelige ideer om livet, hahha. Men fytt i grisen, han kan spille sjakk! Han er faktisk en profesjonell sjakktrener. Det tok han ikke mange sekunder etter jeg sa jeg var fra Norge før han begynte å snakke om Magnus Carlson. Han har visst truffet ham i flere anledninger. Så han inviterte meg til et sjakkspill. Det var helt sykt! Fordi jeg satt med brettet og bare ropte ut koordinatene. Og han, uten å se på brettet i det hele tatt, ropte koordinater tilbake, etter få sekunder! Og slik holdt vi på en stund. Han kunne se for seg hele brettet i hodet. Hadde jeg ikke vert der hadde jeg ikke trodd det. Helt sykt. Av og til når jeg ga ham koordinater sa han "ah, good move" og en gang "I like how you mormons think". Hahha, jeg holdt på å dø. Det var et ganske bra game faktisk, jeg var fornøyd med spillet mitt, men han slo meg til slutt. 

    Jeg hater små hissige hunder. Vi syklet på en sykkelsti og plutselig hoppet en liten kjøttklumt opp med båndet tvers over stien. Så jeg måtte bråbremse. Bak-bremsene var ikke nok, så jeg greip frem-bremsene og, og fløy over rattet. Det at underlaget så å si var sandpapir hjalp ikke akkurat for landingen. Mens jeg lå i bakken kom kjøttklumpen bort for å bite meg, men jeg bare knipset den bort. 

    Men wow, vi har hatt mange gode samtaler på gatene de siste dagene. Normalt sett er det litt stress å snakke med folk på gatene. Men vi har hatt mange skikkelige koselige samtaler. Mange interesserte, og det er alltid mye gøyere. Medlemmene her i Limassol er og dødsbra. Kjempebra folk. Andre søndag på rad nå har jeg hold 15 minutters tale, som har gått ganske bra. 

    Jeg kommer til å dø. Folk forteller om hvor varmt det blir om sommeren. Rett under 50 grader! Off.. Det er ikke bra for en nordmann som er vant med å gå i t-skjorte og shorts så lenge gradestokken måler to-sifrert, og tror at det er sommer. Men akkurat nå er det perfekt, noe og tjue grader og sol ^^ 

    -------------------------------------

     

    A really busy week. Lots of experiences. I have just time to mention a few.
    We met with an investigator this weekend. Satea. A bit loopy guy. He has some strange ideas about life, hahha. But wow, how he can play chess! He is actually a professional chess trainer. It took him only a few seconds after I said I was from Norway before he started to talk about Magnus Carlson. He have meet him several times. He invited me to play a chess game. It was totally sick! Because I sat with board and just cried out coordinates. He, without looking at the board at all, just shouted coordinates back, just after a few seconds! He knew the whole board game in his head without looking. I would not have believed it if I did not see it. Insane. Sometimes when I gave him the coordinates he said "ah, good move" and "I like how you Mormons think". Hahha, I was dying. It was a pretty good game actually, I was happy with my game, but he beat me in the end.

    I hate small irritating barking dogs. We rode our bikes and suddenly a little meat lump ran across the road just in front of me. I had to brake hard. It was not enough to use the back brakes, so I grabbed the forward-brakes, and flew over the handlebars. The fact that the ground was just like sandpaper did not help the landing. As I lay on the ground the meat lump came and tried to bite me, but I just flicked it away.

    But wow, we've had many good conversations on the streets the last couple of days. Normally it is a bit stressful to talk to people on the streets. But we have had many really interesting conversations. Many people have been interested, and it makes it so much more fun. The Members here in Limassol are so incredibly good. Awesome people. Second Sunday in a row now I have given a 15-minute speech. I feel that it did go well.

     

    I am going to die! People talk about how hot it gets in the summer. Just below 50 degrees! Ugh... It is not good for a Norwegian who is used to ware T-shirt and shorts when the thermometer measures two digits, and really thinks that now it is summer.

    Right now it's perfect, just above twenty degrees and always sunny ^^


    En tankefull nordmann



    Heller katter enn sure små kjøttere





     

  • 0

    Hei igjen! 

    Så nå fikk vi nettopp vite om transferet. Og jeg blir sent til Limassol! Jeg har allerede vert der to ganger på exchanges, det er ikke så langt borte. Så det blir spennende. Det området blir oppgradert fra 2 til 4 eldster, så det blir veldig bra. 

    I går glemte vi nøklene når vi skulle inn i leiligheten vår for kvelden. Det var et problem. Vi bor i annen etasje i en blokk. Men vi har alltid et vindu litt åpent for å ha frisk luft. Jeg klatret opp bygningen og fikk åpnet vinduet og kom meg inn. Yey! Det så sikkert spesielt ut. En fyr i full dress som klatrer opp en bygning og inn et vindu hahaha. Jaja, men det funket. 

    Vi har også hatt en del undervisninger, og det blir litt trist å forlate Paphos. Har blitt så godt kjent med medlemmene og undersøkerne. Og spesielt misjonær-ekteparet her (som er pensjonist misjonærer). Han har en p.hd i biokjemi. De gjør et utrolig bra arbeid. Med medlemmene, undersøkerne, og hjelper oss på så mange områder. Men jeg kommer sikkert tilbake.

    Min nye kompanjong heter Elder Shaner, jeg kjenner han godt fra Athen og exchanges. Amerikaner, god til å lage mad(wohoo!), profesjonell wrestler og surfer. Så gleder meg til det. Han har en gitar, og han fant nettopp en billig gitar som jeg og kan kjøpe. Det hadde vert kjempe kult, så jeg tror jeg gjør det. Så kan vi bruke det i misjonær arbeidet og ^^ Det eneste problemet med Limassol er at vi har søster misjonær sykler. Skikkelig jente sykler. Stor sykkel med stort sete, svær kurv foran og et brett bak, og en fin regnbue bjelle... Gir ikke akkurat det beste inntrykket.

    Ha ein goe uga! :D

     

    -----------------------------------------------

    Hello again! So now we just got to know about the new transfer. And I will be transfered to Limassol! I have already been there twice on splits, it's not so far away from where I´m living today. It will be exciting. The area will expand from 2 to 4 elders so I am really look forward to working with the 3 others.

    Yesterday we forgot the keys when we were going back to our apartment in the evening. That was a problem. We live in the second floor in a block. But we always have a winddow slightly open to get fresh air. I climbed the building and opened the window and manage to open the door from inside. Yey! It was probably a strange sight. A guy in a suit climbing up the wall and into a window hahaha. Well, it worked.

    We have taught some good lessons and had some progression, so it will be a bit sad to leave Paphos. I know all the members and the investigators very well. Especially the missionary couple here (who are retired ). He has a PhD- in biochemistry. They does an incredible lot of good work for the members, investigators, and they help us in so many ways. But I'll be back I hope.  My new companion is Elder Shaner, I know him well from Athens and splits we had there. He is American, a very good cook (Wohoo!), Professional wrestler and surfer. So looking forward to work with him. He has a guitar, and he just found a cheap guitar that I might buy. That would be so cool, so I think I'll go for it. Then we can use it in missionary work and perhaps in P day :) The only problem with Limassol is that we have sister missionary bikes. REAL girly bikes. Large bike with large seat, big basket in front and a tray behind, and a nice rainbow bell ... Does not give the best impression.

    Have a great week you all :D



    Se på disse sitronene som vokser på kypros!!!























  • 1

    Weey, første uke i Kypros! I Pafos

    Kompanjongen min er fra Portugal, Elder Pereira, og er dødsbra. Vi går godt overens. Han ble medlem for kun 2,5 år siden nå og er ett år inn i misjonen sin. Før det var han katolikk. Men han følte at det var noe som ikke stemte helt. Han leste i bibelen og så at det er så mye de gjør som strider imot Guds ord. Han kom i kontakt med misjonærene, hvor han ble undervist. Han syntes først det var skremmende hvordan han følte Den Hellige Ånd når han ba om det de underviste var sant. Han ville bli døpt, men familien hans sa: Hvis du blir døpt er du ikke lenger vår sønn, du kan pakke tingene dine og komme deg ut. Det han gjorde var å bli døpt uten at foreldrene visste om det. Etter en stund når foreldrene så hvordan han hadde forandret seg til det bedre, fortalte han dem, og de syntes det var greit. Uten at Elder Pereira visste om det, møtte moren misjonærene for å vite mer. Lang historie med masse mirakler underveis. Men det endte med at Elder Pereira døpte begge foreldrene sine og søsteren sin. Og de er alle aktive i kirken nå.

    Før jeg kom på misjonen har jeg alltid hatt masse migrene. Uke inn og uke ut. Men før jeg reiste sa Mina Steffensen, eller det er vel Holden nå ;) Hun sa: jeg tror du kommer til å bli så velsignet at du ikke kommer til å ha migrene lengre. Jeg hadde ikke så mye håp, siden jeg alltid har hatt migrene lurende bak i hodet hele livet. Men faktisk har jeg ikke hatt migrene en eneste gang! På over fire måneder! wow! Det har hatt to ganger der eg har vert litt tung i håvet, men absolutt ikke migrene som jeg kjenner det. Heilt sykt. Mirakler mirakler.

    Dette området er fantastisk. Vi har masse undersøkere som vi underviser hver dag. Og et eldre misjonær-ektepar som alltid er villige til å hjelpe oss. Og i går hadde vi en veldig god opplevelse. Vi underviste ei som tar har en unge med Rett-syndrome. Hun er i full jobb, mannen jobber mye borte. Leksjonen med henne var utrolig bra. Hun følte ånden så sterkt at hun begynte å gråte. Og vi vet at det er så mye vi har å tilby med evangeliet som kan hjelpe henne med utømmelige velsignelser, som hun trenger. Som alle trenger. Vi ser mirakler hver dag, og det er så utrolig godt å kunne gjøre en forskjell i andre menneskers liv gjennom Herrens arbeid. 

    Startet og eg sjakk-spill med Emil, lille brushan, der vi sender sjakk trekk en gang i uken. Så det skal bli bra å knuse ham sakte... :-)

     

    Det var alt fra denne uken!

    Eldste Lundegård

    --------

    My first week in Pafos in Cyprus. My comp. is from Portugal. Elder Pereira. He is so cool. We are getting on great. He became a member 2.5 years ago, and have been a missionary one year. He converted from Catholicism. He felt that something was not right. He read in the Bible and there was so much that did make sence. He came in contact with missionaries and he was taught. He thought at first it was scary how he felt the Spirit when he prayed if the things they taught was true. He wanted to be baptized, but his family said: If you are baptized you are no longer our son, you can pack your things and get out. However he decided to be baptized without the parents knew about it. After a while, when parents saw how he had changed for the better, he told them, and they said it was okay. Without Elder Pereira knew about it, his mother meet with the missionaries to learn more. Long story with lots of miracles along the way, ended with Elder Pereira baptizing both his parents and his sister. And they are all active in the church now.

    Before I started my mission I always had a lot of migraine. Week in and week out. But before I left on my mission, my cuisine Mina Steffensen that just came from her mission... or her name is now Mina Holden;) She said: I think you're going to be so blessed, and you not have migraine anymore. I did not have much hope, since I always had migraines lurking my whole life. But actually I have not had one single migraine attack for over four months! wow! This is amazing. Miracles do happen.

    This area I moved to is fantastic. We have lots of investigators that we teach every day. And there is an elderly missionary couple who are always willing to help us. Yesterday we had a very good experience. We taught a lady who who as a kid with Rett-syndrome. She is working full time, the husband is working far away. The lesson with her was unbelievable. She felt the spirit so strongly that she started to cry. We know that there is so much we can offer and the gospel will help her with inexhaustible blessings, as she needs. That  applies to everyone. We see miracles every day, and it's so incredibly nice to be able to make a difference in other people's lives through the Lord's work.

    I started a chess game with Emil my little brother. We send chess moves once a week. It will be fun to crush him slowly ...:-)

    That was it for this week

    Elder Lundegard





     

     

  • 0

    Mye som har skjedd denne uken! 

     

    Fusst. Jeg skal til kypros imorgen! påpåpåpå. Vi hadde et møte med misjonspresidenten forrige uke, litt uventa, meg og kompen min sammen. Så han sa det veldig enkelt, at eg e klar. Det e veldig uvanlig å ikke fullføre treningen med treneren, men at jeg har hatt den beste treneren, og nå trengs eg i Kypros og at eldste Klestrup skal få jobbe med en siste fyr før han skal hjem. Og det er sant, jeg har absolutt hatt en utrolig bra trener.  

     

    så d va jo litt overraskande, men eg tror det blir bra selv om det va litt trist at jeg ikke fikk fullføre treningen min med treneren min, Elder Klestrup. Området er Pafos, vestkysten. Det er alt jeg vet per nå, så det blir veldig spennende, og jeg gleder meg.

    Det går bedre og bedre med språket. Lærer nye ord hver dag, og prøver å bruke dem i samtaler med grekere. Nå kan det ver det blir litt vanskeligere. Fordi på Kypros snakker de Cypriot. Det regnes som gresk, men de bruker noe andre ord og lyder. Det er litt som en dialekt virker det som. Så de forstår gresk helt fint. Men grekere sliter mer med å forstå dem, haha. 

     

    Jeg kommer til å være i Pafos i 4 uker, til neste MTC gruppe kommer, så skal den nye kompanjongen min trene ham. Jeg tror nok jeg kommer til å fortsette i Kypros etter det, men et annet område. 

     

    Hadde noen gode leksjoner denne uken faktisk. Βασίλης møtte vi to ganger. En gang ute i en park, slik at skilpadden hans kunne løpe litt rundt. Legende. Og en gang hjemme i leiligheten hans. Hvor vi svarte på spørsmål han hadde, og ånden var sterkt tilstede. Vi har blitt gode venner, så håper å se ham når jeg kommer tilbake til Athen en gang. 

     

    Vi ser små mirakler hver dag. Håper alle har det bra hjemme. Neste gang blir fra Kypros! woop woop!

  • 0

    Okey så va det π-day igjen!

     

    så eg glemte å nevna at Eldste Ballard fra de 12 kom å besøkte oss, og siden me va kun 16 misjonærer var det ganske personlig! og me fekk snakkt me han ittepå ^^

     

    Hahha, funny story: så forrige uga itte e-mail skriving gjekk me te frisøren. Eg trengte det egentlig iche då men. Komanjongen min trengte det, så liga greit å gjørr det begge to. Så eg satt meg i stolen og hu damå sporte koss eg ville ha det. Eg fatta spørsmålet, men eg har iche akuratt trent på å beskriva hår på gresk før. Så eg sa kort på sidene og litt lengre på toppen. hu sa masse på gresk, eg fatta ingenting. Eg bare sa ja, eg. Hu tok fram maskinen og klippte ein stipe på siden. Dødskort! to eller tri millimeter liksom. og sporte om det va greit. hahha, joda. så det e litt løye når eg iche forstår heilt ka de seie. Trenge iche ein klipp for ein stund nå for å sei det sånn. hahaha

     

    ah fy søren, me lage god mat. Alt lage me fra bunnen av. Et stort middagsmåltid rundt klokkå 11, og et liga stort middagsmåltid i sånn 5-tiå. Me trene jo hver morning. Det jo litt begrensa ka me kan gjørr då, siden to andre misjonærer stjal benkpresseren vår... men me har någen vekter og det går mye i push-ups. 

     

    Alle misjonærene i dette området e dødskule. absolutt alle. Me hadde thanksgiving med misjonspresidentens familie. Og eg spiste til eg nesten sprakk. Og så ein stor dessert ein time senere. Πω πω πω! (på på på) det e ein ting grekerene seie mens de vifte med hånden i sirkler. Det betyr at de e overrasket, eller synes noe er veldig. Bra eller dårlig, eller bare veldig. Sykt anvendelig. Det, også ein kysselyd nesten, mens de nikke bakover med hodet. Det betyr nei. Love it

     

    Området vårt - akropolis - har iche så mange undersøkere akuratt, men me bjunne å få ein del potensielle. Me bjunne å få ein del venner i området ihvertfall, og det e jo det som får ting te å skje. Men ein syk ting som skjedde i slutten av forrige uga: okey, så eg bare seie hei te alle og smile. Så av og te blir folk nyskerrige bare av det. Så eg sa hei te ein fyr utenfor ein butikk ein kveld. Han skikkte rart på oss, så me stoppte og begynnte å snakka me han. Og han - Κώστας - var så sååå interissert i kirken vår. Han spurte om vi kunne møtes på mandag når han kom hjem fra en helgetur. Kor mange ganger i uken vi kunne møtes, og han må gå me slips, hvor kirken vår er. Eg bare whaaaat? va iche eg så sa mest i samtalen då, men eg fatta jo ka det gikk i. Han har ringt oss tri ganger etter det for å forsikra seg om at me ska møtas i kirken og undervisa han i kveld. så det blir bra. Spessielt siden kirken trenger mer "ekte" grekere i 20-25 års alderen. 

     

    Det kirkebygget me tillhøre har to grener. En gresk-talende og en engelsktalende litt senere på søndagen. Så vi går i begge. Egentlig tillhøre vi den engelske, men vi har en gresk undersøker og.

    På søndag hadde eg leksen i søndsgsskolen for medlemmene i den engelske grenen. Og eg tror deg gikk bra, for nå e eg visst søndagsskolelærer for den klassen :p 

     

    Thats it for denne ugå ;) 









  • 0

    Nå er det tilbake til arbeid. Vi hadde to dager der vi leste heile Mormons Bok sammen i misjonshjemmet. På! Det var det eneste vi gjorde de dagene, pluss vi spiste innimellom, of course. Så vi var samlet alle misjonærene fra Thessaloniki og Athen i misjonshjemmet store deler av juletiden. Misjonpresidenten og familien er fantastiske folk og det er alltid kjekt å være sammen med dem . 



    På nyttårsaften begynte det å snø! Det hadde jeg ikke trodd dagen før. Temperaturen e veldig varierende her. Gikk fra 17 grader ned til rundt null på en dag eller to. Jeg håpet på litt snø. Ikke nødvendigvis mye, bare nok til å lage noen snøballer. 

     

    Så den siste uken har vært litt spesiell, men det skal bli godt å komme inn i rutinene igjen. Gresken min blir bedre og bedre. Forrige søndag hadde vi en lekse med en undersøker, og jeg følte jeg kunne bidra en del på en forståelig måte. 

  • 1

    Velkommen til blogg.no! :)



    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Elder_Lundegård

    Jeg heter Jørgen Lundegård er 19 år og er kalt til å tjene en LDS misjon i Hellas. Så her kommer jeg til å skrive og poste bilder fra min misjon i Hellas Athen Misjon Sept. 2015 - Sept. 2017. Send meg gjerne en e-mail. Så lover jeg å svare iløpet av ei uke :) jlundegard@myldsmail.net

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde